Barnets arvelige betingelser setter rammer for utviklingen, men mennesket blir i stor grad også påvirket av miljøet og læring.

Her skal vi konsentrere oss om barnets psyki­ske og fysiske utvikling. Hos spedbarn er det store normale variasjoner innenfor begge disse områdene. Med andre ord, barnet finner sin egen utviklingskurve. Noen lærer kanskje lett bevegelsesferdigheter, men trenger litt mer tid i forhold til andre utviklingsområder, som språk. Generelt kan vi si at utviklingen i det første leveåret går fortere enn i noen annen periode i livet.

Lengde- og vektutvikling

Kroppens vekstutvikling følger et bestemt mønster. I de første leveårene øker veksten kraftig, deretter følger en periode med mer moderat vekst inntil det er en ny vekstspurt ved starten av puberteten. Dette gjelder både muskler og skjelett samt en del indre organer.

Barn som virker fornøyde, har over tid gjerne en jevn lengde- og vektutvikling. Men periodevis kan litt mindre vektøkning og lengdevekst enn forventet også forekomme hos friske spedbarn. Dette bør derfor ikke utløse unødig engstelse hvis barnet fortsatt viser god trivsel og helse.

Kroppens proporsjoner

Kroppens proporsjoner endrer seg mye i løpet av barn­dommen. Ved fødselen er hodet stort i forhold til resten av kroppen, mens armer og bein er korte. Hodet fortsetter å vokse mye de første 18 levemånedene, så avtar økningen gradvis. Samtidig med at barnet ved ettårsalderen lærer å stå oppreist, begynner armer og bein å bli lengre. Fra samme tidspunkt blir hodet relativt sett mindre i forhold til resten av kroppen.

Lengdeutvikling

Barnets lengde ved fødselen er mer konstant enn fødsels-vekten. Det er liten forskjell på jenter og gutter, de er henholdsvis gjennomsnittlig 50 og 51 cm lange. Lengde-utviklingen er avhengig av riktig ernæring, og hos de fleste barn er gjerne økningen de første seks levemånedene en fortsettelse av veksten fra slutten av fosterlivet. Lengdeøkningen avtar noe frem mot 3-årsalderen. Likevel er barnets høyde ved 2-årsalderen allerede omtrent halvparten av den det vil oppnå som voksen. Fra 3-årsalderen vokser barnet nokså regelmessig 5–7 cm årlig inntil puberteten starter. Under puberteten kommer det igjen en økt lengdevekst, hos piker i 11–13-årsalderen og hos gutter ved 13–14-årsalderen.

Vektutvikling

Fødselsvekten varierer betydelig, fra under 2500 gram til over 4000 gram, selv om barnet er født til termin. Fødselsvekten er for en stor del avhengig av hvor mye under­hudsfett barnet har. Gjennomsnittsvekten ved fødselen er cirka 3400 gram for piker og 3500 gram for gutter. De første dagene etter fødselen taper barnet noe vekt før det igjen legger jevnt på seg. Fødselsvekten gjenvinnes i løpet av 1–2 uker. Den ukentlige vektøkningen er rundt 250 gram i 3.–4. leveuke og avtar så gradvis mot rundt 150 gram i 3.–4. levemåned.

Fødselsvekten er som regel doblet i femte måned og tredoblet omkring ettårsalderen. Gutter veier da ofte et halvt kilo mer enn piker.

forklaring til percentilskjemaet

Percentilskjemaet viser barnets lengde- og vektutvikling i for­hold til normalfordelingen hos norske barn, og bør brukes for å følge utviklingen over tid. Det er mest korrekt
å se på vekt i forhold til lengde. 50-percentillinjen (den tykke streken) representerer gjennomsnittet. Hvis barnet ditt ligger under denne, betyr det at barnet er litt kortere eller lettere enn gjennomsnittet, men hvis barnet er innenfor det mørke feltet, er det fortsatt innen normalen. Noen barn vil ut fra anlegg, ernæring og andre forhold normalt ligge under midtlinjen, andre vil ligge over. Over tid vil de fleste friske barn følge “sin” percentillinje. Hvis barnet faller be-tydelig av, eller øker gjennom flere percentillinjer, kan det
i noen tilfeller være uttrykk for underliggende sykdom.

Du finner percentilskjemaet her

Hodets størrelse og form

Hos nyfødte utgjør hjernen 10–15 prosent av kroppsvekten, mot rundt 2 prosent i voksen alder. Likevel er ikke hjernen ferdig dannet ved fødselen og gjennomgår en kraftig ut­vikling i løpet av de to første årene. Så betydelig er denne utviklingen at hvis hjernen skulle vært ferdig ved fødselen, ville barnets hode vært så stort at det ikke kunne passere gjennom fødselskanalen. Menneskets utvikling har derfor også på dette området naturlig tilpasset seg.

Fordi hjernen er i så rask utvikling, er den særlig sårbar for påvirkninger som kan hemme utviklingen. På den annen side er barnets hjerne mer påvirkelig nå enn senere i livet,
og andre deler av hjernen kan lettere overta tapte funksjoner ved en oppstått skade.

Riktig kosthold er meget viktig for hjernens utvikling. Spesielt i de første årene er hjernen svært avhengig av tilfredsstillende ernæring for å vokse normalt. Alvorlig underernæring kan påvirke hjernens vekst og modning, og føre til forsinket utvikling.

Hjernen er omgitt av hodeskallen, og hodets vekst skjer i et fint balansert samarbeid mellom hjerne og skalle. Ved fødselen er gjennomsnittlig hodeomkrets vel 35 cm og er da den mest omfangsrike delen av barnet. I løpet av det første året øker den gjennomsnittlige hodeomkretsen til cirka 46 cm.

Skjelettet er bløtere og mer kalkfattig hos spedbarn enn i senere alder. Derfor kan man kjenne myke partier på hode­skallen. Hos barn som ligger mye på ryggen, kan dette påvirke hodefasongen. Hodet får vanligvis igjen sin normale fasong når liggesituasjonen senere blir variert. Hvis du er bekymret for barnets hodefasong, kan du kontakte helse-stasjonen.

Det bløte, firkantede partiet en kan kjenne foran midt oppå hodet, heter fontanellen. Størrelsen kan variere mye, og det skjer en beinlukking før 18-månedersalderen. Mange foreldre er redde for å skade fontanellen, for eksempel under vask, men den er godt dekket av hud og en sterk bindevevshinne, så det er ingenting å bekymre seg over.

Sansene

Nyere forskning viser at barnet allerede i fostertiden kan høre, kjenne, smake og føle. Alle sansene er i funksjon fra fødselen av, men på forskjellig nivå. Best utviklet er smaks-, lukte- og følesans. Barnet kan imidlertid ikke bevisst oppfatte alle inntrykk, selv om det alt fra fødselen av er programmert til komplisert samspill med foreldrene. Modningshastigheten av de forskjellige sansene varierer, og stimulering av tidlig modne systemer, som følesans, har positiv innflytelse på utviklingen av sanser som modnes senere, for eksempel hørselen.

Synet

Synssansen er en av de minst utviklede sansene umiddelbart etter fødselen. Babyen fokuserer best på 20–30 cm avstand, men er likevel fullt opptatt med å orientere seg. Hvis om­givelsene er rolige og lyset dempet, kan mange allerede den første timen etter fødselen betrakte morens ansikt.

Spedbarn skjeler ofte, men det retter seg gjerne fra 3–4-måneders­alderen av, når barnet får samsyn og begynner å kjenne igjen enkelte gjenstander. Best ser det ting med gode kontrastfarger som sort/hvitt. Ved 6-månedersalderen kan barnet skjelne duse farger fra hverandre. Synet utvikles raskt, men skarpsynet er ikke ferdig utviklet før rundt skolealder. Nyfødte med lys hud har vanligvis blå øyne fordi pigment-avleiringen i iris først finner sted etter fødselen. Mot slutten av første leveår får barnet sin endelige øyefarge. Den nyfødte gråter med lite tårer, men dette øker i andre levemåned.

Hørselen

Hørselen er bedre utviklet enn synet hos den nyfødte. Barnet foretrekker helt fra fødselen av å høre menneskestemmer fremfor andre lyder, og allerede etter få dager skiller det mors stemme fra fremmede stemmer. Når det er cirka én måned gammelt, viser barnet at det reagerer på hørselsinntrykk ved å redusere sine spontane bevegelser, og fra 4-måneders­alderen snur det hodet mot lydkilder. Forsk­ning viser at barnet kan skille mellom forskjellige språklyder allerede fra det er én måned gammelt. Med andre ord, den første for­beredelsen til å lære å snakke har startet.

Persepsjon

Persepsjon betyr barnets personlige og subjektive opplevelse av sanseinntrykk. Det vil si en prosess hvor det barnet sanser blir omdannet til en opplevelse som gir mening.

Den tidlige perseptuelle utviklingen kalles ofte for sensori-motorisk utvikling, fordi det i stor grad er gjennom bevegelse (motorikk) at spedbarna tilegner seg kunnskap om seg selv i forhold til omverdenen. Knyttet til dette er også en begynnende intellektuell utvikling. Utviklingen på ett trinn påvirker dermed utviklingen på andre trinn.

I de aller første dagene sanser babyen mye, men det er lite som tyder på at det er mye som gir mening. Alt i løpet av få dager og uker utvikler barnet ferdigheter, og det blir i stand til og opptatt av å kjenne på opplevelsen og trekke slutninger av det det sanser. Oppfatning av dybde og form er eksempler på to ferdigheter som kommer tidlig og gir barnet mening. Oppfatning av sitt eget speilbilde og forståelse av at det er seg selv det ser, kommer imidlertid først vanligvis etter 1-årsalderen, selv om barnet allerede ved 6-måneders-alderen kan smile og pludre mot speilbildet sitt.

Bevegelsesutvikling (motorikk)

Det er ikke noe tidspunkt i livet hvor utviklingen skjer så fort og fører til så store forandringer som i det første leveåret. Ikke minst ser vi dette i forhold til utviklingen av bevegelser. For å få til denne utviklingen må hjernen blant annet reorganisere seg. Når barnet blir født, domineres bevegelsesmønsteret av såkalte primitive reflekser. Disse er ikke viljestyrte og kontrolleres fra den delen av nervesystemet som heter hjerne-stammen. Like etter fødselen avtar denne type bevegelser gradvis, og ved 3–4-månedersalderen har storehjernen tatt kontroll over bevegelsesapparatet. Det vil si at de primitive refleksene har opphørt og det utvikles viljestyrte bevegelser.

0–3 måneder

Som nevnt domineres bevegelsesmønsteret ved fødselen og i de første leveukene av primitive reflekser. Mange kaller dem også for overlevelsesreflekser. Et godt eksempel på dette er søke- og sugerefleksene, som er helt nødvendige for å sikre barnet mat, enten det er fra bryst eller flaske. Andre primitive reflekser er gripe- og gangrefleksene. Griperefleksen utløses når håndflaten berøres. Fingrene griper da rundt gjenstanden som utløste refleksen. Når babyen holdes opp så beina berører et fast underlag, aktiveres gangrefleksen og babyen imiterer gange. I den perioden, når de primitive refleksene er til stede, snakker man også gjerne om massebevegelser. Det vil si at babyen beveger armer, bein og hele kroppen på en gang. Det er fordi barnet ikke klarer å styre enkeltbevegelser før storehjernen overtar.

4–6 måneder

Samtidig som primitive reflekser opphører, avtar også barnets generelle bøyemønster. Nå kan enkelte ledd i armer og bein være strake, samtidig som andre er bøyde. Barnet utvikler hodekontroll i denne perioden og kan dermed studere omgivelsene på en mer selvstendig måte.

Bedre hodekontroll gir også større muligheter for å studere egne kroppsdeler. Det er derfor ikke overraskende at det er i denne perioden barnet oppdager hendene sine og en viktig funksjon innledes: samarbeidet mellom syn og hånd. Fra cirka 4-månedersalderen griper barnet også aktivt, og grepet blir gradvis mer bestemt og presist. Noen gjenstander kan nås, mens andre er utenfor rekkevidde. På denne måten lærer barnet noe om avstand, og at det har både muligheter og begrensninger. Ved 6-månedersalderen lærer barnet å rulle når det ligger på gulvet. Vanligvis lærer det først å rulle fra mage til rygg og noe senere fra rygg til mage. Denne ferdigheten opplever barnet som et stort fremskritt, fordi det gjennom denne aktiviteten utvider sine muligheter til å oppdage og utforske ting. Barnet er derfor også svært motivert for å trene inn rullebevegelser. Sammen med kryping og krabbing er rulle­bevegelsen den første forberedelsen på å lære å gå.

7–9 måneder

Denne tidsperioden er bevegelsesmessig en meget aktiv periode i barnets liv. Nye bevegelser utvikles, og i løpet av få måneder blir tidligere innlærte og nye bevegelser perfeksjonerte i forhold til presisjon og koordinasjon. Barnets bevegelses­område og repertoar utvider seg, og det er nå viktig at barnet får bevege seg mest mulig fritt på gulvet.

I denne perioden lærer barnet både å sitte og krype. Mange kryper først gal vei – de beveger seg baklengs selv om de vil fremover. Det kommer av at overkroppen er mye sterkere enn beina i denne alderen. Kryping er ikke så viktig, noen går rett til krabbing. Normal krabbing har i årtier vært vurdert som helt vesentlig for å lære god motorisk koordinasjon. Dette er nå mer omdiskutert. Sannsynligvis er det en genetisk komponent som avgjør om barnet krabber tilfredsstillende eller ikke, og det er lite trolig at man kan påvirke det noe særlig.

Selvstendig sittefunksjon utvikles mot slutten av perioden, men mange trenger fortsatt noe støtte. Når barnet klarer å sitte selv, uten å måtte støtte seg på armene, betyr det at stabiliteten i hofter og rygg er blitt bedre. Nå foretrekker gjerne barnet å sitte når det utforsker omgivelsene sine.

Ved 9-månedersalderen anvender barnet pinsettgrep. Det vil si at det klarer å plukke opp ting mellom tommel og pekefinger. En ny verden åpner seg for barnet nå når selv de minste gjenstander kan studeres, stables og sorteres. På dette tidspunktet begynner en også å ane hvilken hånd som vil bli den dominerende. Den dominerende hånden brukes fortrinnsvis til å undersøke en ting med, mens den ikke-
dominerende hånden holder tingen. Det er viktig at barnets valg respekteres, og at man ikke prøver å påvirke et venstrehendt barn til å bruke høyre hånd.

10–12 måneder

Barnet ønsker stadig vekk å utvide sin aksjonsradius og jobber nå iherdig med å videreutvikle sine bevegelser. Det begynner blant annet å krabbe, og som når det lærte å krype, går det gjerne baklengs i begynnelsen. Når barnet kan krabbe, vil det gjerne opp og stå. I denne perioden er dette mye mer interessant enn å sitte. Ved veksling mellom å stå og sitte lærer barnet også å bedømme og tilpasse seg høydeforskjeller. De fleste lærer å gå med støtte. Noen lærer også å gå uten støtte i slutten av perioden. Barn i denne alderen er svært mobile og nysgjerrige, og krever hele tiden observasjon. Det er derfor ikke så rart at mange foreldre opplever perioden som meget anstrengende. Men barnets nysgjerrighet og gå-på-mot er et sunnhetstegn, og det er viktig at denne utviklingen ikke bremses. I hele vår tilværelse lærer vi nytt ved å være nysgjerrige og ved å stille spørsmål. Barnet kompenserer for manglende språk gjennom å plukke på og undersøke ting.

12–15 måneder

Som et resultat av innlærte bevegelser og opptrening av balanse tar barnet nå sine første skritt. I begynnelsen er armene høyt løftet, gangen bredsporet, og kroppen lener seg svakt fremover. Hofter, knær og ankler er lett bøyde, og hele foten plasseres på underlaget samtidig. For å gi barnet best mulig støtte og balanse er føttene flate, uten særlig spenst, og peker gjerne litt utover. Gradvis oppnås bedre koordinering og balanse, men ingen annen bevegelsesferdighet tar så lang tid å modnes som gangen. Først ved 7-årsalderen er gangen ferdig etablert slik vi kjenner den i voksen alder.

Intellektuell, personlig og sosial utvikling

Man vet at barn lærer fra første stund og har sine psykologiske særegenheter. Som nevnt under persepsjon, påvirker utviklingsområdene hverandre. Med andre ord, intellektuell utvikling påvirkes av barnets bevegelsesutvikling og omvendt. Andre utviklingsområder er den personlige og sosiale utviklingen, og alle disse områdene påvirker hverandre gjensidig. Det kan være store individuelle variasjoner fra ett barn til et annet, så om barnet er noe senere i utviklingen enn angitt i denne boken, skal du ikke bekymre deg. Det er rommelige marginer til begge sider. Det er viktig å huske på at utviklingen skal være naturlig for barnet, og i de første leveårene er barnets følelse av trygghet og tillit det aller viktigste.

Intellektuell utvikling

Den intellektuelle utviklingen omfatter utvikling av begrep, logikk og tenkeevne, evne til å løse problemer av forskjellig art og å bruke språk.

Spedbarnet begynner å forstå at visse forhold henger sammen allerede ved 1–2-månedersalderen. Det skjer gjennom stadige gjentagelser av de samme sanseinntrykkene, og ikke uventet er brystet noe av det første babyen gjenkjenner. Grunnlaget for barnets intellektuelle utvikling starter dermed like etter fødselen, selv om den intellektuelle utviklingen først viser seg tydelig fra omkring 8–9-månedersalderen. Barnet begynner da å forstå meningen med forskjellige lyder, reagerer på navnet sitt og enkle beskjeder som “nei”. De første ordene kommer gjerne ved 10–12-månedersalderen, men det er først nærmere 2-årsalderen at ord settes sammen til korte setninger.

Barnets hukommelse er påfallende kort langt opp i små-barnsalderen. Varig hukommelse oppstår først nærmere 5-årsalderen. Ved 3-månedersalderen glemmer barnet mor etter cirka en ukes atskillelse, i 6-månedersalderen varer erindringen i omtrent to uker, og i 18-månedersalderen cirka tre måneder. Spedbarnets korte hukommelse sier også noe om hvor avhengig barnet er av repetisjoner for å lære. Barnet opplever nok denne perioden i livet som full av gjentagelser, samtidig som det selv trener iherdig og tar initiativet til nye utfordringer når det føler seg klar for det.

Personlig utvikling

Den personlige utviklingen omfatter utviklingen av forskjellige kjennetegn, som er et resultat av de erfaringene barnet får i forhold til psykisk og fysisk omsorg, samt at det blir akseptert og respektert. Det er blant annet slike erfaringer som avspeiler foreldrenes følelsesmessige engasjement og tilstedevær­else. Hvis barnet opplever og føler tillit, vil det også ha lettere for senere å utvikle stabile forhold til andre mennesker.

Sosial utvikling

Den sosiale utviklingen omfatter utviklingen av normer og regler, samt oppfatninger og holdninger til hva som er akseptabelt, riktig og galt.

Helt fra fødselen av er barnet et sosialt vesen. Det har evne til å knytte kontakt og liker selskap. Barnets sosiale utvikling er derfor svært avhengig av mor og fars tilknytning og samspill med barnet. Det er de sosiale ferdighetene som i stor grad er avgjø­rende når barnet skal knytte gode vennskap med jevn­aldrende. Det er mye som tyder på at grunnlaget for både den personlige og den sosiale utviklingen starter tidlig i spedbarnsalderen.

Barn med forsinket utvikling

Hos noen barn vil medfødte funksjonshemninger bli oppdaget like etter fødselen, mens andre først kan vise tegn til forsinket utvikling senere i det første leveåret. Hvis du som forelder føler bekymring for barnets utvikling, er det både riktig og viktig at du tar kontakt med helsepersonell. Du kan gjerne kontakte helsestasjonen. I de aller fleste tilfellene er heldigvis foreldrenes bekymringer grunnløse, men det kan være godt å dele dem med kvalifisert fagpersonell. Dette er en av helsestasjonens viktigste oppgaver. De kan også gi deg henvisning hvis det er behov for å søke videre hjelp.

Hvis undersøkelser viser at barnet ligger etter i utviklingen innen ett eller flere områder, taler all erfaring for at tidlig behandlingsstart gir best resultat. Dette fordi deler av hjernen til spedbarn har en egen evne til å ta over for områder i hjernen som ikke virker like godt. I slike situasjoner vil ofte fagpersoner bli trukket inn for å dekke barnets ekstra behov for stimulering. Men det er viktig å være klar over at barn med forsinket utvikling er enda mer avhengige av mor og fars kjærlighet og omsorg for at utviklingen skal bli best mulig. Det er derfor vesentlig at en ikke glemmer å være vanlige foreldre og gleder seg over hvert fremskritt barnet viser.

Hva synes du om artikkelen?