Har du melk i kjøleskapet som har gått ut på dato? Ikke hell den ut, melken er holdbar mye lenger enn du tror!

Veldig mange av oss bruker «best før»-datoen på melk og meieriprodukter som en fasit på om melken kan brukes eller ikke. Men denne datoen er ikke en definitiv grense for om melken er brukbar eller ikke.

Nordmenn er skeptiske til melk som har gått ut på dato

En landsrepresentativ undersøkelse som Opplysningskontoret for meieriprodukter gjorde i 2015, viste at rundt en halv million nordmenn heller ut melken etter at «best før»-datoen har passert. Spesielt unge kvinner er skeptiske til melken når den har gått ut på dato.

Dette er det egentlig ingen grunn til, og ved å bruke sansene dine kan du lett avgjøre om melken kan drikkes eller ikke: se, lukt og smak! Slik kan du selv vurdere om melken kan brukes.

I en nyere undersøkelse utført av Norstat på oppdrag fra Melk.no, undersøkte vi hva folk kaster mest av når det kommer til mat. På femteplass fant vi utgått melk. Den landsrepresentative undersøkelsen viste at hele 50.000 norske husholdninger ikke bruker melk som har gått ut på dato. I stedet heller de ut melk opp til flere ganger i uken. Hele listen kan du lese her. Dette er ofte helt unødvendig!

Det er ingen grunn til å frykte at melken har gått ut på dato. Ved å bruke sansene dine kan du lett avgjøre om melken kan drikkes eller ikke: se, lukt og smak!

Hva betyr «best før»-merkingen, og hvor lenge er melk holdbar?

«Best før»-datoen på melk settes til 13 dager etter at melken er tappet på kartong på meieriet, og angir hvor lenge produsentene av melken kan garantere at kvaliteten på melken er på topp. Dette gjelder melk som lavpasteuriseres, noe de aller fleste melketypene i Norge blir. Noen melketyper har lengre holdbarhetstid fordi den er pasteurisert på ekstra høy temperatur. Dette kalles ultrapasteurisering, og melken er holdbar opptil seks måneder etter at den tappes på kartong, dersom den er uåpnet. Skolemelk, laktosefri melk og smakssatt melk er eksempler på slik type melk.

Les mer: Hva skjer med melken fra ku til kartong?

Noen meieriprodukter har naturlig lengre holdbarhet, slik som for eksempel syrnede melkeprodukter, som har lenger holdbarhet enn vanlig søtmelk.

Les mer: Dette må du vite om kumelk til små barn 

Vi i Opplysningskontoret for meieriprodukter gjennomførte en test på holdbarheten til melk som vi hadde lagret i vårt eget kjølerom som holdt 2 grader. Vi så, luktet og smakte på melken hver dag etter «best før»-datoen var gått ut, og det viste seg faktisk at melken fortsatt var bra mer enn 30 dager etter at «best før»-datoen hadde gått ut!

Melk kan faktisk være holdbar 30 dager etter best før-datoen. Noe å tenke på før du heller melk ut i vasken!

Les mer: Er melk sunt?

Har du melken i kjøleskapsdøren?

Det er viktig å oppbevare melken riktig, og ikke la den bli stående lenge på benken eller frokostbordet etter at den er åpnet. Du bør oppbevare melken i kjøleskap eller kjølerom som holder mellom 2 og 4 grader.

Veldig mange oppbevarer melken i kjøleskapsdøren, men dette er ikke den beste plasseringen for melken. Selv om det er veldig praktisk å la den stå i hyllen i døren, er det kaldere og bedre for melken med en plassering nederst i kjøleskapet. I og med at dagens melkekartonger har skrukork går det helt fint an å legge melken på en av hyllene inni kjøleskapet.

Dette kan du bruke utgått melk til

Ved å bruke kreativiteten og sansene kan man redusere matsvinnet. Lag for eksempel deilige pannekaker, grøter eller vafler dersom du ikke har lyst til å drikke melken. Melk kan også fryses. Den kan da tines siden og brukes i bakst eller lignende, innen seks måneder.

Les mer: Dette kan du bruke utgått melk til

Har du rester av meieriprodukter i kjøleskapet også? Det er veldig mye man kan bruke dette til, som for eksempel matpakkemuffins, yoghurtbrød eller dip og dressinger. Ikke vær for snar med å kaste melk og meieriprodukter etter at «best før»-datoen har passert, det er fortsatt masse potensiale for å lage gode, næringsrike og helt trygge matretter, bare du bruker sansene dine.

Å kaste mindre mat er noe vi alle kan bli flinkere til, og det er godt både for miljøet og for lommeboka.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelRødt om familiepolitikk
Neste artikkelGi barnet de riktige omega 3-fettsyrene!
DEL