Mammabloggerne Pia Skjelstad og Silje Helén Søvik legger gjerne ut bilder av barna på bloggene sine – men ikke ukritisk. Skjelstad har blitt mindre skeptisk etterhvert som hun har lært mer. Søvik har laget en liste med forholdsregler, blant annet for å unngå at bilder av hennes barn brukes i falske blogger eller profiler. 

Sist oppdatert: 7. september 2010

Les mer om nettvett

Pias innlegg

Siljes innlegg

Vi kan ikke gå rundt med en pose på hodet. Det er bedre å være bevisst hva og hvordan man publiserer ting på nettet, mener Pia Skjelstad – for anledningen utkledd sammen med en av sønnene sine. Foto: Privat

– Jeg er i utgangspunktet en privat person, og skeptisk til å legge ut for mye informasjon om oss på nettet. Men fra å være helt imot å legge ut bilder av barna, har jeg endret syn, sier firebarnsmor Pia Skjelstad. Hun er lærer, og var på kurs i bruk av sosiale medier på jobben.

– Da gikk det opp for meg hvor vanlig det er å dele informasjon på nettet. Jeg har tenkt mye på ulike problemstillinger, men mener man kommer langt med sunn fornuft, sier Skjelstad.

Hun har fire barn på 11, ni, sju og ett år, og alle fire dukker opp på bloggen en gang i mellom.

– I mindre og mindre grad jo eldre de blir. Jeg kan ikke utlevere dem, og er bevisst på hva jeg legger ut. De får også lese gjennom det før jeg publiserer det, sier Skjelstad.

Bloggingen har blitt en hobby for henne, og hun oppdaterer daglig – gjerne med et skråblikk på tilværelsen. «Pias verden» ble kåret til “Morsomste mammablogg 2009” av nettstedet Foreldremanualen.

I ett av innleggene har hun oppsummert noen punkter om barn og bilder (les hele innlegget):

Ting jeg har tenkt på/vært redd for:

1) Misbruk – det man ikke orker eller vil tenke på.
Selvfølgelig legger vi ikke ut nakenbilder av barna våre. Men bilder kan jo manipuleres? Ja, det kan de. Så hvis noen vil manipulere bilder av akkurat mine fire barn blant de ca 965 millioner andre barn det finnes bilder av på nettet – vel, det får jeg ikke gjort noe med. Syke personer kan knipse bilder med mobilen av barn hvor som helst. Bilder av barna mine finnes på skolens nettsider. I lokalavisa. Hva en fjern person på et fjernt sted gjør, får ikke jeg hindra. Jeg har aldri i mitt 39årige liv snublet over sjuke bilder på nettet, og satser på at jeg aldri vil få se noe sånt heller. Jeg akter ikke å tvinge barna mine til å konstant gå med spidermanmaske eller med et teppe over hodet. Selv om et par av gutta mine utvilsomt ville ha likt det.

2) Kidnapping og bortføring.
Igjen – hvor stor er sjansen på at akkurat mine barn skal bli plukket ut? Jeg legger heller ikke ut informasjon ala «I kveld klokka åtte spiser jeg og mannen min på en tapasrestaurant hundre meter unna, mens ungene ligger aleine hjemme. Verandadøra står åpen. Det er lettest å komme seg inn oppe. Klemz, mor» Nei, kidnapping kan da skje, med eller uten bilder på internett. Men hvor ofte skjer noe sånt her i Norge?

3) Det jeg HAR tenkt masse på, er om jeg utleverer mine nærmeste på en måte jeg ikke burde. Det er vel ikke til å legge skjul på at jeg har en ironisk tone når jeg skriver. Og jeg elsker fjasebilder. Men dere skulle bare visst hvor mye jeg faktisk behersker meg. Jeg kunne ha skrevet så uendelig mye mer, og lagt ut de villeste bilder. Men jeg tenker nettvett. Faktisk. Ofte sitter jeg og skriver kvelden før jeg legger ut innleggene mine, og gutta får se alt jeg har tenkt til å legge ut.

Jeg har langhåra gutter. Jeg har gutter som tropper opp på skolen med sykkelhansker og slips. Jeg har barn som skriver paroler som «Ned med kapitalismen» eller «Jeg er et hardt prøvet justisbarn». Og de slipper unna med det. De er absolutt trygge på seg sjøl. De er solide og sterke, robuste og rause.

Hvis min datter om ti år fortsatt er tykk, sikler og gulper, kommer jeg selvfølgelig ikke til å legge ut det på nettet. At hun er sånn nå, er absolutt bare søtt og sjarmerende.

Jeg synes det er artig å blogge. Jeg har gått fra å være aldri så privat, til å dele en bitteliten del av livet mitt med dere som leser. Det gjør meg ingenting, og jeg håper og tror at det ikke skader resten av familien heller. Jeg håper at den respekten, stoltheten og kjærligheten jeg har til mine nærmeste, skinner gjennom i bloggen min. Hvis ungene mine, en gang i framtida, anklager meg for å ha krenket deres privatliv i denne bloggen – da tenker jeg «GUD, som jeg har lykkes som mor! Hvis det med BLOGGEN er det eneste dere har å utsette!»

 

Mammablogger Silje Helén Søvik bruker også mange bilder av datteren Celine på sin blogg.

Det aller viktigste er å tenke seg godt om – er det virkelig greit at dette ligger på nett, både for min egen for andres del, sier Silje Helén Søvik.

Hun vannmerker alle bildene hun legger ut, med navn eller bloggadresse, så ingen andre kan bruke bildene.

– Har du noen negative erfaringer med å dele bilder og informasjon på nett?

– Nei, det har jeg heldigvis ikke hatt. Og selv om det kanskje ikke virker slik, så er det veldig lite jeg deler i bloggen min. Men jeg har sett en del hos andre, folk som stjeler bilde av andres barn og lager falske blogger eller profiler på diverse nettsteder, og gir seg ut for å være mor til barnet. Det er én av grunnene til at det er lurt å vannmerke bildene – og ikke bare i et hjørne, men sånn at det dekker så mye av bildet at det ikke kan brukes av andre,sier Søvik.

Hun har laget et sett forholdsregler (les hele innlegget hennes her):

Jeg legger aldri ut nakenbilder av datteren min!

Jeg legger heller ikke ut bilder som jeg tror kan bli sjenerende for henne senere. ( f.eks bilder under bleieskift eller andre «pinlige» situasjoner)

Jeg minsker alltid størrelsen på bildet før jeg legger det ut i bloggen. Det er ikke lurt å legge ut bilder med høy løsning, for det gjør det lettere for andre å misbruke det.

Jeg merker også alltid bildene mine med et «vannmerke» (se eksempel), altså med «mammasilje.blogg.no» – fordi ingen andre skal bruke de til deres fordel. På bildene av datteren min passer jeg på at vannmerket er plasert et sted der man ikke bare kan klippe bort teksten og bruke resten av bildet. Photoscape er et enkelt redigeringsprogram der man veldig lett kan endre størrelsen på bildet og lage vannmerker til bildene. Ellers er picnik.com også et godt alternativ.

Det er også veldig viktig å ikke legge ut fullt navn på barnet, personnr eller barnehage/skole som barnet går i.

Alle disse forholdsreglene burde egentlig blitt brukt uansett om det gjelder bilder av barn, deg selv eller venner – men det er spesielt viktig når det gjelder bilder av barn.

Siljes blogg, «tenåring og alenemor» ble kåret til Årets mammablogg 2009 av nettstedet Foreldremanualen.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelFlere barn blir skjeve i hodet
Neste artikkel– Dette må ingen andre oppleve
DEL