Vil at ammeveiledning skal anerkjennes som nødvendig helsehjelp
Arnesen sier Ammehjelpen lenge har fremmet at amming, melkeproduksjon og ammeveiledning må anerkjennes som et eget fagområde – på lik linje med andre funksjoner kroppen har, og som i dag har egne fagfelt.– Ammeveiledning må også anerkjennes som nødvendig helsehjelp. Mødre skal kunne forvente å få kyndig hjelp til amming når de henvender seg til primærhelsetjenesten, og kunne bli henvist videre til en spesialisthelsetjeneste for amming ved behov, sier hun.
Hun påpeker også at ammeproblemer ofte er akutte, og at mødre skal kunne forvente å få hjelp innen rimelig tid, også utenom helsestasjonens åpningstid.– Dagens ressurser strekker ikke til, og dette må det gjøres noe med politisk, sier Arnesen.
Mener politikerne må prioritere og gi mer penger
– Hva trengs for at situasjonen skal bli bedre, og hvordan kan en legge til rette for det? Er det i det hele tatt mulig å få til med dagens ressurser?– Dette er en prioritering som politikerne må gjøre. Alt er mulig, bare en vil det nok. Det handler om ressurser, det handler om prioritering av kompetanse og det handler om anerkjennelse av viktigheten, sier Wiik.
Leder for Helsesykepleierne NSF, Ann Karin Swang, synes det også er svært beklagelig at Nasjonal kompetansetjeneste for amming og etterutdanning i amming har forsvunnet.– Vi som fagpersoner trenger også noen å spørre når spesielle problemstillinger dukker opp, sier hun.
Se svar fra statssekretær Ellen Rønning-Arnesen lenger nede i artikkelen.
– Hvor kan mødre i dag henvende seg dersom de kommer hjem og ikke får til ammingen?– Det er først og fremst på helsestasjonen, hvor de kan be om samtaler med jordmor eller helsesykepleier. Dersom det er mulig der kvinnen bor, kan hun henvende seg til barselavdeling eller ammepoliklinikk. Så har vi også god støtte i Ammehjelpen, sier Wiik.Ikke nok ressurser på helsestasjoneneSwang sier helsestasjonene per i dag ikke har ressurser nok til tilstrekkelig oppfølging av de nybakte mødrene som sliter med amming.– Vi ser at utfordringene med amming er mer komplekse og utfordrende enn tidligere. Og jeg mener det handler mye om den tidlige hjemreisen fra sykehuset. Noen ønsker å komme tidlig hjem, men mange føler at de må, sier Swang.
Hun forteller at det egentlig skulle vært slik at jordmødre på helsestasjonene tok seg av hjemmebesøk til de som drar tidlig hjem.– Det har blitt ansatt mange flere jordmødre på landets helsestasjoner, men det er ikke nok til å demme opp for behovet. Når det ikke er nok jordmødre, er det helsesykepleierne som etter hvert får oppgaven med ammeveiledning. Da har det ofte allerede skåret seg en stund, og problematikken blir mer kompleks, sier Swang.
På grunn av de sammensatte problemstillingene, trenger mange mer enn de 14 ordinære konsultasjonene barnet har på helsestasjonen.– Noen kan trenge hjelp flere ganger, og dette har vi ikke ressurser til å følge opp. Da er det grenser for hvor lenge mødrene fortsetter å amme. For oss er det viktig at mødrene ikke føler skam, at de får mestringsfølelse og får til et godt samspill med barnet – uansett om de ammer eller ikke, sier hun.
Stor pågang hos Ammehjelpen
At det er behov for noen å snakke med, kan Ammehjelpen skrive under på.– Ammehjelpens to ansatte og rundt 300 frivillige ammehjelpere besvarer mellom 35.000 og 40.000 henvendelser i året. Tallet har vært stabilt de siste tre årene, sier Arnesen. Også de opplever at sakene har endret seg og er mer komplekse enn tidligere.
En bekymring Ammehjelpen har, er at ansvaret for ammeveiledning og oppfølging er delt mellom flere yrkesgrupper – men ingen har hovedansvaret.– Dersom ammeveiledning hadde blitt prioritert og anerkjent som eget fagområde, ville færre mødre måtte slutte å amme før de ønsket – grunnet mangel på hjelp. Altfor mange mødre opplever å bli overlatt til seg selv. Mødre som ønsker å amme, men som må slutte på grunn av manglende støtte og veiledning, kan ha større risiko for fødselsdepresjon og andre psykiske utfordringer, sier Arnesen.
Gir mødre for lett opp?
– Har mødre i dag for lite stå-på-vilje, og gir seg for lett hvis det blir litt vanskelig i starten?– Mødre i dag har absolutt ikke lite stå-på-vilje. De aller fleste ønsker å amme, og ønsker å ta informerte valg, sier Arnesen.
– Mødre er og forblir de sterkeste jeg vet om, sier Wiik.
Målet er god helse – for mor og barn
– Hvor viktig er amming – både for mor og barn?– Amming er viktig for både mor og barn, men det viktigste er at familien får god støtte til å ta informerte valg. Morsmelk gir barnet optimal ernæring og inneholder antistoffer som styrker immunforsvaret og kan redusere risikoen for infeksjoner. For moren kan amming bidra til raskere restitusjon etter fødsel og helsegevinster på lengre sikt, sier Wiik.
– Samtidig vet vi at amming ikke alltid er enkelt eller mulig for alle. Derfor må helsetjenesten kombinere tydelige faglige råd om fordelene ved amming med respekt, støtte og oppfølging av hver enkelt familie. Målet er ikke å skape skyld eller press, men å sikre best mulig helse for både mor og barn, sier hun.
Dette sier Ellen Rønning-Arnesen, som er statssekretær for helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre:
Babyverden:Leder i Jordmorforbundet NSF, Sara Fuglestad Wiik, sier at barselkvinner er en glemt del av kvinnehelse. Jordmorstillinger på barsel blir erstattet med sykepleiere, og de få jordmødrene som er der har ikke god nok tid. Samtidig reiser kvinnene hjem før amming er etablert, og en av tre får ikke hjemmebesøk av jordmor. Da svikter ammeveiledningen. Hva tenker du om dette?
Rønning-Arnesen:– Jeg mener dette er et tydelig prioritert område for denne regjeringen, med et uttalt mål om at kvinner i større grad skal oppleve et sammenhengende tilbud i svangerskaps-, fødsel- og barseltiden. Det jobber vi med gjennom flere satsninger og prosjekter.
– De senere årene er det blitt tatt opp flere jordmorstudenter og utdannet flere jordmødre. Mellom 2021 og 2025 startet over 900 studenter på jordmorstudiet.
– Samtidig er tilgangen til fagfolk en av de største utfordringene fremover, også i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Derfor har vi lagt frem Helsepersonellplan 2040, en langsiktig plan med over 150 tiltak for å sikre nok fagfolk og kompetanse i fremtiden. Her varsler vi blant annet arbeid med alternative turnusordninger, slik at vi kan legge til rette for mer fleksible og tilpassede arbeidstider. Arbeidet skal skje i samarbeid med tillitsvalgte.
Babyverden:Wiik sier at politikere må prioritere, at det handler om ressurser. Hva kan regjeringen gjøre for at dette skal bli bedre? Kan dere styrke kvinnehelsen?
Rønning-Arnesen:– Nye familier skal følges opp på en god måte. Mor, barn og familien kan den første uken etter hjemreise komme på sykehuset, samtidig som helsestasjonene alltid kan kontaktes. Dette er et viktig tilbud, og totalt er 1152,8 millioner kroner av rammetilskuddet til kommunene i 2026 begrunnet med behovet for styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
– Vi vet gjennom undersøkelser at det er oppfølgingen for kvinnen etter fødsel som er et av de svakeste punktene i dagens oppfølging. Derfor har vi nå foreslått og jobber med automatisk innkalling til etterkontroll og påminnelse om å bestille fysioterapi ved behov, samt en bedre oppfølging av mors psykiske helse. Amming er allerede en del av vår ti-punkts plan og Ammehjelpen har fått mer midler. Det er en viktig og riktig prioritering.
– Vi må også sørge for at kompetansen hos alle som jobber med amming blir brukt. Her er det flere yrkesgrupper som spiller inn.
Babyverden:Antall liggedøgn på barsel går ned. Norge var før på ammetoppen, nå går ammefrekvensen ned. Hvordan kan vi snu dette?
Rønning-Arnesen:– Å komme i gang med ammingen er vanskelig for mange. Her bør støtten og veiledningen bli bedre. Driftstilskuddet til Ammehjelpen er økt med 2 millioner kroner i statsbudsjett for 2026. I tillegg er det gitt oppdrag til Helsedirektoratet om å utarbeide et estimat over hva det vil kreve av ressurser å gjenopprette en veiledningstjeneste for kompliserte ammeproblemer og hvilke miljøer en slik tjeneste eventuelt anbefales lagt til.
– Kort liggetid etter fødsel kan innebære at kvinner reiser hjem før ammingen er i gang. Helseforetakene har derfor rutiner for at mor kan henvende seg til barselavdelingen uten henvisning, den første uken etter utskriving.
– Vi jobber også for at flere føde- og barselavdelinger, nyfødtintensiver og helsestasjoner skal jobbe i tråd med prinsippene i mor-barn-vennlig standard.
