I de første åtte leveukene er den indre følelsen av opphisselse og ro det viktigste i spebarnets opplevelse og erfaring. Intensiteten i følelsene er trolig det som fester inntrykkene. Syns- og hørselsinntrykk, berøring og bevegelse gir forskjellig grad av følelsesstyrke.

Sist oppdatert: 28. januar 2005

Når det gjelder synet, oppfatter barnet best former, og bruker da sentrum av synsfeltet. I synsfeltets ytterkant kan barnet registrere bevegelse. Hele synsopplevelsen er på en måte som «variasjoner rundt samme tema». De forskjellige uttrykkene i mors ansikt er et eksempel på dette. Kroppsfornemmelser vil også skape indre følelser. Sult er en veldig sterk opplevelse for det lille spebarnet og kan i styrke sammenlignes med en storm! Sultfølelsen forstyrrer midlertidig alle andre opplevelser.

Trøst meg når jeg gråter
Når en slik følelsesstorm kommer, vil gråten – barnets viktigste kommunikasjonssignal – utløse en reaksjon fra moren. Trøstingen starter før selve ammingen. Mor prater beroligende, løfter barnet opp og legger det til brystet. Fire nye opplevelser er dermed brakt inn i barnets verden: lyd, berøring, bevegelse og ny stilling.

Musikken i mors stemme og rytmen i bevegelsene hennes hjelper barnet til å holde ut en liten stund til ammingen begynner. Kanskje er denne myke innledningen faktisk nødvendig for å få barnet til å die.

Når barnet skriker sterkt, kan det være så opphisset at det først trenger hjelp til å finne en roligere rytme før det begynner å suge. Deretter faller det inn i en jevn suge- og svelgerytme. Den nye, rolige rytmen rir stormen av og beroliger barnet. Verden trenger igjen frem gjennom sansene, og mors ansikt dukker opp i synsfeltet. Eller søvnen overtar.

De fleste foreldre vil tidlig lære seg å skille mellom ulike typer gråt. Smerte- og sultgråt er spesielt karakteristisk, og foreldrene vil spontant reagere raskest på smerteskrik. Spebarnet roer seg hurtigere når trøsten kommer raskt. Likevel er det viktig at spebarn får sjansen til å prøve å roe seg selv, noe de av og til kan klare. Dette gjelder selvsagt ikke for sult og andre overveldende følelser.

En god måte å roe nyfødte på er å legge dem til skulderen. Da får de støtte for armer og ben, som ofte kan være urolige, samtidig som den oppreiste stillingen utløser en refleks som åpner barnets øyne. En jevn rytmisk bevegelse sammen med mors stemme hjelper barnet til å finne en roligere rytme.

Hva synes du om artikkelen?