Slik burde tilbudet vært
Hun skisserer et drømmescenario som hun mener absolutt burde la seg gjennomføre.
– I en ideell verden ville en nybakt mor få ro, skjerming og et eget rom der hun og partneren kunne få tid til å hente seg inn og bli trygge i de nye rollene sine. Mor ville fått tett oppfølging av jordmor og barnepleier, både med tanke på amming, flaskemating, smerter, blødninger og psykiske reaksjoner. Barnet ville bli observert de første døgnene, sik at eventuelle utfordringer ble fanget opp tidlig. Før hjemreise ville familien få en grundig utskrivningssamtale slik at de følte seg trygge på hva som ventet hjemme, og hvor de kunne få hjelp om noe skulle oppstå, sier Wiik.
På spørsmål om hva som er ideell liggetid på sykehus etter fødsel, sier Wiik at det ikke finnes noen «one size fits all»-svar på det.
– Men 2-3 dager etter vaginal fødsel og 3-5 dager etter keisersnitt er et godt utgangspunkt. Det viktigste er at mor og barn er stabile, ammingen er i gang og familien kjenner seg trygg, sier hun.
Brean mener løsningen ligger i en god overgang mellom sykehus og kommunehelsetjeneste.
– I København er det for eksempel vanlig med tidlig hjemreise bare timer etter fødselen. Men der kommer jordmor på besøk dagen etter og ordner alt det praktiske med tanke på nyfødtscreening, sjekking for gulsott og ammeveiledning. Et slikt tilbud finnes jo ikke i Norge i dag, sier hun.
Brean vil ikke gi noe perfekt antall dager når det kommer til liggetid på sykehus etter fødsel.
– Det er så individuelt. For noen er to dager akkurat passe, for noen for lang og for andre altfor kort. Utfordringen er jo når man ikke kan tilby lenger liggetid til de som trenger det på grunn av kapasitetsutfordringer, sier Brean.
Ekstra press på fødestedene på sommeren
Sommer er høysesong for fødsler. Tall de siste årene viser at det blir født flest barn fra mai til september, med en topp i juli og august. Det skaper press på sykehusene.
– Sommeravvikling er en utfordring. Det er flere fødsler og færre ansatte. Mange steder strekker jordmødrene seg langt, men systemet er sårbart. Det burde ikke være sånn at kvaliteten på omsorgen varierer med årstiden. Men jordmødre trenger ferie de også, sier Wiik.
Da jeg, redaktør i Babyverden, fødte mitt yngste barn en julimåned for en stund tilbake, fikk jeg en kommentar om at det var fint at jeg fødte så raskt slik at fødestuen ble klar til neste fødekvinne.
– Slike kommentarer viser hvor presset systemet er. Ingen skal kjenne på at de må «skynde seg» for å frigjøre en fødestue. Fødsel er ikke logistikk – det er liv og helse, sier Wiik.
Brean oppfordrer til å «stå på krava», også når det er hektisk på føde- og barselavdelingene i sommer.
– Mange ser hvor travle helsepersonellet er og vil ikke være til bry. Men trenger du hjelp, så skal du ringe i den alarmen. Du har rett på svar og oppfølging, sier Brean.
Utfordringer ved tidlig hjemreise
Noen ønsker å reise tidlig hjem etter fødselen, og det kan være fint. Men det er også praktiske aspekter å ta hensyn til. Man må blant annet komme tilbake for å ta blodprøven til nyfødtscreeningen, og ofte er ikke ammingen skikkelig i gang. Kanskje vil barnet få gulsott.
– Vi kan ikke forvente at den nybakte familien selv skal vite hva de skal gjøre. Nyfødtscreening, vurdering av gulsott, ammeoppstart og foreldrestøtte krever fagpersoner. Dersom tidlig hjemreise skal være forsvarlig, må det følges av tilgjengelig jordmor, hjemmebesøk og lav terskel for å komme tilbake, sier Wiik.
Brean mener reisetid til fødestedet også spiller inn. Hun synes det er problematisk at familier gjerne må sette seg i bilen og kjøre to timer tilbake til sykehuset med en baby på to-tre dager for å gjøre undersøkelsene de ikke rakk på grunn av tidlig hjemreise.
Wiik sier at hun har full tillit til at jordmødre ved fødesteder landet rundt gjør gode vurderinger og jobber godt med kommunene ved tidlig hjemreise.
Etter hjemreise skal kommunehelsetjenesten gjennom helsestasjonen overta ansvaret for den nybakte familien.
– I dag varierer tilbudet. Noen steder leverer svært godt, andre sliter med kapasitet. Hjemmebesøk bør være en rett, ikke en «hvis vi får tid». Jeg kan dessverre ikke love at alle som føder i sommer får hjemmebesøk etter fødsel, sier Wiik.
Dermed kan nybakte familier havne i en skvis hvor de sendes for tidlig hjem, og ikke får godt nok tilbud fra helsestasjonen.
– Det er en risiko for det. Vi ser at liggetiden blir redusert før kommunene får ressursene som trengs. Det er ikke forsvarlig å korte ned liggetiden uten at hele kjeden er styrket først, sier Wiik.
Også Brean uttrykker bekymring for det hun kaller et gap mellom barsel og helsestasjon.
Disse dagene er utrolig viktige
Wiik og Brean kan ikke fått sagt tydelig nok hvor viktige disse få dagene på sykehus kan være.
– Tiden rundt fødsel og barsel er sårbar, og kvaliteten på omsorgen i disse dagene har stor betydning for både psykisk helse, foreldrerollen og framtidige svangerskap, sier Wiik.
Hun sier at når kvinner får en trygg, respektfull og god fødselsopplevelse, styrker det både foreldre og barn.
– Men når omsorgen blir styrt at kapasitet framfor behov, svekker det fundamentet for god helse. Derfor er det helt nødvendig at føde- og barselomsorgen blir prioritert, styrket og dimensjonert etter det som faktisk trengs, sier Wiik.
– Samfunnet sparer gjerne penger på å sende familiene tidlig hjem nå, men de taper på lang sikt. Dårlige opplevelser fester seg i kroppen og kan få konsekvenser for hele familien helsemessig, avslutter Brean.
