BabyAmmingStramt tungebånd – bør det klippes?

Stramt tungebånd – bør det klippes?

Stramt eller kort tungebånd blir som regel oppdaget tidlig. Illustrasjonsfoto: iStock
Av Janet Molde Hollund 16166 Sist oppdatert 05.06.21
Noen barn blir født med stramt tungebånd. Det trenger ikke å være problematisk, men det antas at mellom 25 og 60 prosent av disse barna kan få problemer når de skal die. En nasjonal veileder for helsepersonell om hva som kan gjøres når dette skjer.

Dersom et barn har stramt tungebånd, betyr det at tungens bevegelighet er begrenset. De siste årene har Nasjonal kompetansetjeneste for amming (NKA) fått stadig flere henvendelser om stramt tungebånd, og mange lurer på om dette kan være årsaken til at barnet har vanskeligheter med å die og å få i seg nok næring. NKA tok derfor initiativ til å danne en arbeidsgruppe som skulle utarbeide en veileder for diagnostikk og behandling av barn med stramt tungebånd. Veilederen var klar i mai 2021.

– Vi får veldig mange henvisninger til tungebåndspoliklinikken, og det har vært en stor økning i antall henvendelser de siste årene, sier overlege Rønnaug Solberg ved Sykehuset i Vestfold. Hun har ledet arbeidsgruppen som har bestått av personer fra alle faggrupper som møter mor og barn, og har representanter fra hele landet.

Hvor mange rammes?
Det finnes ikke noen statistikk som sier hvor mange barn i Norge som fødes med stramt tungebånd. Men internasjonal litteratur antyder at mellom fire og elleve prosent av spedbarn er født med dette. Mellom 25 og 65 prosent av disse barna kan få ammeproblemer. Stramt tungebånd kan også skyldes arv. Det ser ut til at stramt tungebånd er dobbelt så vanlig hos gutter som hos jenter.

Kilde: Stramt tungebånd. Veileder for diagnostikk og behandling av stramt tungebånd hos spedbarn (Norsk kompetansetjeneste for amming, OUS)

Symptomer på stramt tungebånd
Et problematisk stramt tungebånd kan gi symptomer både hos mor og barn. Mor kan ifølge veilederen for eksempel oppleve smerter ved amming, få sår og sprekker på brystknoppen, få nedsatt melkeproduksjon og tilstoppede melkeganger. Barnet kan blant annet ha problemer med å få skikkelig sugetak, lekke melk ut fra sidene av munnen, sette melk i halsen og utfordringer med å koordinere suging, pusting og svelging.

Også flaskebarn kan få problemer
Spedbarn som mates med flaske kan også ha problemer med å suge og svelge, og også dette kan skyldes stramt tungebånd. Det kan lekke melk ut fra munnvikene, barnet klarer ikke å holde suget på flasken og klikkelyder kan oppstå. Barnet kan vegre seg ved flaskemating, dytte flasken ut av munnen, vende seg bort og vise ubehag. Barnet kan også svelge luft og ha symptomer på kolikk.

Ammeveiledning første tiltak
Klipping av tungebåndet kan være en løsning om ammingen ikke fungerer, men det er ikke første tiltak.
­– Før tungebåndet klippes, prøver en å gi ammeveiledning. Men dersom barnet ikke klarer å suge og svelge, og for eksempel ikke går opp i vekt, kan stramt tungebånd være en av mange grunner til problemene, sier Solberg.

Henvisningene kommer ifølge Solberg først og fremst fra helsesykepleiere, men også noen fastleger.
– Vi ønsker at flest mulig mødre og barn skal få den hjelpen de trenger, og derfor er det viktig at helsepersonell får god opplæring – slik at mor og barn kan fanges opp. Hjelpen er viktig for at mor skal få minst mulig stress, og at barnet får i seg de viktige antistoffene og næringsstoffene som er i morsmelken og gå opp i vekt slik som forventet, sier Solberg.

Tungens bevegelighet viktigst
Noen barn får påvist stramt tungebånd allerede i forbindelse med nyfødtundersøkelsen på sykehuset. Dersom en her ser at tungen hindres betydelig i sin bevegelighet, er det viktig å kartlegge sugekraft og om barnet klarer å koble seg på brystet.
– I enkelte tilfeller er tungebåndet så stramt at tungens bevegelighet er så innskrenket at det ikke ansees mulig å få til vanlige suge- og svelgebevegelser. Det kan dermed være indikasjon for at tungebåndet kan bli klippet allerede før mor og barn reiser hjem fra sykehuset, forteller Solberg.

Barn med suge- og svelgeproblemer får ofte videre oppfølging ved lokal helsestasjon eller barselpoliklinikk. Mødrene kan der få videre ammeveiledning og barnet kan testes på etablering av sugetak samt suge- og svelgemotorikk. Alle involverte tilstreber at barnet skal lykkes med å die.

Lytt til podcast om stramt tungebånd (laget januar 2020):


Fakta om tungebåndet
Tungebåndet forbinder tungens underside med munngulvet. Tungebåndet kan være tynt bestående av slimhinne, eller det kan være noe tykkere med slimhinne og et tynt lag med bindevev. Tungebåndet kan ha feste foran på tungen, lengre bak eller submucosalt (Beliggende i slimhinnen rett foran tungens feste i munngulvet).

Den mest brukte anatomiske klassifikasjonen på hvordan tungebåndet er festet, er Cyrollos 1-4.


  1. Tungebåndet strekker seg helt fram til tungespissen.

  2. Tungebåndet strekker seg fram til midt under tungen.

  3. Tungebåndet strekker seg til noen få millimeter ut på tungen. Det er lite, men synlig i slimhinnen under tungen, foran tungens feste i munngulvet.

  4. Tungebåndet ligger i slimhinnen rett foran tungens feste i munngulvet og/eller rett under slimhinnen. Det er ikke alltid synlig, men kan noen ganger sees som en litt bred/hvit gul strek i slimhinnen i midtlinjen under tungen.


Kilde: Stramt tungebånd. Veileder for diagnostikk og behandling av stramt tungebånd hos spedbarn (Norsk kompetansetjeneste for amming, OUS)

Kortere liggetid på sykehusene
Med kortere liggetid på sykehuset, blir mor og barn ofte sendt hjem før melkeproduksjonen har kommet skikkelig i gang og ammingen er etablert. Dette gjør at noen drar hjem med en uoppdaget tungebåndsproblematikk.
– Derfor er helsesykepleiere veldig essensielle. Det er stort sett de som møter mor og barn som strever og som henviser videre, sier Solberg.

En del sykehus har også etablert en barselpoliklinikk der mor og barn med forskjellige problemstillinger kan komme og få hjelp og veiledning.

– Bør være offentlig tilbud til alle
Overlegen er opptatt av at kvinner skal møtes med forståelse og bli tatt på alvor om de opplever problemer med ammingen. Og hun vet at det har vært litt ulik praksis for henvisning i forskjellige områder i landet.
– Det kan være forskjellige grunner til at det ikke er likt over alt. Det kan handle både om kapasitet på barnepoliklinikkene, men også at noen avdelinger har mer erfaring enn andre, sier Solberg.

Flere foreldre har søkt hjelp i det private helsevesenet.
– Jeg synes absolutt at alle skal kunne bli behandlet i det offentlige helsevesenet, ellers blir det fort et skille mellom de som har råd til å få hjelp privat og de som ikke har disse pengene, eller hvor lange reiseavstander gjør det vanskeligere. Vi ønsker å hjelpe flest mulig, sier Solberg.

Langt fra alle trenger klipping
Likevel er hun opptatt av at det ikke er alle som trenger klipping av tungebåndet.
– Vi får også mange unødvendige henvisninger. Barn som går glimrende opp i vekt, suger bra og  vokser som de skal, trenger ikke henvisning til tungebåndspoliklinikk. Vi opplever at noen foreldre på egen hånd vurderer at babyen har stramt tungebånd, og at de vil få det undersøkt. Men vi ønsker ikke en overdiagnostisering. Ammeveiledning er første trinn, deretter kan vi vurdere om det kan være hjelp i å klippe. Men vi ser alltid først etter andre årsaker til at barnet kan slite med suging og svelging, påpeker hun.

Viktig med tidlig behandling
Veilederen viser til at det er viktig å starte behandling tidlig, for å unngå at mor avslutter ammingen. Det understrekes likevel at behandlingen må ses ut fra det enkelte barns situasjon, og at helsevesenet bør prøve å ha et tverrfaglig samarbeid. «Dersom man ønsker å utsette frenulotomi (klipping av stramt tungebånd, red. anm.) fordi man vurderer at mor og barn trenger mer ammeveiledning, bør det følges opp med ny vurdering hvis det fortsatt er ammeproblemer etter noen dager.»

Raskt inngrep
Dersom konklusjonen blir at barnet trenger klipping av tungebåndet, er inngrepet fort gjort. Veilederen sier at smertelindring og trøstende tiltak bør være obligatorisk. Det kan vurderes om det er nok med morsmelk, eventuelt sukkervann og hud-mot-hud-kontakt. Men en kan også bruke et lokalbedøvende middel som smøres rett på tungebåndet.

– Inngrepet tar egentlig bare noen få sekunder. Like etter at tungebåndet er klippet, legges barnet til mors bryst for å kunne suge og få trøst. Noen mødre merker momentan forbedring, og kjenner at barnet plutselig får til å suge med én gang, sier Solberg.

Barna er gjerne fra to uker og opp til fire måneder gamle når de kommer til tungebåndspoliklinikken.
– Desto yngre barnet er, jo mindre plages det av inngrepet etterpå. Et barn på fire måneder trenger kanskje noe mer tid til å roe seg enn en baby på et par uker, sier Solberg.

Solberg forklarer at det kan bli en minimal blødning etter inngrepet som stopper raskt.
– Vi informerer foreldrene om å ta rask kontakt dersom barnet skulle begynne å blø fra munnen i etterkant. Men det skjer veldig sjelden. Kun én gang har jeg opplevd det, og det gikk likevel veldig fint med barnet, sier hun.

Etter at barnet har fått klippet tungebåndet, vil en vanligvis se bedring ganske raskt. Men det kan i noen tilfeller ta noen dager.
– Dersom tungebåndet har vært stramt, har babyen kanskje heller ikke fått tilstrekkelig øving i å suge mens den lå i mors mage. Da kan det ta litt tid å trene seg opp, sier Solberg.

Søk hjelp om du har problemer med ammingen
Opplever du problemer med ammingen etter at du har kommet hjem fra sykehuset, er det naturlig å ta dette opp på helsestasjonen.
– Vi håper den nye veilederen og god opplæring kan gjøre at flere blir oppmerksomme på problemstillingen, slik at de kan hjelpe mor og barn videre til barneavdeling. For råd og veiledning kan dere gjerne også kontakte Ammehjelpen, sier Solberg.

For å se hele veilederen, kan du gå inn her.

Kilde:
Rønnaug Solberg, overlege ved Sykehuset i Vestfold
Stramt tungebånd, Veileder for diagnostikk og behandling av stramt tungebånd hos spedbarn
Utgitt av Nasjonal kompetansetjeneste, Oslo Universitetssykehus

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 
Forrige artikkel
Neste artikkel

Nyeste artikler: