Mange synes det kan være overveldende med én baby, og sender varme tanker til de som få to samtidig. Geir Ove og Espen er begge trillingpappaer – og har tatt utfordringen på strak arm.

Sist oppdatert: 7. september 2012

Geir Ove Drevland og Britt Marie Dreierbakken fikk en stor overraskelse da de kom på ultralyd i uke 12. For i magen var det ikke bare én liten baby, men to.

– Og siden det ikke er ekspertkompetanse på ultralyd på vårt hjemsted, fikk Britt Marie time for ultralyd i Mo i Rana i uke 18. Hun dro sammen med moren min, og jeg lå hjemme syk med lungebetennelse og uten stemme, forteller Geir Ove.

Les mer: 10 kjappe: ultralyd

Målløs
Siden han ikke kunne prate, var avtalen at Britt Marie skulle sende en melding så snart hun var ferdig.
– Men det gikk både fire og fem timer uten at jeg hørte noe, og jeg begynte virkelig å bli bekymret. Da kom en telefon – selv om de visste at jeg ikke kunne snakke. Britt Marie ville ikke sende beskjeden på SMS, hun måtte fortelle det selv. Det var ikke bare i to i magen, men tre! Den tredje babyen lå gjemt bak en av de to andre. Om jeg ikke var målløs fra før, ble jeg det i alle fall nå, forteller Geir Ove.

Paret hadde akkurat begynt å komme seg over sjokket over å bli tvillingforeldre. Nå måtte de omstille seg en gang til. Tre babyer på en gang – på naturlig vis.
– Vi manglet liksom ett sett med hender, bilene våre var for små og ikke hadde vi trillingvogn heller, smiler Geir Ove.

Les mer: To eller flere. Tvillinger, eller kanskje trillinger!

Tredobbel lykke for de nybakte foreldrene. Geir Ove holder Nikolai, mens Britt Marie har Thea (t.v.) og Malin i armene sine.

Problemfritt svangerskap
Men svangerskapet gikk bra. Bortsett fra bekkenløsning de siste to-tre ukene hadde Britt Marie få plager, og paret fikk tett oppfølging underveis.  26. juni kom en gutt og to jenter til verden på keiserlig vis. Thea kom først, hun var 1810 gram og 44 centimeter. Så fulgte Malin på 1935 gram og 45 centimeter, og til slutt kom Nikolai på 2300 gram og 47 centimeter.
– Alle var utrolig imponert over Britt Marie. Barna ble født i uke 34, noe som er to uker senere enn normalt for trillingfødsler, forteller Geir Ove.

17. juli kunne paret ta med seg sine tre små hjem til rekkehuset i Mosjøen.
– Vi var egentlig veldig glade for at vi ikke hadde barn fra før, for da visste vi ikke hva vi gikk til. Jeg tror at dette også gjorde oss mer rolige under svangerskapet. Vi har begge to søsken med barn, så vi hadde litt erfaring med bæring, mating og bytting av bleier. Men vi hadde jo ikke trening med så små, sier Geir Ove.

Les mer: Å være foreldre


Fem års erfaring
Artist og skuespiller Espen Hana fra Stavanger vet alt om hvordan verden har blitt snudd på hodet for Geir Ove og Britt Marie. 13. august 2007 fikk han og kona Inger trillingguttene Billy, Juel og Jo.
– Siden det var prøverør, var vi forberedt på at det kunne bli tvillinger. Vi fikk satt inn to egg, men så delte det ene egget seg – og ble til enegga tvillinger, forteller Espen.

Heller ikke Espen og kona visste med en gang at det var flere i magen.
– En stund etter at Inger ble gravid, begynte hun å blø. Vi trodde alt var over, men ultralyden viste at alt så fint ut. BEGGE hjertene banket, var beskjeden, forteller Espen. Ja, så var det tvillinger.

Men neste gang de var på ultralyd, kommenterte Espen at han vitterlig syntes han kunne se tre.
– Da det ble bekreftet, lo vi nesten. Jeg tror like godt de kunne ha sagt fem, smiler Espen.

Les mer: Skal vi ha barn nummer tre?

Espen Hana og kona Inger ble for fem år siden foreldre til Billy, Jo og Juel.

– Én ville vært latterlig lett
Paret var veldig glade for at de ikke var førstegangsfødende. Med to gutter på fem og 11 år i familien fra før, hadde de mange nyttige erfaringer med seg inn i den nye tilværelsen.

– Trillingene er nå fem år. Hvordan synes du det har gått?
– Det har selvfølgelig vært travelt, men ikke så travelt som en skulle tro. Vi er blitt veldig gode på logistikk, så for oss hadde det nå vært latterlig enkelt å få bare én baby. Men det er klart at det har vært mye jobb. Og i starten hadde vi ofte en «oh my god-følelse». Det har gitt seg litt etter hvert som guttene har blitt eldre. Nå er det slutt på bleier, de skjønner at det ikke er greit å springe rett ut i veien og vi kan snakke mer med dem, sier Espen.

– Hvilke råd kan du gi de som nettopp har blitt trillingforeldre?
– For det første er det greit å legge alt det praktiske til rette. Ha nok med bleier, våtservietter, rene klær og flasker. Det kan også være greit med en bil som har plass til tre seter og trillingvogn. For oss er det også viktig å ha et nettverk som fungerer, sier Espen.

Les mer: Barseltid

En liten sensasjon
Sammen med kona åpnet Espen dørene hjemme, og sørget for at det var kjekt for andre å komme på besøk. Og besøk har det blitt masse av. Mange har støttet familien, og de er nesten en liten sensasjon.
– Mange synes det er spektakulært å kjenne oss, og synes det er kjekt å være med og ta del i livene våre. Det har også vært til god hjelp for oss. I tillegg fikk vi også god hjelp av kommunen det første året. Fem timer hver dag hadde vi hjemmehjelp, forteller Espen.

Fem-seks personer byttet på å hjelpe til hos familien Hana. Inger og Espen valgte å ha to og en halv time om morgenen, og to og en halv time om kvelden. Timene de kunne hatt i løpet av helgen sparte de opp, slik at de hadde nattevakt én gang i uken. Dermed visste de at de i alle fall kunne sove og slappe av én natt i uken.

– Tenkte dere noen gang at det var dumt å være avhengig av hjelp fra andre?
– Ikke i det hele tatt. For oss var det bare å si tusen takk. Får du tre på en gang kan du bare glemme at du skal klare alt selv. Du trenger hjelpen! Og flere av de som hjalp oss i starten er fremdeles nære venner av familien. Vi skal snart være gudmor og gudfar for barnet til en av damene som hjalp oss, smiler Espen.

Les mer: Tobarnsmoren Camilla ble gravid med trillinger

Trillingene i Mosjøen: Malin (hjertebody), Nikolai (body med grønne striper) og Thea  (body med rosa striper).

Prøver å lage rutiner
I Mosjøen har trillingene i skrivende stund rukket å bli akkurat ti uker. Geir Ove og Britt Marie prøver å lage gode rutiner helt fra starten.
– Det tar cirka en halv time å mate ett barn, men vi prøver å få til å mate alle på likt. Vi har mikrobølgesterilisator til flaskene, og prøver hele tiden å ligge i forkant til neste måltid. I kjøleskapet har vi en lufttett beholder som rommer 1,6 liter Nan. Herfra heller vi over i flasker, og jeg har funnet ut at vi akkurat rekker å skifte ei bleie før flasken har blitt passelig varm i vannbad, smiler Geir Ove.

Babyene skal ha mat hver tredje time om dagen, og om natten kan det nå gjerne gå fem til sju timer før de trenger ny mating.
– Men alle sover kanskje ikke helt på samme tid. Klokken ti om kvelden er det full rulle i huset med et veldig leven. Men vi gir dem mat og bærer dem inn på soverommet, som vi har nokså mørkt. Etter å ha knirket litt i 10-15 minutter sovner de, forteller han.

De nybakte trillingforeldrene prøver å være nokså harde helt fra starten. Skriker barna litt, men de er mette og alt ellers er i orden, får de heller lage litt lyd.
– Nattestid er sovetid - ikke kosetid. Så vi prøver å skille natt og dag. Kos får de masse av på dagtid, sier han.

Les mer: 10 kjappe om leggerutiner

Nøkkelen er nok søvn
Det er mye jobb. Og langt mer logistikk enn de hadde sett for seg. Geir Ove og Britt Marie har merket at tilstrekkelig søvn er nøkkelen for at alt skal gå mest mulig smertefritt. Nå er de glade for at kommunen også vil hjelpe familien.
– Det er 70 år siden det sist ble født trillinger i vår kommune, så det var ikke rutiner på dette. Men de har vært veldig positive og behjelpelige. Vi skal få 15 timer med hjelp fra hjemmesykepleien hver uke, i tillegg til at Britt Marie får tre timer i uken til egentid. Da kan hun med noen dagers varsel si fra om hun vil på trening eller et kafébesøk med venninner, sier Geir Ove.

Selv skal han denne uken tilbake i full jobb, så Britt Marie må snart klare seg alene med de tre små.
– Men vi har valgt å ta imot hjelpen fra kommunen på dagtid, slik at hun kan få hjelp med mating og bading. Så kan jeg bistå når jeg kommer hjem igjen, sier Geir Ove.

Les mer om hva som skjer når vi blir foreldre

Takknemlige

Men selv om det er travelt, er Geir Ove og Britt Marie veldig takknemlige.
– Vi har fått tre friske unger, takk og pris. Og de er relativt rolige, og har ikke kolikk. Og når de er gode og mette, hører vi stort sett bare pludrelyder. Da er det 100 prosent fantastisk. Det er nesten så en blir forelsket i sine egne barn. Når alle tre griner på én gang er det ikke fullt så idyllisk, og vi kan bli både slitne og frustrerte. Men vi vet om mange som sliter med å få barn, og så får vi tre på én gang. Vi skal tenke litt sånn også, at det er en gave vi har fått, sier trillingpappaen.

Espen sammen med trillingene Billy, Juel og Jo, som i dag er fem år.

Mye kjærlighet
Espen Hana har nok å henge fingrene i som pappa til fem gutter. Å ha et støvfritt hus er ikke engang en ambisjon. Familiens to vaskemaskiner står på mer eller mindre konstant, og støynivået i hjemmet er rimelig høyt. Espen antar det kan komme av at det er en kamp om oppmerksomheten.

– Det skal noe til å komme til orde. Og er det noe det skorter på, så er det å ha tid til hver enkelt. Vi prøver så godt vi kan, men døgnet har ikke alltid nok timer. Vi har nok konstant en litt dårlig samvittighet, men de lider ingen nød. Vi har et hjem med mye kjærlighet, og da tåler vi mye. Men med tre gutter som er like gamle har de også mye glede i hverandre. Etter at de ble to-tre år fant de også ut at de kunne leke sammen, sier Espen.

Siden han er mann, og alle barna gutter, tror han også han har fått en veldig tydelig foreldrerolle.
– Det er jo alltid spesielt for mødrene som har født dem, men jeg har bidratt mye. Forholdet mellom meg og Inger har også blitt styrket, fordi vi må samhandle. Ofte har det jo vært som å gå inn i en krigssone, flirer Espen.
– Med så mye praktisk og logistikk har det ikke vært våre mest romantiske år, men vi har fått så masse annet fantastisk, sier han.

Les mer: Kjærestetips for nybakte foreldre

Privilegert pappa
Også Geir Ove mener at rollen som trillingpappa gjør ham privilegert.
– Fedre havner ofte mer på sidelinjen fordi det er et så tett bånd mellom mor og baby. Særlig hvis hun ammer. Men siden vi har tre babyer, slipper Britt Marie meg mer til. Hun er avhengig av min hjelp, og jeg føler meg veldig inkludert. Jeg får også tilbakemeldinger på at jeg er flink. Det hadde kanskje ikke vært på samme måte om det bare var én, sier trillingpappaen.

Fornøyd, litt stresset – men mest av alt rik.


Les mer: Alt om graviditeten

Les mer: Alt om fødselen

Les mer: Alt om babyen

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelNår kan barnet sitte?
Neste artikkel«Du fortjener tid for deg selv»
DEL