Du har kanskje hørt om stramt tungebånd hos nyfødte, og at det kan klippes. Men hva er egentlig stramt tungebånd, og hvorfor ender man noen ganger opp med å klippe det?

Sist oppdatert: 12. februar 2020

Ulike meninger og ulik praksis
Temaet stramt tungebånd er omdiskutert, og du kan møte på ulike syn og ulik praksis i forhold til tiltak rundt om i landet. Det arbeides med en ny veileder, men den er ikke ferdig ennå.

Et stramt tungebånd er vev under tungen som er stramt, kort eller tykt – og som reduserer tungens bevegelighet. Det går fra undersiden av fremre del av tungen og ned til munngulvet, står det beskrevet i en pediatriveileder fra Norsk barnelegeforening.

Det finnes ingen standard definisjon på stramt tungebånd, og derfor varierer også anslagene om hvor mange som har det. Anslagene går fra mindre enn én til ti prosent.

– På vår poliklinikk ved Stavanger Universitetssjukehus, som er landets fjerde største øre, nese, hals-avdeling klipper vi i gjennomsnitt tungebåndet på fire-fem barn i uken. Det blir noen i løpet av et år, sier overlege Lynn Biserød.

Les også:

– Hvordan skal tungebåndet egentlig være?
– Enkelt sagt skal tungebåndet være slik at man ikke tenker over det. Så lenge man ikke tenker over det, forårsaker det heller ikke problemer, sier overlege Biserød.

Kjennetegn
Biserød forklarer at barn som har korte tungebånd ikke klarer å strekke tungen ut over gommene. De vil også slite med å løfte tungen opp mot ganen. Dersom tungebåndet er for kort, vil tungen gjerne bøye seg litt oppover på sidene, slik at den får en slags koppfasong.
– I tillegg ser du kanskje at hvis barnet prøver å få tungen fram, så blir det en slags hjertefasong fordi tungespissen henger igjen. Så hvis man vet hva man ser etter, er det veldig tydelig. Jeg er aldri i tvil om hvilke tungebånd som skal klippes og ikke, sier Biserød.

Hun forteller at henvisningen til klipping kommer fra barneavdelingen. Ofte oppdages det på nyfødtundersøkelsen, men det kan også være barne- eller sykepleiere som observerer at barnet ikke har optimal tungemotorikk når det dier.

Problemer med å die
For det er nettopp i forhold til amming det kan bli problematisk for et barn med kort eller stramt tungebånd.
– Barnet får ikke alltid til å die skikkelig, fordi det ikke får lagt tungen sin rundt brystvorten – slik det skal når det suger melk. For det er det som skjer når barnet dier. Det legger tungen rundt brystvorten, drar den til seg og melker ut melken. Hvis babyen ikke får det til fordi tungen sitter for stramt, vil den bare gnage på brystvorten – og det kan være veldig vondt for mor. Man kan se på brystvorten at den kan få et dradd utseende – en kan sammenligne den med tuppen på en leppestift, forklarer Biserød.

Man kan altså se på hvordan barnet fester seg til brystet.
– Det er tydelig når barnet ikke får det til. Det stresser, noen svelger masse luft og legger gjerne hodet bakover. Over tid vil ikke barnet få i seg den næringen det skal, og kan gå ned i vekt. Mor kan få brystspreng, og med melk værende igjen i brystet, kan hun få betennelse, sier Biserød.

Ifølge pediatriveilederen kan det også komme en klikkelyd ved amming. Barnet får ikke til å lage vakuum på brystvorten, noe som kan føre til at melken lekker ut fra munnviken. Babyen klarer heller ikke å suge på en finger eller smokk.

Stramt tungebånd er ikke smertefullt for barnet. Men den lille kan bli frustrert over at den ikke får i seg melken.

Ammeveiledning før klipping
Første tiltak i forhold til tungebåndsproblematikk er ifølge pediatriveilederen ammeveiledning av kompetent personell. Man må forsøke å utelukke andre årsaker til barnets symptomer og vansker med å die. Dersom et barn har stramt tungebånd, men det ikke er problemer med amming eller at barnet ikke får i seg nok næring, skal ikke tungebåndet klippes.

– Dersom ikke ammeveiledning fører fram, så klipper man tungebåndet. Man klipper tungebåndet i to for å slippe draget som det stramme tungebåndet gir. Det er en enkel og kort prosedyre, og hos spedbarn gir man som regel ingen bedøvelse. Det er ikke nervefibre her, og derfor ingen smerter relatert til å ta det. Er barnet eldre har det kanskje litt tykkere tungebånd, og man er kanskje litt mer nervøs. Da kan man sette litt bedøvelse for å lindre, men for spedbarn er ikke dette et problem. De kan kanskje gråte litt, men de gråter gjerne allerede før vi klipper – bare fordi vi holder dem. De liker ikke å være holdt fast, forklarer Biserød.

Slik gjøres inngrepet
Under selve inngrepet forteller Biserød at barnet ligger på fanget til enten foreldrene eller en av pleierne.
– Så åpner vi munnen og løfter tungen så høyt opp som vi klarer. Da viser tungebåndet seg veldig tydelig, og er enkelt å klippe over. Vi bruker en saks, og det er gjort på to-tre sekunder, sier Biserød.

Kan det blø?
– Det kan blø noe dersom en går for langt inn. For når en har klippet gjennom tungebåndet, kommer man til slimhinnen – og så er det muskulatur under. Så hvis man går for langt inn, og inn i muskulaturen, er det blodkar som vil kunne blø. Men erfarne og flinke leger på øre nese hals som gjør mange slike inngrep vil ikke få slike typer skader, sier Biserød.

Dette sier pediatriveilederen om når en skal operere:
«Tungebåndsklipp kan vurderes hvis tiltak for å bedre matinntak ikke fører frem. Dette skal utføres av kompetent helsepersonell på indikasjon ernæringsvansker/ammeproblemer når det samtidig er stramt tungebånd. Tidspunkt for klipping av tungebånd er omdiskutert. En forutsetning for at man skal vurdere klipping, er at det er dokumentert funksjonelle problemer med amming, ikke basert alene på at det «ser stramt ut». I mange studier har man ventet med klipping til 5-14 dagers alder. Ammeveiledning bør forsøkes i minst noen dager før man eventuelt klipper. En gang fra etter 48-72 timers alder er det antagelig aktuelt å vurdere funksjonell konsekvens for amming.»
Kilde: Pediatriveleder, Norsk barnelegeforening

Lytt til podcast om stramt tungebånd


Kilder: 

Overlege Lynn Biserød, Stavanger Universitetssjukehus
Helsebiblioteket.no: Pediatriveiledere fra Norsk barnelegeforening

Hva synes du om artikkelen?