Carina Rose ble gravid som 19-åring. Helene Gram var 40 da hun fikk sitt første barn. Begge nyter å være småbarnsmødre.

Sist oppdatert: 1. juli 2011

Carina var ferdig med videregående og hadde et pauseår da hun fant ut at hun var gravid. Hun var 19 år og jobbet som lærervikar og assistent, kjæresten utdannet seg til elektriker. Paret hadde vært sammen i to år, og ønsket seg barn – om noen år.

– Jeg tror alle får seg et lite sjokk når de finner ut at de er gravide, for det er jo veldig spesielt. Men siden det ikke var planlagt, ble nok sjokket litt større for meg. Vi snakket sammen om alternativene, men visste fort at vi ville beholde barnet og bli gode foreldre, forteller hun.

Godt etablert
Helene var 40 første gang hun fikk positiv graviditetstest. Hun og ektemannen møtte hverandre sent, og hadde vært sammen i to år da de valgte å få barn. Paret hadde eget hus, gode jobber og stabil økonomi. Nå er hun 42 år, mamma til 17 måneder gamle Johanne og fikk denne uken også en liten sønn.

– Siden jeg hadde passert 40 måtte vi bare kjøre på. Det er nesten halvannet år mellom ungene, og jeg tror de vil få veldig glede av hverandre, sier den nybakte tobarnsmoren.

Positive tilbakemeldinger
Tilbakemeldingene på graviditetene var bare positive, både for den godt voksne og den unge moren.

Carina med nyfødte Andrea.

– Alle var veldig støttende da vi fant ut at vi skulle ha barn. Samboerens foreldre var kjempeglade, og jeg hadde også ei seks år eldre søster som var blitt gravid tre måneder før meg.

 Også vennene mine støttet oss, men det er klart at det ikke lenger blir det samme når de ikke har barn. Jeg er fremdeles i samme modus og har den samme humoren jeg hadde før, men jeg kan ikke bare gå fra slik jeg gjorde før.  Jeg er avhengig av at de heller kommer til meg, og det er jo ikke alltid like lett å få til. Det blir liksom forskjellige liv, sier Carina.

Mens Carina ble først ut blant sine venner, ligger Helene et stykke etter.

– Jeg er sent ute i forhold til andre i vennekretsen. De har konfirmanter og barn som kan være alene hjemme, og spøker med at jeg kommer til å tilbringe ferier i Legoland og hos Sabeltann de neste seks årene, sier Helene.

Men hun stortrives og føler ikke at hun går glipp av noe. Hun har opplevd mye de første 40 årene av sitt liv, og gjør kanskje ting i omvendt rekkefølge av det unge mødre gjør. Nå vil hun nyte barna i fulle drag.

– Jeg synes det er kjempekjekt å være mor – det er virkelig verdt det. Da Johanne var født sa jeg til ei venninne at “Har du lyst, så er det bare å gjøre det. Det er ikke noe å nøle med.” Vi har vært heldige, for det er mye som skal klaffe. Det går ikke an å beskrive lykken over å være mor. Jeg ser på barna hver dag og tenker for et under, for noen små vidunder, sier Helene.

Bekymringer
For risikoen for at noe kan gå galt er større for ei mor på 40 enn ei på 20. På sykehuset fikk Helene ekstra oppfølging med blant annet tidlig ultralyd og genetisk veiledning.

– Det handlet ikke bare om downs, men også andre syndromer. Internasjonale statistikker viser at sjansen for komplikasjoner øker drastisk med alderen. Bare fra jeg var 40 til jeg ble 42 gikk kurvene til himmels, sier Helene.

Hun tok ingen fostervannsprøve, for de utvidede blodprøvene viste at alt var i orden. Men hva skulle hun gjort dersom det viste seg at noe var galt? En periode brukte hun mye krefter på dette, og Helene sier det er en prosess alle godt voksne foreldre må gjennom.

Carina var også nervøs i første trimester av svangerskapet, men det handlet mest om det å bli mamma. På den ene siden var det kjempespennende, mens det på den andre siden var skummelt.

– I andre trimester roet ting seg ned, og alt ble uproblematisk. Jeg er en person som liker å være forberedt, og leste masse bøker og artikler. Jeg hadde til og med øvd på pusteteknikker til fødselen, sier hun.

Barn ingen hindring

Carina er ei ung stolt mor med store framtidsplaner.

Carina jobber i dag som dagmamma, og tilbringer dagene sammen med lille Andrea og søsterens jevngamle datter. I tillegg tar hun opp fag for å kunne studere biologi. Hun har store planer for framtiden, og har lyst å ta både master og doktorgrad før hun blir forsker.

– Uansett om du er 18 år og alene, eller om du er 40 med to-tre barn, handler det bare om viljestyrke og pågangsmot. Nå som jeg har barn er jeg vant til å jobbe 24/7, og det finnes ingen unnskyldninger til å ta pauser. Våkner barnet klokken tre om natten, er du nødt til å stille opp. Det nytter ikke å si at du ikke kan. Etter at jeg ble mor har jeg blitt mye flinkere til å jobbe og ta oppgavene som de kommer. Før utsatte jeg ofte ting. Nå må jeg rydde, passe barn og lage mat. Om dagen når ungene sover, leser jeg, sier hun.

– Alder ingen betydning
Helene kunne vært Carinas mamma. Og når Carina er på Helenes alder, vil Carinas datter være like gammel som Carina er nå.

– Jeg tenker jo på det å bli foreldre i så voksen alder, men jeg tenker nok mer på det å bli en eldre mor. Helsen er viktig, og lykken er å være frisk og rask. Men det er klart at vi nesten er pensjonister når våre barn er konfirmanter. Likevel bruker jeg ikke så mye krefter på det, sier Helene.

I barselgruppen var Helene eldst, men hun møtte mødre i ulike aldre.

– Jeg har veldig god kontakt med ei mor som bor i nabolaget, ungene har det kjekt sammen og skal begynne i samme barnehage. Jeg merker jo at interessene er noe forskjellige, men i de første barselukene tror jeg alle har felles ting de er opptatt av, som søvn og bleiepriser. Det er helt aldersuavhengig. Jeg har planer om å gå i barselgruppe denne gangen også, sier Helene.

– Jeg tror ikke alderen har noe å si for hvordan vi er som mødre. Med alder blir ting bare generalisert. Det er hvem du er som person som betyr noe, mener Carine.

Det har hendt, om ikke ofte, at Carina har følt at andre har gitt henne blikk.

– Spesielt én gang følte jeg meg beglodd. Jeg var i en klesbutikk og skulle kjøpe meg bh da jenta mi begynte å grine. Da kom ei dame bort til meg for å forklare at datteren min trengte omsorg. Det var litt sårende. Noe slikt hadde hun aldri sagt til ei mor på 30, sier Carina.

Hun er selv overbevist om at hun er ei god mor, og stortrives som mamma. Det kan være øyeblikk hvor hun kan savne det å være alene, men hun kan overhodet ikke tenke seg noe annet enn det hun har.

– Vi har en veldig fin situasjon, men det er ikke sikkert at det er slik for alle som er på vår alder. Du blir nødt til å rive deg løs fra det livet du har, og det er ikke alle som klarer å gi slipp på alt. Det er ikke alle par som klarer seg. Jeg har hatt flaks, for jeg har en flott samboer som også er en kjempeflink pappa, sier Carina.

Tobarnsfamilie

Helene med mannen Bjørn og dattera Johanne kort tid før lillebror ble født.

Også for Helene og mannen har overgangen til småbarnstilværelse gått fint. Johanne er enkel å ha med å gjøre. Som foreldre er de flinke til å dele på ting og bidrar like mye hver. I tillegg får de god hjelp av besteforeldre og søsken. Nå gleder Helene seg til å begynne på det nye livet som tobarnsfamilie. Det var ikke alltid like lett å følge etter Johanne mens hun var gravid, og veslejenta forsto ikke noe av det som skjedde. Hun levde i lykkelig uvitenhet om at hun skulle få en bror.

– Mange har sagt til meg at det er så kjekt at vi skulle få en gutt denne gangen. For meg er det spiller det ingen rolle, bare han er frisk, sier Helene – 42 år og nybakt tobarnsmamma.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelBabyboom i sommer
Neste artikkelBarnas første ord
DEL