Mistenker du at barnet ditt ikke tåler melk? Her er tipsene til hva du bør gjøre, og hva du ikke bør gjøre.

Publisert: 28. august 2017

Det finnes ulike måter å ikke tåle melk på. Du har sikkert hørt om både melkeallergi og laktoseintoleranse.

Melkeallergi eller melkeproteinallergi skyldes en allergisk reaksjon på proteinene i kumelk. Det finnes over 25 forskjellige proteiner i kumelk som kan gi allergiske reaksjoner. Mens laktoseintoleranse skyldes at man har nedsatt mengde enzymer til å bryte ned melkesukker i tarmen, og kalles ofte melkesukkerintoleranse, er immunforsvaret involvert ved melkeproteinallergi.

Ved laktoseintoleranse kan man bytte til melk- og meieriprodukter som inneholder lite laktose, mens ved melkeproteinallergi må man unngå alt som inneholder melkeprotein.

Les mer om laktoseintoleranse her.

Forvirrende symptomer på intoleranse og allergi


Både laktoseintoleranse og melkeproteinallergi kan gi symptomer som diaré, magesmerter og oppblåsthet hos barnet.

Ved laktoseintoleranse kan symptomene variere ut fra hvor mye laktose barna har spist, og dermed også etter hva slags type meieriprodukter de har spist. Brunost, prim og iskrem inneholder for eksempel mye laktose. Laktoseintoleranse hos barn oppstår som regel rundt 3-5 års alder, eller senere. Laktoseintoleranse kan også oppstå som følge av sykdom eller skade i tarmen. Laktoseintoleranse hos spedbarn er svært sjeldent.

Ved melkeproteinallergi kan symptomene enten komme ganske raskt etter man har fått i seg meieriprodukter, eller etter lengre tid (dager). Symptomene kan komme fra flere steder i kroppen, og de vanligste er hudreaksjoner, magesmerter, diaré og oppkast.

Høres disse symptomene kjent ut? Slike symptomer kan også skyldes mange andre ting, og det er viktig å ikke kutte ut melken for tidlig.

Les også: Mange måter å ikke tåle melk på

Det er viktig å få stilt riktig diagnose ved mistanke om melkeallergi eller laktoseintoleranse

Hva gjør jeg hvis jeg mistenker at barnet mitt ikke tåler melk?


Oppsøk legen eller helsestasjonen dersom du mistenker at barnet ditt ikke tåler melk. Det er viktig å få stilt riktig diagnose, slik at man kan utelukke alvorlige sykdommer. Legen vil høre på det du forteller om symptomene du har sett, og utføre ulike tester. Legen kan finne ut om det dreier seg om laktoseintoleranse, melkeproteinallergi eller noe annet. Det er viktig å huske på at både melkeproteinallergi og laktoseintoleranse forekommer relativt sjeldent.

Både ved laktoseintoleranse og melkeproteinallergi kan det være aktuelt å legge om til et henholdsvis laktosefritt eller melkefritt kosthold en periode, for å bekrefte diagnosen. Da kan man se om symptomene bedrer seg. I etterkant av testperioden prøver man å reintrodusere litt laktose eller melkeprotein sammen med legen, for å undersøke reaksjonen.

Les mer om melkeproteinallergi her.

Husk å dekke tapet av næringsstoffer

Det er viktig å få stilt en diagnose hos legen, slik at man ikke fjerner melk fra kostholdet uten at det er nødvendig, ettersom melk er en god kilde til viktige næringsstoffer for barn over ett år.

Selv om symptomene på laktoseintoleranse og melkeproteinallergi kan ligne, er behandlingen ulik.

Ved laktoseintoleranse kan barnet fortsette å drikke laktosefri melk og meieriprodukter. I tillegg finnes det svært lite laktose i gulost og smøreoster for eksempel, og de fleste tåler disse godt. De fleste tåler også yoghurt godt. «Terskelen» for hvor mye laktose man tåler er individuelt. De laktosefrie produktene inneholder like mye av de viktige vitaminene og mineralene som laktoseholdig melk.

Les mer om laktoseinnholdet i de ulike meieriproduktene her.

Ved melkeproteinallergi derimot, er den eneste behandlingen å unngå alt som har melkeproteiner i seg. Når man kutter ut melk fra kostholdet til barn forsvinner også en viktig kilde til energi og næringsstoffer slik som proteiner, jod, kalsium og b-vitaminer.

Les mer: Ikke kutt matvarer uten grunn

Pass på at barnet får i seg alle viktige næringsstoffer hvis det ikke tåler melk eller meieriprodukter

Melkeerstatning anbefales til barn med melkeproteinallergi, og det anbefales at de får dette frem til de er 3 år. Melkeerstatning kan man få på blå resept, og kan brukes til blant annet grøtlaging og annen matlaging.

Men melkeerstatningen vil ikke fullstendig erstatte næringsstoffene i melken. Det er viktig å velge matvarer som er rike på næringsstoffer fremfor «tomme kalorier». Kosttilskudd kan være aktuelt, og noen barn trenger også litt ekstra fett i maten for å dekke energibehovet. Dersom man velger å benytte seg av plantedrikker, bør man velge varianter som er beriket med kalsium.

Les også: Hvordan få nok kalsium uten melk og meieriprodukter?

Gode matvarer å benytte seg av er blant annet grove kornprodukter, som er en god kilde til blant annet kalsium og proteiner. Fisk, kjøtt og egg er en god kilde til proteiner av god kvalitet. Grønnsaker, og spesielt mørkegrønne grønnsaker, er en god kilde til b-vitaminet folat, samt kalsium. Mandler og nøtter er en også en fin kilde til kalsium. Hvit fisk vil være den viktigste kilden til jod når meieriproduktene kuttes ut av kostholdet. Egg inneholder også noe jod. Det kan imidlertid være aktuelt med tilskudd av både jod og kalsium.

Les mer: Små barn er utsatt for jodmangel

Ikke dropp melken for alltid!

De aller fleste barn vokser av seg melkeproteinallergien før skolealder eller i løpet av ungdomsårene. I samråd med legen bør du derfor etter en tid reintrodusere melk i kostholdet for å sjekke om barnet fortsatt reagerer. Dette er viktig, så barnet ikke går på en unødvendig diett.

Laktoseintoleranse er derimot ofte livsvarig, men dersom intoleransen for eksempel skyldtes en tarminfeksjon (sekundær laktoseintoleranse) kan det være at barnet vil tåle laktose etter en periode.

Kilder:
Norges astma- og allergiforbund. Melkeallergi.

Norges astma- og allergiforbund. Laktoseintoleranse.

Helsenorge.no. Helsedirektoratet. Mat uten melk.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelValg 2017: Dette mener partiene om familiepolitikk
Neste artikkel12-åring var jordmor da lillebroren ble født
DEL