Forskere ved Nasjonalt Senter for Fostermedisin ønsker å starte et forskningsprosjekt med ultralydundersøkelser til gravide i uke 12. Prosjektleder Kjell Åsmund Salvesen tror dette vil ha fostermedisinske fordeler. Men hva kan man egentlig se, og hvem kan få tidlig ultralyd?
Tilbud om rutinemessig ultralydundersøkelse, varierer fra land til land. I Norge får gravide tilbud om første rutineultralyd rundt uke 18. Tyskland har tre undersøkelser, i uke 10, 20 og 30. Danmark har to; kombinert tidlig ultralyd og blodprøve omkring uke 12 og rutineundersøkelse i uke 20. I Sverige tilbys noen ekstra undersøkelse i uke 32 i tillegg til rutineundersøkelse i uke 18, og det diskuteres det å innføre ultralyd i uke 12.
 
Nå vil en gruppe forskere ved Nasjonalt Senter for Fostermedisin se på muligheten for frivillig ultralyd for norske kvinner i uke 12. Tidspunktet for ultralydundersøkelsen er avgjørende for hva man kan se og ikke kan se med ultralyd.
 
Viktig kartlegging
– Det er mange grunner til at vi ønsker å starte dette prosjektet. Et eksempel er å undersøke tvillingsvangerskap. Hvert år er det over tusen tvillingfødsler i Norge. Ett av ti tvillingpar deler morkake, og dette kan skape problemer for fostrene, for eksempel vektsproblemer eller tvilling-tvilling transfusjon. Det er viktig å få klassifisert tvillingsvangerskap riktig og så tidlig som mulig. De tvillingparene som deler morkake trenger ekstra oppfølging, gjerne med ultralyd hver andre uke. I uke 18 er det langt vanskeligere å finne ut om tvillingene deler morkake, opplyser Kjell Åsmund Salvesen.
 
– Vi er også opptatt av barn med hjertefeil. Hjertefeil er det vanligste medfødte utviklingsavviket, og også det som er vanskeligst å oppdage – både før og etter fødselen. Noen hjertefeil er så alvorlige at barnet må fødes på Rikshospitalet og da må vi vite om det før fødselen. Med ultralyd i uke 12 kan vi oppdage flere medfødte hjertefeil, fortsetter Salvesen.

«Vi er fostermedisinere og ønsker å gjøre noe bra for fosteret, ikke å finne flest mulige Downs syndrom.»

Kjell Åsmund Salvesen, prosjektleder og sjefslege ved St.Olavs hospital.

Utviklingsfeil og missed abortion
Med tidlig ultralyd vil også utviklingsfeil hos fosteret kunne oppdages. Dette gjør at svangerskap som må avbrytes, kan avbrytes så tidlig som mulig. Missed abortion, hvor fosteret dør uten å umiddelbart bli skilt ut, vil også oppdages før uke 18.
 
Tidlig eller sen abort
Direktør Sissel Rogne i Bioteknologinemnda mener at forskningsprosjektet i Trondheim er viktig.
 
– Istedenfor å synse om hva som er best, må det jo være bedre å vite hva man kan få svar på om fosteret, også tidligere i svangerskapet. Det er en stor belastning for kvinnen å gjennomgå en senabort, sier hun til vg.no.
 
For gravide som har foster med dødelige tilstander, vil tidlig ultralyd være positivt i og med at svangerskapet kan avbrytes tidligere enn i uke 18.
 
– Dersom svangerskapet har passert 12 uker, setter man i gang en abort med medikamenter fordi fosteret er for stort til at det kan gjøres utskrapning. Da må kvinnen føde fosteret på vanlig vis, forklarer overlege ved Nasjonalt Senter for Fostermedisin, Harm-Gerd Karl Blaas.
 
Det likevel stor forskjell på abort i uke 12 og uke 18. I uke 18 har mange gravide knyttet sterke bånd til fosteret. At fosteret må fødes på naturlig vis oppleves som en stor påkjenning. Mange av mødrene har kjent spark, er synlig gravide og barnet som må fødes er langt større enn i uke 12.
 
Etisk debatt
Å innføre tidlig ultralyd som frivillig offentlig tilbud til alle gravide, har vært diskutert i flere år. Et hovedargument for kritikere er høyt antall abort og utsiling av fostre. I følge førsteamanuensis ved institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap NTNU, Berge Solberg, finnes den etiske debatten om tidlig ultralyd i to ulike versjoner.
 
– Den ene debatten er om bortvelging av Downs syndrom og om det er riktig eller galt at helsevesenet legger til rette for det. Den andre debatten dreier seg om hvorvidt risikoberegning for kromosomavvik ødelegger svangerskapskvaliteten eller om det beroliger den gravide.
 
Mange gravide tror at kromosomavvik kan sees på skjermen, mener Solberg. Dette er ikke tilfelle, fordi ultralydundersøkelsen bare gir en risiko-vurdering.
 
– For de aller, aller fleste som viser seg å ha høy risiko, vil videre undersøkelser fastlå at de ikke bærer et barn med Downs syndrom. De vil altså bli ”unødvendig” uroet med ultralyd. Vil de da mene at svangerskapet ble bedre med undersøkelsen? Og hvor mye engstelse oppstår ved slike falske alarmer? Disse er spørsmål kritikere stiller seg, sier Solberg.
 
Abort
I Norge i dag velger omtrent 85 prosent av de som får vite at de bærer på et barn med Downs syndrom abort. Det er en høy andel, mener Solberg. Han synes det er vanskelig å spå hvor mange som vil ta abort ved en eventuell innføring av ultralyd i uke 12.
 
– Man må kunne anta at mange som ønsker tidlig ultralyd også er interessert i å velge abort dersom Downs Syndrom påvises. Men det er flere usikkerhetsmomenter. Mange gravide er interessert i tidlig ultralyd primært for å få tidlig ultralyd og ikke for å få risikoberegning for Downs. I Danmark har de hatt nakkefoldscreening siden 2004. Nesten alle danske gravide velger abort når Downs syndrom påvises. I England, som har hatt tidlig screening enda lengre, har det de senere årene blitt flere som velger å være frem barn med Downs syndrom, sier Solberg.
 
Det vil uansett ikke være fritt frem med abort etter ultralyd i uke 12, slik mange tror. I Norge er nemlig grensen for fri abort 11 uker og 6 dager basert på siste menstruasjon. Ønske om abort etter ultralydundersøkelse i uke 12, må til nemdbehandling, akkurat som ved rutineundersøkelsen mellom uke 17 og 19. Kravene for innvilgelse blir derimot større dess eldre fosteret er.
 
– Målet med studien er ikke å finne ut om foster har Downs syndrom, slik det alltid fokuseres på i debatter. Vi er fostermedisinere og ønsker å gjøre noe bra for fosteret, ikke å finne flest mulige Downs syndrom, presiserer forskningsleder Salvesen.
  
Hvem vil takke ja?
Forskerne tviler på at alle gravide vil ønske å benytte seg av et eventuelt tilbud om tidlig ultralyd.
– Dette er også noe vi vil forsøke å finne ut av gjennom studien. Hvis jeg skal anslå noe nå, tror jeg kanskje to tredeler av de gravide vil takke ja, sier Salvesen.
 
 


TIDLIG ULTRALYD

 

Det finnes to typer tidlig ultralyd:

Ultralyd som ledd i svangerskapsomsorg: Denne ultralyden skjer på medisinsk indikasjon, det vil si at kvinnen har et problem som blødning og smerter og man må avklare om svangerskapet er intakt og at fosteret ligger på riktig plass. Man sjekker også at hjertet slår.

 
Ultralyd som ledd i fosterdiagnostikk: Her søker man informasjon om fosterets genetiske egenskaper eller påviser/utelukker sykdom eller utviklingsavvik hos foster. Man ser da på anatomien og ultralydmarkører. Man kan diagnostisere tvillingsvangerskap (om de deler morkake eller ikke) og se på nakkeoppklaring (nakkeoppklaringen kan indikere om fosteret har sykdom, vanligvis Downs). Ellers kan man oppdage meget alvorlige feil som ikke er forenlige med liv. Dette tilbudet er lovregulert fordi denne undersøkelsen ikke er på medisinsk indikasjon, men faller under kategorien fosterdiagnostikk.

I praksis: Det er vanskelig å etterleve loven og retningslinjene i praksis fordi det er umulig å skille ”ultralyd som ledd i vanlig svangerskapsomsorg” fra ”ultralyd som ledd i fosterdiagnostikk”. Det er ikke innholdet, men hensikten med undersøkelsen som avgjør om den rammes av bioteknologiloven. En kvinne kan være urolig for om svangerskapet utvikler seg normalt. Dette gir rett til tidlig ultralyd hos en vanlig gynekolog. Gynekologen kan da ikke ha til hensikt å undersøke om fosteret har kromosomfeil eller utviklingsavvik. Men legen har lov til å undersøke fosteret etter beste evne og må henvise videre dersom han/hun får mistanke om kromosomfeil eller utviklingsavvik. Hvis denne legen hadde fosterdiagnostikk som hensikt, har han/hun brutt norsk lov.

Hvem kan få i dag? Alle som ønsker det kan betale seg til en tidlig ultralyd hos en privatpraktiserende, men har ikke rett på ultralyd som fosterdiagnostikk (se ovenfor).

 


Hva synes du om artikkelen?  
DEL
Forrige artikkelPrøveperiode 16: Motløshet
Neste artikkelLivet med to annerledes barn