Det har blitt dagligdags. Foreldre bryter ut, får nye partere. Elskere blir fiender. Voksne glemmer verdien av høflighet og dannelse, og omtaler hverandre med styggere ord enn de visste de kunne. Og i midten står triste barn med arr for livet. Er det ikke på tide at vi lærer å skille oss på en skikkelig måte?

Publisert: 30. juli 2013

Karine Næss Frafjord er sjefredaktør i Babyverden

– Pappaen til Alma har flyttet, annonserer yngstejenta under middagen.

Ingen letter på et øyelokk. At foreldrene til barnas venner skiller seg er knapt en nyhet lenger. Det skjer jo hele tiden. Pappaer flytter, mammaer får nye kjærester, barna får nye søsken. Det går seg til etter hvert. Eller gjør det egentlig det?

Aftenposten har de siste dagene skrevet mye om hvor skadelig foreldres krangling og sinte brudd er for barna. En ny rapport fra Folkehelseinstituttet viser at konflikter mellom foreldre kan føre til alvorlige emosjonelle og sosiale vansker for barna. 

Glemmer barna
Foreldre bør forstå at barn ikke har det bra når de ufrivillig må oppholde seg i en krigssone, men det er oppsiktsvekkende at forskerne mener at foreldrene rett og slett glemmer barna oppe i det hele.

– Er det ikke åpenbart at konflikter mellom foreldre skader barn, spør Aftenposten?

– Det er for enkelt å si det slik, svarer direktør Mari Trommald i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

– Når en strever selv er det mange som glemmer at en konflikt går ut over barna. Andre vet det rett og slett ikke.

Psykolog og leder på Enerhaugen familievernkontor, Trine Eikrem, mener foreldre bagatelliserer konflikter fordi ikke vil erkjenne at barna er skadelidende.
– Ingen vil innse at de skader barna fordi de krangler. Derfor lyver foreldre for seg selv, eller de gir den andre skylden for konflikten og glemmer barna, sier hun til Aftenposten.

Les også:

Konflikten er mer skadelig for barna enn samlivsbruddet


Hva er "barnets beste"?

Han flyttet fra alt for å være pappa

Hva tenker de?
Jeg klarer ikke å slutte og undres over disse foreldrene. Hva tenker de? Pappaen som forlater sine døtre til fordel for ny familie på andre kanten av landet? Eller han som går til rettssak for å tyne noen titusen kroner av ekskona? Mammaen som høyt og tydelig erklærer at noen konfirmasjon sammen med «han der» aldri kommer på tale? Foreldre som aldri møtes personlig, men lar all overlevering skje via sms – eller enda verre: gjennom barna?

Forstår de virkelig ikke at dette er skadelig for de små? At det er ufattelig slitsomt å leve i en tilstand hvor man hele tiden må ta hensyn til to krigende parter, som man elsker like høyt?

– Det går så fint, sier de kanskje. - Barna merker ingenting. Vi snakker aldri høyt så de hører det.

Barna merker alt!
Og her må jeg bli litt personlig. Som voksen og skilsmissebarn med erfaring på området. Jeg har lyst til å skrike til disse foreldrene: Jo, barna merker alt! De merker kulden, fiendtligheten, aggressiviteten, sorgen og sinnet. Det preger dem og plager dem. Det vil det kanskje gjøre hele livet. Men barn er lojale mot sine foreldre, de eneste trygge ankrene de har. Derfor lider de i stillhet, pynter på sannheten overfor de som spør. Det går jo, på et vis.

Men hva når de små barna blir voksne? Og ser sine foreldres handlinger gjennom modne øyne og egne erfaringer? Hva tenker de da? Hva slags relasjon får de voksne skilsmissebarna til sine foreldre?

Professor Ingunn Størksen ved Universitetet i Stavanger gir klare ord for pengene. Hennes doktoravhandling viser at voksne barn av skilte foreldre har høyere forekomst av angst og depresjon. Ungdom fra skilsmissehjem har også lavere velvære og større problemer på skolen. Det er også stor sannsynlighet for at deres ekteskap ryker.

Les også:

- Skilsmissen forandret datteren min

Jeg er mamma annenhver uke

Eksen eller heksen?

Gjør det beste ut av det

Så mye smerte og lidelse påført av egoistiske voksne. Tenk så mye som kunne vært unngått dersom foreldrene hadde klart å sette sine egne sårede sinn til side, til fordel for barnas? Utvist alminnelig folkeskikk. Snakket pent om og til hverandre. Svelget noen kameler. Valgt sine kamper med omhu. Satt barnas behov først, alltid.

Johnny Depp, som nylig ble skilt fra Vanessa Paradis har tatt poenget:
- Uansett hvorfor ekteskapet opphører, endrer det ikke det faktum at man bryr seg om den andre. Hun er mor til mine barn, og vi vil alltid kjenne hverandre. Vi vil alltid være i hverandres liv på grunn av barna. Det er like greit å gjøre det beste ut av det.

Er det ikke på tide at vi begynner å skille oss på en skikkelig måte?

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelSlukket brann i barnehage – fikk sparken
Neste artikkelFøder gående på vei inn til sykehuset!
DEL