Når kan barnet begynne med fast føde? Og hva bør de spise? Her er helsesøsterens kostholdsråd til nybakte foreldre.

Barn vokser aldri mer og raskere i forhold til sin egen kroppsvekt enn i det første leveåret. Dette gjør at spedbarnet også har et stort energibehov. De første månedene er det stor variasjon i hvor mye og hvor ofte barnet vil ha mat. Men ifølge helsesøsteren er én ting er sikkert – morsmelk er den viktigste næringskilden.

Tone Bjørnson Aanderaa. Foto: Nanna Sundt.

– Helsedirektoratet anbefaler fullamming de første seks månedene, med tilskudd av D-vitamin. Tran og D-vitamindråper er gode kilder til D-vitamin og kan gis fra barnet er fire uker gammelt, sier helsesøster Tone Bjørnson Aanderaa, før hun fortsetter:

– Det er ingen fasit på hvor lenge du bør beholde ammingen som en del av barnets kosthold, men morsmelken inneholder en rekke næringsstoffer som blant annet er gunstig for utviklingen av barnets immunforsvar og hjerne. Så lenge både mor og barn trives med ammingen og barnet vokser som normalt, kan man derfor gjerne fortsette å amme ett år, eller lenger – det er helt opp til mor.

Les også: Dette må du ha i orden før babyen kommer

Morsmelkerstatning er et godt alternativ
Av ulike årsaker kan det for enkelte være vanskelig eller umulig å amme. Da er morsmelkerstatning et godt alternativ de fire første månedene, ifølge helsesøsteren.

– Næringsinnholdet i de fleste morsmelkerstatninger er veldig bra. Får man derimot til å amme er min anbefaling at man forsøker å gi morsmelk så langt det lar seg gjøre, og heller supplerer med morsmelkerstatning, sier Aanderaa.

Hun forteller at mange kan oppleve forventningspress knyttet til amming, og at enkelte føler frustrasjon når de ikke får til ammingen. Aanderaa kan betrygge usikre mødre med at morsmelkerstatningen er et godt alternativ, og at den er tilstrekkelig for at barnet utvikler seg som det skal.

– Det viktigste er omsorgen og kjærligheten du gir barnet ditt. Vær oppmerksom på barnets signaler og gi rikelig med kroppskontakt. Den beste indikasjonen på normalutvikling er barnets vekt, og jevnlige kontroller på helsestasjonen, avslutter Aanderaa.

Les også: Så mye koster det å få barn

Når kan barnet begynne med fast føde?
Når barnet er mellom fire og seks måneder kan det gradvis introduseres for fastere mat. Det er ingen fasit på når foreldre skal begynne med dette, og mor og far må selv finne ut når de ønsker å starte overgangen.

Margit Vea er faglærer i ernæring, helse og miljøfag, og har gitt ut flere bøker blant annet om spedbarn og mat. Hun har trukket frem noen gode tips som kan gjøre overgangen litt enklere.

Veas seks kostholdsråd for de aller minste:

Margit Vea. Foto: Thomas Mortveit.
  1. Nye matvarer bør introduseres én og én, gjerne sammen med morsmelk. Det er viktig med en gradvis introduksjon og små porsjoner, ettersom nye funksjoner i barnets kropp skal settes i gang for å fordøye den faste føden. Begynn gjerne med grønnsaker som er kokt og most. Grønnsakene kan du gjerne koke i en mild kraft.
  2. Mange foreldre kjøper ferdiglagd barnemat, men å lage barnematen selv er faktisk veldig enkelt. Babymaten kan lages med utgangspunkt i det familien skal ha til middag, men unngå ferdigmat. Lager du i tillegg flere porsjoner av gangen, kan du spare deg for mye tid.
  3. Barn som skal vokse kan gjerne få litt ekstra fett- og kaloriholdig mat. Tilsett gjerne meierismør, kokosfett eller olivenolje i babymaten. Fettet gir en god metthetsfølelse, dessuten er fettsyrer fra omega-3 og mettet fett viktig for utviklingen av hjernen.
  4. Barn under ett år har lettere for å utvikle jernmangel. Derfor er det viktig å velge matvarer som inneholder rikelig med jern. Aprikos er en god kilde til jern, og passer godt i en smoothie. Den hjemmelagde grøten kan gjøres mer jernrik ved å velge mel av kornslag som: Hirse, havre, bygg og fin sammalt hvete.
  5. Økologiske produkter er å anbefale, særlig for små barn, da rene matvarer uten konserveringsmidler er bedre for fordøyelsen og magen.
  6. Innfør gjerne felles måltider allerede fra spedbarnsalder, dette skaper tilhørighet og trivsel. En hverdag med faste rutiner gir trygghet og forutsigbarhet, dessuten får barn som spiser sammen med familien ofte bedre matlyst.

Dette hører ikke hjemme på en barnetallerken
Det er ikke all mat som passer for små mager. Rødbeter, spinat, stangselleri inneholder mye nitrat, noe som kan hindre transporten av oksygen til cellene. Honning, sopp og nøtter er også trukket frem som typisk «nei-mat» for barn under ett år, men ifølge Vea er det også noen andre matvarer foreldre med fordel bør unngå.

 

Har du barneforsikring?

 

– Mat som inneholder mye salt er svært belastende for barnas nyrer, og bør unngås så godt det lar seg gjøre. Sukkerholdig mat og drikke gjør blodsukkeret ustabilt, og øker faren for betennelser og sykdom. Dessuten inneholder sukker mye kalorier uten å tilføre kroppen nødvendige næringsstoffer, og «stjeler» derfor plassen til sunn og viktig mat. Prøv derfor å unngå: Saft, brus, søte kjeks, bakevarer og godteri, råder Vea, før hun fortsetter:

– Mange er flinke til å la de minste barna få smake på mye forskjellig mat, og det er først og fremst positivt. Ingefær, sitron og andre smaksrike tilsetninger kan både gjøre maten mer spennende og legge et godt grunnlag for at barna ikke blir kresne og redde for nye smaker når de blir eldre.

Les også: Derfor velger flere å forsikre barna

Ann-Mari Tollefsrud Boge

Den beste hjelpen er gratis
Både ferske og mer erfarne småbarnsforeldre kan ha mange spørsmål. Da er det godt å vite at det finnes gode svar kun en liten telefonsamtale unna.

– Tegner du en barneforsikring får du blant annet tilgang til en døgnåpen Barne- og ungdomstelefon. Der får du snakke med dyktige mennesker, som har minst treårig helsefaglig utdannelse. Disse kan gi råd og veiledning om alt fra kosthold og sykdom til pubertet og følelser, sier barneforsikringsansvarlig i Gjensidige Ann-Mari Tollefsrud Boge.

 

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelVekt og lengde fra 0 til 5 år
Neste artikkelDisse barnesykdommene bør du se opp for
DEL