Jeg må nesten få starte fra da vi prøvde å få barn. Jeg og mannen min slet i 5 år før vi tilslutt fant ut at jeg hadde Endometriose, som gjorde hele prosessen vanskelig. Men da vi fikk tilbud om prøverørs metode, takket vi ja, og til alles store glede og overraskelse, gikk det på første forsøk. Så som vi hadde lengtet i alle år etter dette!!!

Sist oppdatert: 26. oktober 2009

Miriam i magen

Vi lurte jo selvfølgelig på om det var en jente eller gutt, og vi sa begge at vi trodde det var gutt, men inni meg et sted tenkte jeg at det var en jente. Første UL ble tatt i uke 8 for å påvise liv og hvor mange det var. Det var et magisk øyeblikk!!! Å høre hjerte slå til den lille, og ane både armer og bein på en bitte liten kropp… Vi var begge bergtatt i øyeblikket, og jeg fikk tårer i øynene! Tenk at vi endelig fikk vår tur til å ha et barn, et så etterlengtet barn som dette. Det gjorde ingenting at vi måtte betale 800kr for denne korte men flotte opplevelsen, for det var jo BABYEN VÅR vi fikk se!

 
Neste UL gledet jeg meg veldig til! Det var i uke 16, og jeg var nesten sikker på at vi kom til å få se kjønnet. Det hele var veldig spesielt, for i uke 16 var vi i thailand, og dro på sykehuset her for å se babyen vår. I stor spenning fikk vi se babyen vår som et lite menneske, med tydelige armer og ben, og bitte små fingre som ble suttet på. Babyen hikket også, og jeg lo da jeg kjente rykkingen i magen samtidig som vi så det på skjermen. Men dessverre fant vi ikke kjønnet, for babyen var kanskje litt sjenert og ville ikke vise fram sine ”beste sider”. Men lykkelige var vi etter besøket, for vi hadde sett babyen vår igjen. Men jeg var så fast bestemt på at jeg ville finne ut kjønnet, og bestilte ny UL time da vi var hjemme i Norge igjen, og det fikk vi. Dette var i uke 23, og nå MÅTTE vel alt være ganske tydelig tenkte jeg.
 
 Mannen min sa at hvis det var en gutt kunne vi bare kjøpe en fin brukt vogn på finn.no, og da kunne han lage en gokart. Men jeg kjente fremdeles den lille følelsen inni meg som sa, at dette måtte være en liten jente.
På UL benken igjen, kjempe spente, fulgte våre øyne nøye med på hver lille detalj jordmor viste oss, og hun spurte om vi ville finne ut kjønnet. JA, sa vi begge enige…mens jordmor førte UL- ”pennen” fram og tilbake og opp og ned, hamret hjerte mitt litt ekstra, nå var det vel bare rett før vi kunne gi babyen vårt et navn…men denne gangen måtte vi også gå skuffet hjem uten noe resultat. Jordmor foreslo med all forståelse og empati, om ikke vi ville sette opp enda en ny time, siden tilbudet faktisk var gratis. Det tok vi i mot uten å nøle.
 
Tiden imellom her var spesiell for oss. Det hendte noe rart, for jeg fikk i mine tanker både kjønnet og et navn til babyen, og bare dagen før UL fikk også min mann i tankene at han skulle få en datter, og han fikk også et navn i tankene, og navnet var det samme som jeg tenkte på. Så kom vi tilbake i uke 26 og jeg må innrømme at jeg ikke forventet meg stort, men til vår store overraskelse og glede sa jordmor ” ja, se her! Dette er ei lita tulle, det er det ingen tvil om” Og vi kunne bare bekrefte at det var det vi også tenkte på! Jeg gråt litt, for jeg var så rørt, og mannen min sa med en bestemt og glad stemme at, ”dattra mi skal ikke ha noen brukt vogn nei, hun skal få en helt ny vogn”. Og slik ble det!
 
7 mnd etter at vår lille datter kom til verden, fikk jeg en sms fra en god kamerat som lurte på hvordan det gikk med oss, også fortalte han at han hadde drømt at jeg var gravid og fikk en gutt, men så vidt meg bekjent var det ikke noe på gang, men 2 uker etterpå oppdaget jeg at jeg plutselig ventet enda et barn, til vår største gledelige overraskelse, men samtidig litt sjokkert over at det skulle gå til for oss. Første UL var i uke 11 for å påvise liv samt antall. Det var èn der inne nå også, og det var jeg lettet over. Andre UL fikk vi i uke 18 og jeg håpet på å se kjønnet, men denne legen var så lite trivelig og lite empatisk over vår spenning, at det hele bare ble en rask og kald undersøkelse uten i det hele tatt at han prøvde å anstrenge seg litt for å finne kjønnet. Jeg var kjempe skuffa og følte meg snytt. Mannen min som også var med på denne UL timen var skuffa over vår behandling av legen. Så jeg klaget både til min fastlege og til jordmor, men de sa at jeg dessverre ikke kunne få en ny erstatnings time, for han hadde utført det han skulle. Så da tok jeg saken i egne hender og bestilte ny time, og sørget for at jeg ikke fikk den samme legen denne gangen. UL timen var i uke 22, og natta før denne ULtimen, drømte jeg at jeg var på UL timen og fikk se en liten gutt i all sin prakt. Det var ingen tvil! Han lå med sprikte ben og viste oss hvem han var. Jeg fortalte mannen min om drømmen.
 
Mikael i magen

Spente satt vi der, både jeg, min mann og dattra vår og skulle nå se om babyen ville vise hvem h*n var. Jeg la meg ned på benken, fikk gelè på magen, og AKKURAT som i drømmen min- DER LÅ GUTTEN VÅR og sprikte med bena sine og sa ”hei, jeg er sønnen deres” Vi ble så glade, for vi hadde snakket om at vi ønsket oss en av hvert kjønn, og slik ble det!

 
(Terminen er 15januar 2010. Og navn har han også fått! Og han kan bruke vogna til søstra si, og pappa skal bygge en gokart)
 
Hilsen fra en lykkelig snart 2 barns mamma, Viviann A. Rosenblad
 
Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelLeserne forteller: Min ultralyd
Neste artikkel«En frisk gutt»
DEL