18 år etter at Una Cecilie (39) ble mamma for første gang, fikk hun barn nummer tre. Med samme mann. – Noen vil si at det blir som å rykke tilbake til start, men jeg storkoser meg, sier hun. – Hvis begge er enige, kan en attpåklatt være skikkelig fint, sier psykolog Peder Kjøs.

Sist oppdatert: 22. mars 2013

Una Cecilie Bakken var 21 år gammel da hun ble mamma til Tiril. Lier-jenta var først ut i venneflokken med å få barn, og følte seg som en ung mor.
– Vennene mine hadde knapt ordentlige forhold, og planer om barn var vel enda lenger unna. Jeg hadde ikke så mange å være sammen med mens jeg gikk hjemme med baby. Mamma jobbet hjemmefra i den tiden, og jeg var mye på besøk hos henne. Etter hvert ba hun meg fint om jeg ikke kunne komme så ofte, for hun fikk ikke gjort alt hun skulle, smiler Una Cecilie.

Da Tiril rundet året, begynte Una Cecilie på sykepleierutdanning. Hun rakk å jobbe noen år før Thomas kom til verden i 2000. Så ble det stopp – i mange år.

Les mer: Mia ble mamma som 14-åring

Alltid ønsket tre barn
– Jeg har alltid hatt lyst på tre barn, og forstår egentlig ikke hvorfor vi somlet sånn, sier Una Cecilie.

Sammen med ektemannen koste hun seg med Tiril og Thomas. Nå og da hintet hun om ikke de skulle få nummer tre, men det ble liksom ikke noe mer.
– Mannen min er 15 år eldre enn meg, så han tenkte vel litt på alderen. Å få et barn nå, betydde jo at han ville være småbarnsfar til han er over 60. Men plutselig en dag sa han ok. Da fikk jeg kalde føtter, ler Una Cecilie.

Selv nærmet hun seg 39 år, men så ikke på sin alder som noe hinder.
– Jeg jobber på barneavdelingen på Drammen sykehus, og har mange kollegaer som sikkert er 15 år yngre enn meg. Men jeg føler meg ikke noe eldre enn dem. Alder er bare et tall, mener hun.

Les mer: Skal vi ha barn nummer tre?

Viktig å være enige
– Jeg tror absolutt det kan være en flott ting å få en attpåklatt sammen. Men jeg tenker at det viktigste er at dette er noe begge parter er enige om og ønsker.  I et så viktig spørsmål er det vetorett. Hvis den ene parten føler seg presset, kan det fort bli veldig feil, sier psykolog og samlivsekspert Peder Kjøs. Han understreker at han i denne artikkelen uttaler seg på generelt grunnlag.

Kjøs mener at det kommer lite godt ut av å bruke argumenter av typen «det skal ikke bli noe ekstra jobb, det skal jeg ta meg av». Det må være nok lyst hos begge parter. For Kjøs sier at det å få en attpåklatt, gjerne mange år etter at sist barn kom, kan få stor betydning både for familien og parforholdet.
– Noen hadde kanskje sett for seg at de skulle over i en ny fase av livet, men at dette nå blir utsatt. Å være småbarnsforeldre er veldig dominerende for hele tilværelsen, og det kan derfor være lurt å tenke over hva som veier tyngst. Er det ønsket om mer frihet når de andre barna har blitt større, eller er det gleden over å få et barn til? Du kan ikke få begge deler, sier Kjøs.

Les mer: Hvem er du i søskenflokken?

Ingen overraskelse for omgivelsene
Una Cecilie opplevde at det ikke var vanskeligere å bli gravid nå enn de første to gangene.  Selv om babyen ble en skikkelig attpåklatt, kom ikke graviditeten som en stor overraskelse på familie og venner.
– Alle som kjenner meg vet at jeg er utrolig glad i barn. Selv er jeg adoptert og enebarn, og mannen min har også en ganske liten familie. Jeg prater ganske mye, og har nok lagt ut et hint i ny og ne om at det kunne komme til å skje. Men det er jo forskjell på å snakke og å gjøre det, sier Una Cecilie.

Flott og modent valg
– Hva tenker du, Peder Kjøs, om par som sammen går til det store skrittet å begynne på ny?
– Jeg tror det er flott utgangspunkt for et par som tar et bevisst valg. De vet hva de går til, og det er derfor et modent valg. Ofte vil de også ha et bedre økonomisk utgangspunkt enn første gang, de har gjerne mer kontroll og flere erfaringer.  Ligger alt dette til rette sammen med ønsket om å bli foreldre igjen, er attpåklatt en veldig fin ting, sier Kjøs.

Men han tror det også kan være lurt å være forberedt på at det kanskje ikke er likt å bli småbarnsforeldre når en starter på ny igjen.
– Kanskje ligger alt det materielle på plass hos godt voksne foreldre, men de yngre har gjerne litt mer energi. Jeg har selv tre barn, men i to kull. Det er annerledes å være pappa til en tiåring nå enn det var første gang. Det er litt tyngre å ligge på gulvet og bygge lego nå, men samtidig har jeg kanskje andre fordeler som mer økonomisk frihet og muligheter. Forhåpentligvis er jeg også litt klokere, sier Kjøs.

Les mer: Mammaer med 20 års aldersforskjell

Hvordan ville søsknene ta det?
Una Cecilie og ektemannen var veldig spente på hvordan de vordende storesøsknene skulle motta nyheten om graviditeten. De syntes det var litt vanskelig å fortelle at de ventet barn igjen.
– Det kunne fort gått begge veier for 18-åringen, men Tiril ble umiddelbart kjempeglad. Thomas på 12, som er en litt mer tenkende og grublende type, ble nok litt satt ut av nyheten. Han sa, etter å ha tenkt seg litt om; «Skal jeg blir onkel da???» Da vi alle begynte å le, sa han litt fortvilet «Ja, men fetter da?» Vi sa til ham at «du blir storebror», sier Una Cecilie. Men vi sa til ham at «du blir storebror», sier Una Cecilie.

Dagen etter hadde Thomas skrevet et brev til babyen hvor det sto at han gledet seg veldig, og hvor han ønsket han/hun velkommen til familien.



At noen begynner på an igjen er kanskje ikke så uvanlig. Men det er kanskje ikke så mange som får en attpåklatt med samme mann så lenge etterpå.
– På flere av kontrollene var det helsepersonell som hintet frampå om det var en ny far til barnet. Vi måtte da understreke at det var samme far til alle tre. Mange trodde nok det var et nytt forhold med et felles kjærlighetsbarn til slutt, smiler Una Cecilie.

Les mer: Trippel babylykke

Tok fostervannsprøve
3. oktober 2012, ti dager før termin, ble Tobias født. En flott gutt på 3410 gram. Fødselen gikk veldig fint.
– Jeg gruet meg ikke. Jeg har en drøm om å bli jordmor, så jeg synes alt dette er spennende. Jeg kunne ha født mange ganger, innrømmer Una Cecilie.

Både hun og ektemannen visste allerede tidlig i svangerskapet at det sto bra til med den lille i magen.
– Vi tok fostervannsprøve. Og vi fikk beskjed om at det var lurt å tenke nøye gjennom på forhånd hva vi ville gjøre dersom nyhetene skulle bli dårlige. Heldigvis viste det seg at alt var i orden, sier hun.

Tobias har nå rukket å bli fem måneder gammel. Una Cecilie storkoser seg med det nye familiemedlemmet, og anbefaler gjerne andre på samme alder å gjøre som henne.
– Alt er jo mye mer ordnet nå enn det var første gang. Vi har bedre økonomi, og flere år på baken. For min del er tilværelsen helt perfekt. Jeg pleier å si at Tobias er den lille bonusen vår, sier Una Cecilie.

Sist ut – men ikke alene
Da Una Cecilie ble mamma for første gang, var hun først ut i venneflokken. Nå er hun blant de siste.
– Men jeg har flere å være sammen med denne gangen. Jeg har ei venninne som har fått sitt første barn, ei annen har fått barn nummer tre. Men mange har fått barn i de 12 årene som har gått siden jeg fikk Thomas, sier hun.

Hun møtte ikke på spesielle problemer hverken da Tiril eller Thomas var babyer. Tobias er intet unntak. Sammen storkoser de seg, og for Una Cecilie betyr det ingen ting at hun må gi avkall på en del av den friheten hun hadde før.

– Vi hadde noen år imellom hvor vi kunne gjøre hva vi ville, men vi er en hjemmekjær familie. Vi går ikke glipp av noe, sier hun.

Og lille Tobias er med mamma og heier når søsknene spiller håndball- og fotballkamper.
– Ja, det har han vært siden han var bare et par uker gammel. Så han er godt herdet, sier Una Cecilie.

Med søsken som er så voksne, har Una Cecilie og mannen også god hjelp til barnepass. Tiril triller gjerne tur med Tobias.
– Men hun har sagt at når hun går på handlesenteret, er det sikkert noen som tror hun er en ung mor. Jeg synes ikke det er det verste folk kan tenke. Tenk om vi går sammen alle tre, og noen tror at jeg er bestemor? Det ville være mye verre, ler Una Cecilie.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelHeia mammamage!
Neste artikkelKnirke-sutring
DEL