Vi kaller det kolikk når ellers friske spedbarn gråter utrøstelig mer enn tre timer hver dag i mer enn tre av ukens dager i minst tre uker.

Publisert: 13. november 2012   -   Oppdatert: 1. desember 2017

Kolikk starter vanligvis ved 2–4 ukers alder, og varer de tre-fire første levemånedene. Rundt 1 av 5 spedbarn har kolikk. Barn med kolikk viser normal utvikling og vektøkning.

Kolikk eller ikke?

Friske spebarn kan gråte én til to timer hver dag, og oppleve mageknip, uten at de dermed har kolikk. Kolikk kjennetegnes av anfallsvise skriketokter der barnet ikke lar seg trøste eller roe. Episodene forekommer hyppigst på ettermiddag og kveld. Utspilt mage, mye tarmgass, raping og forstyrret søvn er vanlig.

Hva forårsaker kolikk?

Årsaken til kolikk er fremdeles i stor grad ukjent, og kan sannsynligvis variere fra barn til barn.

Hva kan vi gjøre for barnet?

Kolikk medfører ofte mye bekymring for foreldre. Det viktigste er å utelukke at det er andre årsaker til at barnet gråter. Er barnet sultent, trøtt, trenger det å få skiftet bleie, eller er barnet for varmt eller kaldt? Dersom barnet legger dårlig på seg, har brekninger eller oppkast, eller dere er i tvil om barnet er sykt, må dere kontakte lege.

Det kan oppleves utmattende å ha omsorg for et intenst skrikende barn. Forsøk derfor å dele på ansvaret om å gi barnet fysisk kontakt og trøst. Få eventuelt hjelp av familie eller venner. Selv om kolikk ser smertefullt ut, vil det gå over av seg selv, og det vil ikke påføre barnet varig men.

Forsøk å redusere mengden luft barnet svelger. Se om det er noe rundt måltidet dere kan endre på: Sluker barnet luft når det sutter? Hjelper det med rapepauser under måltidet? Hjelper det om barnet ligger litt på magen etter måltidene (gjerne med litt hevet overkropp)? Er hullene i flaskesmokken for store eller for små? Er det andre faktorer i kosthold eller miljø som skaper uro?

Hvordan overleve kolikk?
Det er viktig at dere foreldre føler dere trygge på at skriketoktene ikke skyldes at noe annet er galt med barnet. Er dere i tvil om at barnet er sykt, bør dere kontakte lege. Når dere har forsonet dere med at barnet har kolikk, kan dere trøste dere med at det kommer til å gå over av seg selv. Det kan se smertefullt ut, men kolikk vil ikke påføre barnet noe varig men. Det kan oppleves utmattende å ha omsorg for et intenst skrikende barn. Forsøk derfor å dele på ansvaret om å gi barnet fysisk kontakt og trøst. Få eventuelt hjelp av familie eller venner.

Forsøk å redusere mengden av luft barnet svelger ved å vurdere situa-sjonene under og omkring måltidet. Har barnet stort sugebehov og sluker luft? Får barnet lettere rape når det tas pauser under måltidet? Hjelper det å ligge litt på magen etter måltidene, kanskje med litt hevet overkropp? Er hullene i flaskesmokken for store eller for små? Er det andre faktorer i kost eller miljø som skaper uro?

Hva hjelper?

Det finnes mange kjerringråd mot kolikk, men ingen dokumenterte resultater. Sukkervann, karvete og enkelte medikamenter har vært foreslått som smertelindring for å redusere tiden barnet gråter. Selv om enkeltstudier har vist lovende resultater, foreligger det ikke nok forskning til å sikkert kunne påvise effekt.

Sukkervann: 1 strøken spiseskje sukker løses i 1 desiliter kokt vann og avkjøles, blandingen er holdbar inntil to døgn i kjøleskapet. Gi 1-2 teskjeer sukkervann med et par timers mellom­rom når barnet gråter. Hvis ikke dette hjelper, kan sukkermengden økes til 2 spiseskjeer sukker per desiliter vann.

Karvete: Forholdet er 1 teskje karvefrø til 1 desiliter vann. Det kokes i 2 minutter og trekker så i 2 minutter før det siles. 1 spiseskje gis til barnet ved måltidet (6–8 ganger per dag). Teen kan også blandes i melken.

Når det gjelder kiropraktisk behandling eller manuell terapi mot kolikk, har man ikke kunnet konkludere med noen sikker effekt.

Bæring av barnet og forsiktige, vuggende bevegelser, kan hjelpe noen barn med kolikk. Beroligende musikk, lyd fra støvsuger eller rennende vann likeså. Trilleur i vogn eller kjøretur i bil kan også være effektivt for noen.

Inntak av kumelk hos mor kan i noen tilfeller føre til kolikkplager hos barn. Ved å fjerne all kumelk og kumelkholdig mat (ost, smør, osv.) fra mors kosthold i ett til to døgn, vil plagene avta hos rundt 20 prosent av barna. Mor kan da dekke sitt kalkbehov for eksempel i form av kalktabletter.

Hvis barnet får morsmelkerstatning, kan man forsøke å bytte til en erstatning uten kumelk (basert på soya eller hydrolysert kasein). Slike morsmelkerstatninger fås kjøpt på apotek. Søk råd hos helsesøster eller lege først.

Det er påvist at mødre som røyker oftere får barn med kolikk enn ikke-røykende mødre. Å slutte å røyke kan hjelpe, og er uansett det beste for barnet ditt.

Siren Rettedal er seksjonsoverlege ved nyfødtintensivavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelDette gjør du med såre brystvorter
Neste artikkelÅ være fødekvinne i travelhetens tid
DEL