I Norge får de aller fleste brysternærte barn i seg den maten de trenger. Men innimellom er det babyer som av ulike årsaker kanskje ikke får nok. Hvordan vet vi om barnet har fått nok mat, når vi ikke ser hvor mye det drikker?

”Jeg er redd for at babyen min ikke får nok melk. Hun sover så lite om gangen og maser stadig om mat. Noen ganger sovner hun ved puppen. Betyr det at hun er mett? Om ettermiddagen og kvelden er det ekstra ille. Da gråter og maser hun stadig. Jeg merker at jeg har mye mindre melk enn den første tiden. Har jeg for lite? Skal jeg begynne med tillegg? Hvordan vet jeg om babyen får nok mat?”

Spørsmålene over er nok blant de ammehjelpere får oftest. Og ikke uten grunn, for det kan avgjort være vanskelig å vite om barnet får nok mat. I enkelhet kan vi si at babyene er  selvregulerte, det vil si at de skal få mat når de er sultne. Men hva hvis de virker sultne ”hele tiden”?

Hva er nok?
Noen barn trenger mat ofte, andre sover kanskje fire timer mellom hvert måltid. Måltidsrytmen henger sammen med barnets behov, og varierer fra barn til barn. Hvilke signaler skal du se etter for å få vite når du skal gi mat?

Det at barnet gråter er ikke nødvendigvis et tegn på at det er sultent. Barnet kan også gråte fordi det er trøtt, eller endatil fordi det har mageknip på grunn av for mye mat. Fremfor ensidig  å fokusere på gråten, må vi forsøke å se barnets helhetssituasjon. Og det nytter ikke å bare legge merke til de vanskelige periodene, for eksempel ettermiddag og kveld. Vi må se på hvordan barnet har det i løpet av en 24-timers syklus.

Virker babyen fornøyd noen ganger i løpet av døgnet, for eksempel etter frokost eller til formiddagsmaten? Har dere i løpet av dagen noen gode kosestunder mens babyen ligger på stellebordet? Smiler og ler barnet? Får du god øyekontakt? Hva med tissebleier? Det kommer ikke mer ut enn det som går inn. Vokser barnet ut av klærne sine etter hvert? Det er også et godt tegn. Hvis barnet har godt våte bleier flere ganger i løpet av døgnet, får det ganske mye melk.

Du kan veie bleien!
Nå når vi har så gode papirbleier, kan det faktisk være vanskelig å vite om bleien er våt eller ei. Vi ser kanskje at den har blitt brukt – men er det bare en liten skvett? Legg den brukte bleien i den ene hånden din, ta en ny, ubrukt bleie i den andre og ”vei” dem litt opp og ned. Da kjenner du forskjellen på en ny og en våt bleie. Og sannsynligvis blir du beroliget: Barnet tisser godt.

Signaler om at babyen ønsker mat
Et barn som ønsker melk vil begynne å søke med munnen, gjerne allerede i halvsøvne. Babyen vil åpne munnen, virre frem og tilbake med hodet og lete etter brystet. Barnet vil gjerne også begynne å suge på sine egne hender. Dette skjer som regel lenge før barnet begynner å gråte, og er tydelige signaler om at ”nå vil jeg ha mat!”

Kraftig gråt kan være et sultsignal, men er det ikke nødvendigvis. Du må også vurdere hvor lenge det er siden forrige måltid og tenke på om gråten kan skyldes andre ting, for eksempel knip. Det at barnet vil ligge og suge på mamma, eller suger på flaske eller tutt, er heller ikke sultsignal. Det å suge er noe av det aller beste barnet vet, og det oppleves nok godt enten barnet er sultent eller ei…

Halvtomme bryst
Hvis barnet gråter og maser om mat, og mor samtidig opplever at brystene virker ”tomme,” er det lett å tenke at hun produserer for lite melk. Noen lekker mye den første tiden etter fødselen, andre lekker lite. De fleste kvinner som ammer vil oppleve at brystene virker fulle, og ha mer eller mindre ”spreng” noen dager etter fødselen. Senere går den ”overfylte” følelsen ned. Noen uker, eventuelt måneder, etter fødselen har produksjonen tilpasset seg barnets behov. I tillegg forsvinner den hevelsen som er i brystene like etter fødselen. Resultatet er at brystene ikke er så fulle som den første tiden. Slappe bryst betyr ikke at melken er vekk, det betyr sannsynligvis bare at du ikke lengre produserer for mye. Har du slitt med lekkasje så vær også klar over at det at du slutter å lekke heller ikke betyr at du ikke lengre lager mat.

Noen kvinner pumper seg for å måle melkemengden. Dette kan dessverre gjøre ting verre. Barnet suger ut mye mer enn det du klarer å pumpe. Og bare stresset ved å måle melkemengden kan føre til at du produserer adrenalin og at utdrivningsrefleksen blir såpass hemmet at du nesten ikke får ut noe. Da blir du i hvert fall urolig! Dessuten inneholder morsmelken mye fett, og for mange barn er det ikke så store mengdene som skal til. I tillegg varierer mengden du produserer og fettsammensetningen i melken din i løpet av døgnet, så når du måler risikerer du å få et ”urepresentativt” resultat.

Problemrytme
Noen barn sover korte perioder, får så et lite måltid, sovner ved brystet, blir liggende der eller flyttes over i vugge, sover en kort periode, gråter og får litt mer mat, sovner ved brystet igjen, og slik fortsetter det. Det å amme sent og tidlig og døgnet rundt er krevende. I tillegg kan barnet få for lite søvn, tett amming kan også føre til at barnet ikke får nok fet melk.

Årsaken er at når barnet dier, kommer først en tynn melk som er en slags ”tørsteslukker”, etterpå kommer den fete, næringsrike og mettende ”fløten”. Hvis barnet får svært hyppige måltid er det ikke skikkelig sultent når det dier. Da får det ikke i seg nok av ”fløten” som det trenger. Da får nok barnet slukket tørsten, men det vil snart bli småsultent igjen. Og så har vi det gående.

Vær klar over at noen barn de første ukene trenger svært mange måltid. Etter hvert skal det imidlertid bli lengre avstand mellom måltidene.

Mye mat og mye søvn
De fleste barn spiser godt til frokost. Når det virker som om barnet er mett, er det tid for et godt stell. Bruk litt tid på småprat og kos på stellebordet. Ikke la barnet sovne på fanget, det er sikkert godt, men gir nok ikke god og lang søvn. Etter stell og kos kan barnet få mer melk. Det heter ”påtår” og er en ekstra matbit for å fylle opp magen etter rap og gulping.

Så er barnet godt og mett og klar for å sove.

Aller helst bør barnet sove ute. Er det for kaldt eller utrygt bør det sove i egen seng på et kjølig soverom. De fleste spedbarn vil sove i ganske mange timer hvis magen er full og det får ligge i fred. Ikke fyk til første gang barnet lager lyd. Små barn har et søvnmønster hvor de nesten våkner, eller våkner så vidt, men sovner igjen hvis de ikke blir forstyrret.

Når barnet for alvor våkner og er sulten, så skal det ha et nytt godt måltid. Etterpå er det atter tid for stell og kos, en ny påtår og mer soving. De fleste babyer trenger mye søvn, gjerne 17 – 18 timer i døgnet. Får det ikke nok søvn, blir det grinete, akkurat som oss andre.

Den trøblete kvelden
Er vi redde for at babyen får for lite mat, og er vi bekymret over vår egen melkeproduksjon, så er det lett å fokusere på det som sliter. Vi kan få følelsen av at barnet ”gråter hele tiden”, mens det som egentlig skjer er at barnet gråter og maser mye om ettermiddagen og kvelden. De fleste barn har en urolig periode på ettermiddags- og kveldstid. Da er de mer sultne enn resten av dagen, sover mindre og maser mer. Dette er helt vanlig, og går seg til når barnet blir eldre.

Les mer om ”Kveldsamming og nattevåk”

Kilder:

– Nasjonalt kompetansesenter for amming.
– ”Boken om Amming” av Elisabeth Helsing, Gyldendal Norsk forlag.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelDa Nikolay ble født
Neste artikkelFull fart
DEL