Camilla var gravid i femte måned da hun flyktet til et krisesenter. Da hun fødte var ekssamboeren ilagt besøksforbud og fikk ikke vite at barnet hans ble født. På bordet lå voldsalarmen klar.

Sist oppdatert: 7. februar 2012

Camilla er redd og tøff på samme tid. Hun vil så gjerne fortelle sin historie slik at andre i samme situasjon forstår at de ikke er alene. Samtidig er hun veldig redd for å bli gjenkjent. Derfor gir vi henne et fiktivt navn og tar med færrest mulig detaljer som kan identifisere henne. At hun bor i Norge, kan vi skrive, men ikke mer.

– Vi møttes og ble raskt kjærester. Altfor raskt. Jeg var forelsket og sikkert litt blindet, og de to første månedene hadde vi det veldig fint sammen. Han var en av de snilleste guttene jeg noen gang hadde møtt.

Flere sterke historier

De bestemmer seg for å flytte sammen. Kort tid etter endres alt dramatisk. Han begynner å kalle henne stygge ting, og humøret skifter voldsomt. Så skjer det at han kaster ting etter henne. Camilla synes situasjonen er vanskelig, men det er først da han begynner å true henne med kniv, at hun blir virkelig redd. Han kommer med grove trusler. Sier han har tenkt å ødelegge ansiktet hennes. Han drikker mye, og neste dag angrer han og ber om unnskyldning.

Camilla forstod at hun måtte flykte
– Til og med familien min unnskyldte han. De la vekt på de positive sidene hans, og jeg ble ikke trodd ordentlig. I det ene øyeblikket sa han at han elsket meg. I det andre truet han meg. For andre var han veldig hyggelig og snill.

Noen måneder går og en dag oppdager Camilla at hun er gravid. Det er ikke planlagt, men de blir glade begge to. Camilla er motstander av abort og selv om noen av vennene som vet om volden råder henne til abort, er det helt uaktuelt.

Volden fortsetter. Også barnet i magen får kjenne det. Camilla vet med seg selv at hun må ut av forholdet. Men hun er redd. Veldig redd.

– En kveld han kommer hjem fra byen, klikker han. Han er truende og kaster ting rundt i leiligheten. Og på meg. Jeg sender sms til en venninne og får henne til å hente meg i all hast. Hun tør ikke kjøre bilen helt til huset, men står et stykke unna.

LEDSAGER UNDER FØDSELEN

– Det mest vanlige er å ha med partneren, og da ofte barnefaren. Kanskje mer enn 90 prosent har med partneren, anslår jordmødrene Grethe R. Teigen og Ragna T. Larsen.

– Det viktigste er at ledsageren er en man er trygg på og at man kan være seg selv.

Les hele artikkelen:

Slik velger du rett ledsager til fødselen

Sammen med denne venninna og flere andre venner snakker de om Camillas situasjon. Alle mener hun må flykte. Hun ringer et krisesenter og forteller hva hun har opplevd. Spør hva de mener hun bør gjøre. Svaret er krystallklart. De mener hun skal komme med det samme.

– Jeg var jo ikke uenig. Men jeg hadde flere eiendeler i leiligheten som betyr veldig mye for meg. Jeg var nødt til å hente dem først.

Fødselshistorier

Flykter til krisesenter
Camilla drar tilbake og bor der noen dager. Så er hun klar. Hun får gode venner til å hente og blir kjørt til krisesenteret.

Ekssamboeren ringer og sender meldinger. Ofte 30-40 ganger per dag. Camilla bytter telefonnummer.

Magen vokser og flere ganger blir hun undersøkt på sykehus. Hun synes babyen er så stille.

– Flere ganger trodde jeg at barnet holdt på å dø. Jeg hadde ikke lagt merke til at h*n hadde sovet så mye tidligere. Det var først nå vi fikk fred.

Hun anmelder eksen og han blir ilagt besøksforbud. Camilla får voldsalarm.

Medarbeider ved krisesenteret blir med på fødselen
Hun får et spesielt godt forhold til den ene som jobber ved krisesenteret, og etter hvert blir det klart at hun skal være med når Camilla skal føde. Ledsageren blir med på fødselen uansett når det skjer, og uansett hvor lang tid den vil ta. For Camilla er dette en enorm trygghet å vite. Rundt terminen begynner fødselen.

Slik velger du rett ledsager til fødselen

– Jeg hadde voldsalarmen på bordet på fødestuen. Sykehuset ble informert om besøksforbudet, og at han dermed ikke skulle slippes inn på fødestua om han fikk greie på at jeg var der. Etter et knapt døgn var babyen født.

Etter fødselen har eksen igjen forsøkt å kontakte Camilla. Gjennom hennes advokat har han fått møte barnet noen få ganger, uten Camilla til stede og på nøytral plass.

Redselen slipper ikke taket
I dag bor ikke Camilla lenger på krisesenter. Hun har hemmelig adresse og er forsiktig når hun beveger seg ute.

– Jeg er konstant redd og ser meg stadig over skulderen. Voldsalarmen går jeg med hele tiden. Jeg frykter både for mitt og barnets liv.

På tross av redselen hun hele tiden bærer med seg, nyter hun å være mamma. Og gjør alt hun kan og må for at barnet skal ha det trygt og godt.

– Jeg kjemper med nebb og klør for barnet mitt. Jeg gjør absolutt alt som må til for at h*n skal ha det bra. Det betyr også å holde barnet unna en voldelig mann. Jeg er livredd for hva han kan være i stand til. Da jeg var gravid kastet han ting rett i magen min. Jeg tror ikke han kan bry seg så mye om barnet.

Camilla sier at vold i nære relasjoner er veldig tabubelagt og noe få tør snakke åpent om.

– Men det skjer i alle typer samfunnslag. Man vet aldri i hvilke forhold dette foregår. Jeg håper at min historie kan få andre i lignende situasjoner til å innse at de må komme seg ut av det. Dere er ikke alene, avslutter hun.

Vold under graviditeten
Psykologspesialist Solveig Karin Bø Vatnar disputerte ved Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet, med avhandlingen ”Partnervold mot kvinner- et interaksjonelt perspektiv”. I studien kom det frem at volden også utøves når kvinnen er gravid. Avhandlingen om vold, er bygt på intervju med 157 kvinner som har vært utsatt for partnervold. Kvinnene ble rekruttert til studien gjennom politi, familievernkontor og krisesentrene. Hovedfunnene viste at den fysiske volden avtok under graviditeten, psykisk vold gikk litt ned, mens den seksuelle volden var uendret. Jo lengre varighet volden hadde hatt i forholdet, jo mer sannsynlig var det at den også fortsatte under graviditeten.
Studien viste også at kvinner som hadde vært utsatt for partnervold under svangerskap hadde i større grad vært utsatt for drapstrusler enn de som ikke var utsatt under svangerskap.
Hun mener kvinnene må tas mer på alvor.
– En skal være tydelig på at volden er farlig, også for barnet (spontanabort, fosterskader, fødselskomplikasjoner), men vi må forstå at kvinnene er enda mer sårbare under graviditeten. Når en er gravid er en både emosjonelt og praktisk mer knyttet til partneren og mange tenker nok: ”Dette må vi få til”, forklarer Bø Vatnar.
Les hele artikkelen: Vold mot gravide – et tabu
Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelIrriterer seg over andre foreldre
Neste artikkelNei til pupp på Facebook
DEL