Boken som ble hele Norges bruksanvisning på babyer
Kitt Sandvik sammen med datteren Tala Ram-Rainsford og barnebarnet Alia, som er på coveret av jubileumsutgaven av Spedbarnsboken. Foto: Janet Molde Hollund
Da Sigurd Sandvik ble pappa for første gang i 1964, hadde han aldri holdt en baby før. Det var heller ikke enkelt å få tak i god og lettfattelig informasjon til nye foreldre. Da kom ideen som ble til Spedbarnsboken. Nå feirer boken 60-årsjubileum.
Veldig mye kommer med en bruksanvisning. Men ikke et nyfødt barn. Dette kjente Sigurd Sandvik på da han helt i starten av 20-årene fikk lille Kitt i armene sine. Det burde jo være en bok som kunne gi basisinformasjon om hvordan man skulle behandle et lite barn.
Ville dekke informasjonshull
Sigurd forsto at han ikke var den eneste i vennekretsen som kjente behovet for mer kunnskap.
– Det var bare doktor Spock på markedet den gangen, og far var ikke så veldig glad i Spock. Så han tenkte at her var det et hull, og dette ville han gjøre noe med, forteller Kitt Sandvik.
For de som lurer på hvem doktor Spock var, så viser et raskt google-søk at det var den amerikanske barnelegen Benjamin Spock. Han ble kjent da han ga ut boken «Common Sense Book of Baby Care» i 1946. I 1952 kom den første utgivelsen av boken på norsk – «Barnet. Sunn fornuft i barnestell og oppdragelse.»
Lytt til podcast om hvordan Spedbarnsboken ble til:
Fikk hjelp av overlege
Sigurd ønsket altså å samle informasjon til norske foreldre. En viktig kontakt ble overlege Eyvinn Tveterås, som jobbet ved barneavdelingen på Stavanger sjukehus. Lille Kitt skjelte, og doktor Tveterås var med og diagnostiserte henne med strabisme. Sigurd luftet ideen om Spebarnsboken for ham.
– Han var positiv. Doktor Tveterås hadde også noen kontakter, og de fikk med seg flere fagfolk til å skrive. Fars idé var å lage en bok med informasjon om alle mulige slags tema som var relevante for småbarnsforeldre, forteller Kitt.
Distribusjon via sykehusene
Et viktig spørsmål var også hvordan han skulle få distribuert boken, slik at den kunne nå alle nybakte foreldre.
– Da kom ideen om at boken kunne deles ut på sykehusene. På den måten ville alle kunne få tak i den. Han så for seg at når mor nettopp hadde født, ble barnet sendt til barneavdelingen. Og når babyen så ble trillet tilbake til mor i den lille sengen sin, var Spedbarnsboken oppi, smiler Kitt.
Ideen ble virkelighet
I 1966 kom den aller første utgaven av Spebarnsboken ut på forlaget A/S Spesiallitteratur. Doktor Tveterås ble Spebarnsbokens hovedredaktør, og også fem andre fagfolk medvirket som forfattere.
Første utgave av Spebarnsboken. De første tiårene ble navnet skrevet uten bokstaven "d", men ble etter hvert korrigert til Spedbarnsboken.
I forordet står det:
Kjære foreldre!
Forlaget har søkt å legge Spebarnsboken opp til å være en håndbok som gir råd og veiledning for barnets første leveår. Den tar ikke alene med barnets stell og ernæring og kroppslige utvikling, men det er også lagt stor vekt på barnets psykiske utvikling som er så viktig allerede i spebarnalderen.
Samtlige kapitler er skrevet av anerkjente og dyktige spesialister på sine områder.Boken er skrevet spesielt for norske forhold, og det er årelang erfaring som ligger til grunn for teksten. Forlaget har søkt å gi stoffet så god bredde som mulig.
Forordet avslutter med å si:
Vi er også takknemlige for å høre lesernes mening, slik at vi til 2. utgave av Spebarnsboken har en enda bredere vurdering for stoffvalget.
Fremdeles behov for boken
Boken ble veldig godt mottatt. Året etter ble andre utgave utgitt, og siden har det blitt delt ut over 1 million bøker til flere generasjoner av nybakte foreldre. Hvert år blir innholdet gjennomgått og oppdatert av forfatterne, og i tillegg går Babyverdens redaktør og en fagansvarlig hovedredaktør gjennom alt for å sikre helheten i boken.
At vi i 2026 står med utgave nummer 60 av Spedbarnsboken i hendene, viser at behovet for informasjon fremdeles er til stede.
– Jeg tror nok far visste den gangen at det var en god idé. Det var bra for foreldre å få informasjon, samtidig som det var en forretningsidé for ham. Men at det skulle bli til noe som ble værende så lenge, og som skulle bli verdsatt av så mange, tror jeg ikke han hadde sett for seg. Jeg tror han hadde vært veldig stolt, sier Kitt.
Sigurd Sandvik gikk bort i 2022, 81 år gammel.
Sigurd Sandvik sammen med kona Åse, døtrene Kitt (t.v.) og Nina og tvillingsønnene Marius og Mikkel.
Startet helt i det små
I starten var de bare to som jobbet i AS Spesiallitteratur, som senere ble Sandviks.– De trykket opp tusenvis av bøker, og sto selv for distribusjonen. Bøkene hentet de i Posten, lesset kassevis inn i en gammel Volkswagen, pakket om og sendt til sykehusene, forteller Kitt.
Ville at boken skulle være gratis
Finansieringen var også et spørsmål. Målet var at bøkene skulle gis ut gratis, men det kostet jo å produsere og distribuere dem. For å få noen inntekter, tok de inn annonser for relevante produkter som foreldre kunne ha bruk for i småbarnsperioden.
– Men annonsene alene var ikke nok til å dekke faktiske utgifter. Far la derfor en kupong inn i boken, hvor han ba leserne om bidrag. Han sa til foreldrene at «Denne boken får du gratis, med litt hjelp av relevante annonser. Men hvis du liker innholdet, og synes denne boken er bra, er du fri til å bidra ved å sende en sjekk til oss.» Og det kom faktisk inn ganske mange sjekker, ler Kitt.
Fortsatt gratisprinsippet som gjelder
I 2026 er det fremdeles et mål at boken ikke skal koste noe for foreldrene. Spedbarnsboken er tilgjengelig på de fleste fødestedene i Norge, og den deles også ut ved en del helsestasjoner og noen svangerskapspoliklinikker. I tillegg brukes boken flere steder på fødselsforberedende kurs, og mange foreldre bestiller boken hjem allerede før fødselen, fordi de vil lese seg opp på barnets første år på forhånd.
Eget kapittel til datteren
Da den første boken kom ut i 1966, var det altså seks fagfolk som skrev innholdet. Det handlet blant annet om vekst, utvikling, ernæring, lek, samspill med barnet og hvordan babyen skulle stelles.
– I tillegg var far opptatt av strabisme, altså skjeling. Og det var jo bare fordi jeg skjelte. Hele åtte sider var viet dette temaet, for det måtte jo være superinteressant for alle foreldre, ler Kitt.
Kitt ble operert for skjeling som toåring. Bilder av henne før og etter operasjonen kom med i Spedbarnsboken.
Begrunnelsen for kapittelet ble også beskrevet i forordet:Det er sjelden å finne et kapittel om «Skjeling» i en spebarnsbok. Men når man vet at opp til 4 % skjeler eller har skjelt, og på bakgrunn av vår tids behov for sansene har vi funnet det riktig å omtale inngående.
– Etter hvert forsvant jo hele kapittelet. Hvem som våget å ta opp med far at det kanskje ikke var det mest relevante kapittelet i Spedbarnsboken, vet ikke jeg, sier hun.
Fra seks til 34 eksperter
I jubileumsutgaven av Spedbarnsboken er det 34 kapitler med bidrag fra 34 fageksperter. Noen forfattere har vært med i mange år, men også her skjer det – av naturlige årsaker – utskiftninger. Mange ser på det som en ære å få bidra med viktig informasjon til nye foreldre.
Spedbarnsboken har satt dagsorden– Spedbarnsboken har hele tiden hatt dyktige spesialister i forfatterpanelet, sier Kitt.
Hun, som var utgangspunktet for hele ideen om Spedbarnsboken, var i mange år også redaktør for boken. Kitt mener Spedbarnsboken har bidratt positivt for barns oppvekst og levekår.– Det viktigste tror jeg må være ammekapittelet vårt. Det var revolusjonerende, helt fra begynnelsen. At barn skulle ha bare morsmelk fram til de var seks måneder gamle, er noe Spedbarnsboken har vært pådriver for og forsøkt å motivere mødre til, sier hun.
Oldebarnet til Sigurd forsiden av 60-årsutgaven
Legger du alle utgavene av Spedbarnsboken oppå hverandre, vil du se at formatet har vært likt i alle de 60 årene. Men forsidene vitner om skiftende stiler og design gjennom flere tiår. De siste årene har babyportretter prydet fronten på boken. Ofte har babyene hatt en form for tilknytning til Sandviks, enten som barn av familien, ansatte eller venner av ansatte.
Sigurd Sandviks oldebarn Alia pryder forsiden på bok nummer 60.
På forsiden av jubileumsutgaven er Alia, som er oldebarnet til Sigurd Sandvik. Hun er også Kitts første barnebarn.– Det var ganske stort da vi fant ut at Alia kunne pryde forsiden den 60. utgaven, sier Kitt.Dermed fortsetter de tette båndene og forholdet familien har til Spedbarnsboken, selv om Sandviks AS i 2022 ble solgt ut av familien og til svenske AcadeMedia.
– Sandviks og Spedbarnsboken har alltid vært en viktig del av meg. Og jeg tror det vil være behov for Spedbarnsboken også i årene framover. Behovet nybakte foreldre har for informasjon er et primærbehov, og jeg kan ikke skjønne at det skal forsvinne. Det kommer jo nye foreldre til hele tiden, avslutter Kitt.
