Det skjer store forandringer i familielivet når fødselspermisjonen utløper og mor og far skal tilbake til arbeidet. Plutselig er det klokka, og ikke barnet som bestemmer tempoet om morgenen. Jobben krever sitt, og minstemann er ikke lenger alene om foreldrenes oppmerksomhet.

Sist oppdatert: 28. januar 2005

Det kan føles vondt å måtte overlate den daglige omsorgen av barnet sitt til noen andre. Like ubehagelig er det for den som opplever å bli revet opp fra de vante og trygge omgivelsene, og som plutselig oppdager at mamma og pappa ikke alltid vil være der for å gi trøst og kos. De fleste barn får etter hvert stor glede av livet i barnehagen eller hos dagmamma. Men det kan være verdt å sette seg inn barnets opplevelse av den nye hverdagen, slik at overgangen kan bli en positiv erfaring for både barn og voksne.

Det kompetente barnet
Også barnepsykologien har gjennomgått store endringer de siste tiårene. Teorien om det sårbare og morsavhengige barnet holder ikke lenger. Nyere forskning viser at barn etablerer variert sosial kontakt helt fra spedbarnsalderen av. Selv om smerten og usikkerheten alltid vil være til stede, trenger ikke løsrivelsen fra mor og far å blir en negativ opplevelse. Selv de minste barna kan knytte nære bånd til andre omsorgspersoner enn foreldrene. De er også i stand til å glede seg over samværet med andre små barn.

En ny virkelighet
Mange barn må til stadighet veksle mellom to verdener. Livet med foreldrene, og livet med den nye omsorgsyteren. Den danske psykologen og barnehagepedagogen Margrethe Brun Hansen, mener at den mest radikale endringen i barnas virkelighet som dagmamma- eller barnehagebarn er at foreldrene ikke lenger har ansvaret for dem alene.

Det kan være en trygghet å vite at flere voksne er med på å gi barnet omsorg, men det kan også føre til situasjoner der ingen av de voksne tar på seg det hele og fulle ansvaret for omsorgen. Noen barn kan dermed havne i en situasjon der ingen verken ser dem eller forstår hva de forsøker å formidle. Foreldrene er uten tvil de viktigste støttespillerne for barnet. Samtidig vil barnet tilbringe store deler av dagen med en førskolelærer eller dagmamma. Det kan derfor være avgjørende for barnet at de voksne snakker sammen, og at de har det samme grunnleggende synet på hva barndom er. Voksne som har evnen til å sette seg inn i barnets følelser, og som husker hvordan det var å være barn selv, kan ofte være like verdifulle støttespillere for barnet som pedagoger.

En krevende hverdag
Når barnet begynner i barnehage eller hos dagmamma møter det mange nye utfordringer. Samværet med andre barn og voksne forutsetter helt andre spilleregler og sosiale ferdigheter enn livet hjemme. Barnet skal raskt kunne omstille seg til de forskjellige omgivelsene. Lære seg å skille mellom hva som er lov hjemme, og hvordan ting gjøres i barnehagen. Samtidig skal det innordne seg en helt ny dagsrytme.

Den nye hverdagen, med faste regler og rutiner, stiller også uvante krav til barnets følelsesmessige selvkontroll. I en gruppe med flere barn må kosen og oppmerksomheten fordeles likelig. Turen ut i sandkassen må planlegges, og maten kommer som regel på bordet til faste tider. Faste rutiner skaper trygghet for små barn, men kan også oppleves som frustrerende. Det er ikke lett å være sulten eller trett på kommando.

Noen morgener kan også lengselen etter foreldrene være større enn vanlig, og det blir ekstra vanskelig å ta farvel. Det er heller ikke lett å løsrive seg fra de andre barna etter en hel dag med fart og moro, uten selv å kunne bestemme om leken er ferdig eller ikke.

Barn lever i nuet, og den voksne uvanen med å vente på, eller utsette gleden er ofte helt uforståelig for små sinn. Det er ikke skadelig å ha noe å glede seg til, men det er ikke bra hvis det er den eneste gleden barna har. Brun Hansen deler gleden i to kategorier. Den magiske gleden, den vi venter på, og den ekte gleden, som oppleves her og nå. Den ekte gleden blir ofte kvalt av stress og rutiner i hverdagen. Alt for mange glemmer å ta seg tid til å være til stede i nuet og skape kvalitet i samværet. Små barn har ofte større glede av å oppdage skrukketrollet under steinen i hagen enn å vente på ferieturen om to uker.

Tid skaper trygghet
Tid og tillit er de viktigste ingrediensene i oppskriften for en harmonisk tilværelse i barnehage eller hos dagmamma. Det er viktig at barnet er trygg på omgivelsene, og like viktig er det at mor og far har tillit til den tilsynsordningen de har valgt. Barn merker raskt usikkerhet hos foreldrene. Hvis mor forlater barnehagen med skjelvende knær og svette hender, vil barnet reagere helt naturlig med panikk. Det mor synes er skummelt er ti ganger mer fryktinngytende for et lite barn.

Den vanskelige avskjeden
En lang innkjøringsperiode er viktig for å forsikre seg om at barnet virkelig finner seg til rette i de nye omgivelsene. Mange barn er så nysgjerrige og aktive at de farer rundt og ikke enser foreldrene i begynnelsen. Når interessen dabber av og hverdagen kommer sigende, får barnet sjokk når det oppdager at foreldrene er borte.

Mange foreldre blir overrasket når barnet plutselig reagerer med gråt og vegrer seg for å ta farvel. Tårene trenger ikke bety mistrivsel. Ofte er det bare et tegn på at overgangen til den nye tilværelsen har vært for brå. Direkte mistrivsel gir seg som regel utslag i andre signaler som urolig søvn, dårlig appetitt og problemer med fordøyelsen.

Kampen mot klokka
Foreldrene er ikke alene om å plages av tidspress og høye forventninger. Stresser mor eller far, stresser også barnet. Den dårlige samvittigheten som de voksne bærer på, smitter også lett over på de minste. Når en av foreldrene har hatt en dårlig dag og er sent ute, vil barnet automatisk ta på seg skylden både for forsinkelsen og det dårlige humøret.

De fleste barn i dag får mer enn nok av den synlige omsorgen, som rene bleier, tørre klær og muligheter til lek og fysisk utfoldelse. Den usynlige omsorgen er det ikke alltid like lett å finne tid til. For et lite barn er ofte opplevelsen av en voksen persons tilstedeværelse mye viktigere enn all verdens leker og aktiviteter. Det å bare kunne ligge på sofaen med pappa og kosebamsen. Det at noen tar seg tid til å gi nærhet, prate, og til å undre seg over livet sammen med barnet.

Fornøyde voksne skaper tilfredse barn. I den korte livsfasen voksne er småbarnsforeldre kan det være lurt å prioritere tiden slik at det også blir plass til kvalitetstid sammen med familien. Overtidsarbeid på jobben vil det alltid være nok av på et senere tidspunkt i livet.

Respekten for barnet
Det er slitsomt å være flink åtte timer i strekk. Barnet ditt har hatt det moro, men også klart seg hele dagen uten mor, far eller andre søsken rundt seg. Det har lekt med andre barn og tatt seg ut både psykisk og fysisk, men også tilbrakt flere timer i et støyende miljø omgitt av barn som både er større og mer aktive enn dem selv. Det har følt gleden av å lære noe nytt, men i tillegg møtt høye krav til selvstendighet og mestring. Barn kan også ha hatt en dårlig dag på ?jobben?. Det bør kanskje være et lite forsvar for den sutrete gråten og de frustrerte tårene som ofte kommer etter arbeidstid.

Mer informasjon om barnetilsyn kan du få ved å klikke her: Hvem skal passe barnet ditt?

Kilder
Margrethe Brun Hansen: Velkommen til barnehagen Pedagogisk Forum 1999.
Dion Summer: Barndomspsykologi. Utvikling i en forandret verden. Pedagogisk Forum 1997

Hva synes du om artikkelen?