Tre generasjoner med Spedbarnsboken: – Boken er like viktig i dag

Et historisk tilbakeblikk med Spedbarnsbøker

Vi i Babyverden har med oss noen spesielle utgaver av Spedbarnsboken hjem til Kitt der Tala og Alia er på besøk. Viktigst for Tala er jo jubilemsutgaven med hennes egen datter på coveret, men det er også andre som betyr litt ekstra for henne. Blant annet 2025-utgaven. For selv om Tala har brukt Spedbarnsboken til datteren, har det fra hjemstedet i England vært digitalt på Babyverden, ikke i bokform.

– Å helledussen! Så koselig, sier Tala.

For mange tar godt vare på sine utgaver av Spedbarnsboken og har dem i bokhyllen hjemme som en del av minnene.

Neste bok ut er 1992-utgaven. Det er boken som ble gitt ut året Tala ble født. Da bodde hun også i England, med foreldrene sine og storebror Mateen.

– Wow! Utrolig! Den så veldig annerledes ut. Veldig representativ for sin tid. Det er en legacy. Jeg kjenner jeg blir ganske rørt, sier Tala.

Neste bok ut er langt tilbake i tid, Spedbarnsbokens sjette utgave. På forsiden er Talas mormor, morfar og to onkler.

– Se på de to småtrollene, sier hun og ler av hvor søte tvillingonklene hennes var på bildet.

– Og se hvor unge mormor og morfar var!

– Vet du historien bak det forsidebildet? spør Kitt Tala. Hun rister på hodet.

– Far ringte til mor på formiddagen og sa «Åse, du må ta med tvillingene og komme på kontoret, vi skal ha foto-opptak til coveret av Spedbarnsboken.» Han hadde vært hos frisøren og fått permanent, så han hadde ikke hatt tid til å ringe tidligere. Mor hadde ikke tid til å vaske håret engang, men måtte stille med fett hår i en hale og kle ungene likt, mens han satt der nyfrisert, forteller Kitt.

Det blir litt latter og kommentarer på at både Åse og Sigurd har på seg gule topper.

– Fett hår og likevel så nydelig. Hun var noe for seg selv, sier Tala om sin mormor.

Siste utgave ut er den aller første utgaven av Spedbarnsboken. Tala tar imot den med store øyne.

– Denne var til ære av din fødsel? spør hun moren sin.

Kitt forklarer at prosessen begynte da hun ble født i 1964, men at det tok et par år før boken var en realitet.

– Men det var da du ble født at de oppdaget at de trengte dette, da, sier Tala.

– Ja, det var akkurat det som var utgangspunktet, sier Kitt.

Så ler begge to av et stort bilde i boken av Kitt med øyne som går i kryss.

– Jeg hadde strabisme – skjeling. Far mente det var noe alle burde få informasjon om selv om det er en liten prosentdel av barn som er født med strabisme. På ett tidspunkt var det kapittelet det lengste i boken, med åtte sider. Han fikk tilbakemeldinger om at det kanskje ikke var så interessant for alle, og kapittelet ble kortere. I dag er det to sider om synet og øynene i Spedbarnsboken, sier Kitt.

Med historien til Spedbarnsboken i hendene til datteren reflekterer Kitt over dens betydning.

– Spedbarnsboken har jo påvirket så mange generasjoner av liv. Det er ganske fantastisk, sier hun.

Ammeråd før og nå – har vi glemt hvor viktig og fint det kan være?

Da Kitt selv ble voksen, var det naturlig for henne å jobbe i familiebedriften. Hun overtok rollen som redaktør for Spedbarnsboken, og det var særlig to kapitler som var viktige for henne. Det ene var om samspill mellom foreldre og barn, og det andre var om amming.

– Ammekapittelet var revolusjonerende. At barn bare skulle ha morsmelk i seks måneder var noe som Spedbarnsboken var med på å styrke ved å gi motivasjon til foreldrene. Kapittelet har hele tiden vært så godt skrevet av gode fagfolk, sier Kitt.

Tala mener at kapittelet fortsatt er blant de viktigste i boken.

– Jeg opplever at det er ganske akseptert blant mine jevnaldrende at det er veldig viktig å amme hvis man kan. Men at det skal være akseptert og at du skal føle deg komfortabel, at det å amme skal være en naturlig del av det å være mor, forstår jeg er ganske nytt i noen kretser – jeg bor jo i London. Det er godt å vite at det er en sterk kultur bak amming, og det er ganske flott å oppleve støtte når man ammer, sier Tala.

I en årrekke var Norge et foregangsland for amming. Nå er tallene ifølge eksperter urovekkende lave. Har ammepresset skylden? Eller press om å innføre fast føde tidligere?

– Ja, det er mye press, og mange synes det er vanskelig å amme. Men samtidig viser jo vitenskapen at amming er viktig. Det har vært veldig viktig for meg å amme Alia, men jeg vet at ikke alle får det til. Nå føler jeg litt at man enten ammer i to år slik WHO anbefaler, eller så ammer man lite eller ingenting. Jeg vet at mange sliter med dårlig samvittighet fordi de ikke får det til, så jeg sier ikke så mye om alle fordelene ved amming når jeg er sammen med andre nybakte mødre, sier Tala.

Hun ble selv ammet, og har hatt et tydelig ønske om å amme Alia. Da datteren ble født i England i 2025, kom mormor Kitt over og bodde hos dem de første to månedene. Med hennes støtte, og hjelp fra jordmødre og annet helsepersonell, fant Tala riktig ammeteknikk. Hun vet at ikke alle har den samme tilgangen til støtte og hjelp.

– Det er rart at mange slutter å fullamme tidligere nå enn før. Det er jo de første tre til seks ukene som er den store bøygen å komme seg gjennom, siden man kan få såre bryster og skal få ammeteknikken på plass. Når ammingen er etablert er det jo så mye enklere enn å gi flaske. Melken er alltid tilgjengelig, den er passe temperert og så praktisk. Det er jo så mye mer styr å gi flaske, sier Kitt.

Tala synes også det er viktig å få fram hvor koselig det kan være å amme.

– Nå som Alia er nesten 10 måneder gammel er det noe som skjer hele tiden. Den eneste gangen hun ligger stille inntil meg og koser er når vi ammer på natten. Amming er kommunikasjon, både mellom oss to når hun dier, men også i det at melken min tilpasser seg hennes behov. Det er ganske fint å tenke på, sier Tala.

Hun har valgt å være hjemme med Alia lenger enn det som er vanlig i England, og også lenger enn det mange mødre i Norge gjør nå som permisjonen er tredelt.

– Jeg hører jo fra andre nybakte mødre at det ikke er så lett å opprettholde melkeproduksjonen når man er tilbake i jobb. Ikke alle arbeidsplasser har et naturlig sted å pumpe i fred, eller et egnet lagringssted for utpumpet melk. Skal man liksom ha melken sin stående i et felleskjøleskap? Hva om sjefen låner litt melk til kaffen sin, liksom, sier Tala.

Les også:

Toppnavnene de siste 60 årene

I en digital verden – trenger man fortsatt en bok?

Det snakkes varmt om papirløst samfunn der alt er digitalt og lett tilgjengelig fra mobiltelefonen. Mange steder er alt digitalt – også instruksjonene for babyens første bad, som kan lastes ned på mobilen via en qr-kode. Er dette noe foreldrene selv ønsker? Tala er tydelig i sin mening.

– Det er flere fordeler ved å ha en fysisk bok. Jeg tror pendelen er i ferd med å svinge i motsatt retning. Det merker jeg i min barselgruppe. Vi er mer opptatt av å ha noe fysisk i hendene. Også for å være gode forbilder for barna våre. Det jeg gjør vil også barnet mitt gjøre. Hvis jeg tenker at det er viktig at hun er interessert i bøker, er det viktigste jeg kan gjøre å lese i en bok selv. Hun hermer etter meg, sier Tala.

Kitt mener også at det er lettere å få et overblikk i en bok enn digitalt. Og sier at det er enklere å dele noe fra en bok enn noe man har funnet fram til på mobilen.

– Det gjelder jo både med partneren, men også mellom generasjoner. Vi kan se gjennom boken sammen og snakke om det som står der, sier hun.

En annen fordel med Spedbarnsboken som bok mener Tala nettopp er dens begrensninger. Boken er på 210 sider. Hverken mer eller mindre.

– Den er ikke overveldende. Informasjonen er kort og konsis. Ofte finner man gode artikler på nett med gode råd, men uten dette overblikket. Fordelen med en bok er at man får vite det viktigste om de mest sentrale tingene, og så kan man gå videre digitalt for å dykke dypere inn i temaer man er opptatt av. Ofte får man ikke det helhetlige perspektivet først på nett, sier Tala.

Kitt trekker fram ordet kuratert, og sier at Spedbarnsboken er skikkelig godt kuratert.

– Ikke bare har man valgt ut gode eksperter, men man setter dem i dialog med hverandre og har både en medisinsk redaktør og en journalistisk redaktør som gjør at kapitlene er i overenstemmelse med hverandre. Det finner man ofte ikke når ulike eksperter kommer til orde, og det er en av styrkene ved at Spedbarnsboken er en bok, sier Kitt.

Tala trekker også fram en problemstilling som mange synes er vanskelig å forholde seg til nå – fremveksten av kunstig intelligens (KI) og hvordan den påvirker måten vi mottar informasjon på.

– Nå er det jo ikke lenger sånn at vi leser artikler som kommer opp når vi søker på ting, men får en oppsummering laget av KI. Det er jo ikke en gang sikkert at det som står der er sant. Det er en av fordelene med Spedbarnsboken – det er informasjon jeg kan stole på, sier hun.

Kitt mener Spedbarnsboken må holde et særlig høyt nivå på innholdet.

– For at boken skal distribueres via helsevesenet må den ha en høy standard. Boken hadde ikke kunne vært delt ut på denne måten i 60 år hvis ikke den hadde høy kvalitet. Den er trygg og du kan stole på rådene som er der, sier Kitt.

Tala holder opp den nyeste utgaven av Spedbarnsboken.

– Og så er den vakker, sier hun.

Kitt smiler. At Spedbarnsboken med lille Alia på coveret er flott å se på er de skjønt enige om.

Tonen i boken er viktig

Spedbarnsboken og Babyverden er deler av Sandviks AS. Firmaets visjon er «enriching young minds». Noen god norsk oversettelse har vi ikke, men grunnlaget er å berike familien med gode produkter helt fra starten av. På Babyverden begynner god informasjon allerede før babyen er unnfanget, med Spedbarnsboken når barnet er født. Poenget er å styrke og trygge familien for å gi barnet et best mulig utgangspunkt. Det mener Tala kommer gjennom i tonen.

– Tonen er så nyansert og gjenkjennelig. Det virker som om rådene kommer fra en mor, en tante – en jeg stoler på. Du vet at det kommer fra eksperter og at grunnlaget er vitenskap, men presentert på en vennlig og tilgjengelig måte. Ta for eksempel dette med søvn – det er jo nesten blitt en industri nå fordi det er så vanskelig. Men i Spedbarnsboken forklares det enkelt og gir råd man kan prøve ut. Det har vært så hjelpsomt, så der skal dere ha en takk. Det har vært en viktig støtte for meg som en ny mor, sier Tala.

Kitt mener mye av Spedbarnsbokens styrke er mangelen på pekefinger.

– Den er veldig oppbyggende om foreldrerollen. Spedbarnsboken har tro på foreldres kompetanse og ønske om å gjøre det beste for barnet, sier Kitt.

Både hun og Tala snakker om hvor viktig det er å forstå rådene som gis, sånn at man vil strekke seg langt for å gjøre det beste for barnet.

– Og når man får respons fra barnet på at man gjør er riktig, blir det en forsterkende sirkel, legger Kitt til.

Spedbarnsboken tar på seg et samfunnsoppdrag

Barn kommer, som kjent, ikke med en bruksanvisning. Men det var i bunn og grunn det som var tanken bak Spedbarnsboken.

– Boken har overlevd i 60 år med medgang og motgang, og har alltid vært aktuell, og jeg tror den vil fortsette å være det langt inn i framtiden. Behovet for god, oppdatert og konsis informasjon er jo et primærbehov. Det kan jeg ikke se for meg at vil forsvinne noen gang, sier Kitt.

Hun mener at boken er særlig nyttig for førstegangsforeldre, men råder likevel flergangsforeldre til å plukke den med seg fra fødestedet eller helsestasjonen.

– Vitenskapen endrer seg, og rådene blir oppdatert. Barna er dessuten ulike, så det som fungerte for ett barn, trenger ikke å være de riktige for nummer to, tre eller videre i søskenflokken, sier hun.

At boken er gratis til alle foreldre har også alltid vært viktig.

– Det er ikke en fillebrosjyre, men en ordentlig bok av høy kvalitet. Begge deler har vært viktig for hvor stor betydning den har hatt – og hvor mange familier den har påvirket, sier Kitt.

Sandviks AS tjener ikke penger på boken. Annonser er med på å dekke utgifter til trykking og distribusjon.

– I starten da boken først ble gitt ut var annonseinntektene lave, så min far la inn en tekst om at denne boken får du gratis, men den har kostet en del. Hvis du vil være med å bidra slik at alle kan få den gratis, kan du sende inn en sjekk og bidra til trykking og distribusjon. Mange gjorde faktisk det, sier Kitt.

Tala mener at foreldre i dag også trolig kunne ha støttet opp om boken på den måten.

– Hva er viktigere enn å skape en god start på det å være forelder, avslutter Tala.