Antallet straffbare forhold begått av barn under 15 år, øker. Barn og unge under 18 år stod for 7,8 prosent av de registrerte straffbare forholdene i Oslo i fjor.

Når dannes grunnlaget for om barna våre blir kriminelle? Bør vi foreldre gå på oppdragelseskurs?

Publisert: 27. september 2010

– I en amerikansk undersøkelse forsøkte man å identifisere de ti prosent mest utsatte barna tidlig, gjennom det man vet er vanlige risikofaktorer. Man klarte bare å identifisere 17 prosent av de kriminelle på denne måten. Over 80 prosent klarte man ikke å forutsi. Det viser at det skjer mye underveis i livet, sier Terje Ogden, psykologiprofessor ved Universitetet i Oslo og forskningsdirektør ved Atferdssenteret.
 
– Det kan beskrives som et tog, et problemtog man stiger på ved fødselen. Noen stiger av når de er to, noen når de er tre, noen stiger på underveis. Det skjer mye i livet, sier Ogden.
 

De viktigste faktorene som avgjør om barn og unge blir kriminelle:

  • Misbruk av narkotika og alkohol.
  • Fysisk, følelsesmessig og seksuelt misbruk.
  • Å komme fra en dysfunksjonell og ustabil familie.

Psykososiale risikoer:

  • Gruppepress
  • Lav kognitiv kapasitet
  • Svak tilknytning til skole
  • Dårlige skoleresultater

 

Mange av barna og ungdommene kom fra ustabile hjem.

Bare 36 prosent bodde sammen med begge foreldrene.

Over 60 prosent av de unge kriminelle som ble intervjuet hadde foreldre eller andre nære slektninger som hadde sittet i fengsel.

Kilder :

Young offenders on community orders: health, welfare and criminogenic needs. (Pressemelding)Professor Dianna Kenny, University of Sydney, Paul Nelson, UNSW.

Forskning.no, “Redningsplanke for unge kriminelle

Kjente risikofaktorer
 
Ogden mener barn og unge med kriminell adferd grovt sett kan deles inn i to grupper:
 
– Den ene gruppen er de barndomsdebuterende med adferdsvansker, som tidlig viser klare tegn til aggresjon. Det er en risikogruppe for kriminalitet og annen utagerende adferd. Disse barna er uvanlig mye mer aggressive enn andre barn. Andre barn trekker seg unna, og andre foreldre trekker sine barn unna. Da er det viktig med tidlige tiltak, for å begrense risikoen.
 
Den andre gruppen er de med ungdomsdebuterende problemadferd. Det kan utløses av forskjellige ting. Problemer på skolen, følelsen av å mislykkes, en konfliktfylt skilsmisse mellom foreldrene. Det kan føre til at begynner å eksperimentere med rus, og for å få tak i rusmidler blir kriminalitet en snarvei for mange. Gruppen som er ungdomsdebuterende gir ofte ikke tidlige signaler, og er ikke lett å forutsi, sier Ogden.
 
Forskningsprosjekt
 
Professor Dianna Kenny ved Universitetet i Sydney står bak et omfattende forskningsprosjekt på unge kriminelle. Hennes materiale viser at alle indikasjonene er til stede svært tidlig, og at skolen har en viktig rolle i å fange opp barn og unge som er på vei til et kriminelt liv.
 
– Dette er barna som kommer på skolen uten matpakke i skitne klær, de som ikke gjør leksene sine og de som sliter med misbruk hjemme. De sliter både intellektuelt og sosialt som barn, og dette må fanges opp, sier Kenny til Forskning.no
 
Tilfeldigheter som hvor du bor og hvem du omgås spiller også inn:
 
– Det er en komplisert årsakssammenheng som gjør at noen blir kriminelle og andre ikke blir det. Miljøet du er i er viktig, sier Hans Holter Solhjell, som driver foreldrekompetanse.no og er daglig leder for Famlab Norge (Jesper Juuls organisasjon).
 
Solhjell bruker Tveita-gjengen som eksempel:
 
– Hadde de ikke bodd området rundet Tveita, hadde de ikke blitt med i Tveitagjengen, og mest sannsynlig ikke utviklet seg videre til bankranere. Det kan oppstå en dynamikk i grupper, som gjør at man kan bli med på ting som hver og en aldri ville gjort på egen hånd. Og i noen grupper og subkulturer vil dette uvikles lengere enn i andre, sier Solhjell.
 
Terje Ogden oppfordrer foreldre til å holde seg godt orientert om hva barna holder på med, og hvem de er sammen med:
 
– Hold dem unna dårlige venner. Oppfordre dem til å ta med vennene sine hjem, og få barna inn om kvelden. Overraskende mange ungdommer går på selvstyr ute om kveldene. Et annet vanskelig tidsrom er etter skoleslutt og før foreldrene kommer hjem fra jobb. Mange problemer kan ta av hvis man havner i en venneflokk der det er miljø for det.
 
– Hvordan kan man holde barna unna «dårlige venner»?
 
– Det er kanskje den tøffeste oppgaven man kan få som foreldre, om barnet faller utenfor på skolen og får feil venner. Da må man passe på som en hauk! Det er spesielt viktig i 12-13-årsalderen. Undersøk hvilke interesser de har. Skateboard, data eller andre ting. Hjelp dem, og støtt dem inn i gode miljøer. Følg opp! sier Ogden. 
 
 
“Problembarn”
 
Barn med ADHD og barn med vanskelig temperament er spesielt sårbare.
 
– Barn med lav terskel for utbrudd, hvor det skal lite til før de blir sinte og frustrerte, er krevende for foreldrene å oppdra. Det fører ofte til mye konflikter mellom foreldre og barn, noe som er en risikofaktor i seg selv, sier Terje Ogden.
 
– Konflikter er ikke noe problem så lenge man løser dem. Men hvis det er problemer hver dag med å stå opp, komme seg avgårde til skole eller barnehage, gjøre lekser og legge seg, kan det utvikle seg til et alvorlig adferdsproblem.
 
Ogden har mange eksempler på fortvilte foreldre som har mest lyst til å gi opp, fordi de føler de ikke rår over situasjonen mer. Barnet har, gjennom sine tokter og voldsomme reaksjoner, tatt styringen over hele familien.
 
– Ved en normalutvikling vokser barnets vilje fra de er rundt 18 måneder, og stiger jevnt til to-treårsalderen, som er en trassperiode. Barn flest roer seg fram til skolestart. Andre barn er et godt korrektiv. De oppdager at de ikke får venner hvis de utagerer, og de justeres av foreldre, som roser positiv adferd. Rundt skolestart er tidspunktet hvor man ofte ser noen som ikke har latt seg korrigere. Så er spørsmålet om det er et oppdragelsesproblem, eller et mer alvorlig adferdsproblem, sier Ogden.
 
– Når skal man be om hjelp?
 
– Foreldre er viktige parametre. Når foreldrene “gir opp” er det et viktig signal om en stor utfordring. Foreldrenes bekymring og reaksjoner er viktig i vurderingen av når man trenger faglig hjelp, sier Terje Ogden.
 
– Adferdsvansker er et problem når det er et problem for barnet. Når barnet selv merker at det faller utenfor i lek, og er upopulært, sier Hans Holter Solhjell.
 
– Da må de voksne gripe inn. Gjerne de voksne i barnehagen, men ikke nødvendigvis med spesialundervisning og full pakke. Det er ofte ganske grunnleggende det som trengs, for å veilede barnet i det sosiale samspillet med andre barn. Samspillet med de voksne er de voksnes ansvar å få til. Det er viktig at man ikke peker på barnet, og sier at det er barnets skyld, sier Solhjell.
 
Dianna Kennys forskningsarbeid viser at økt vekt på tidlige støttestrategier er det som skal til for å holde barn og ungdom vekk fra kriminalitet.
 
Lesing, skriving, matematikk og arbeidstrening pekes ut som noen av de viktigste ferdighetene for å forhindre ungdomskriminalitet. I tillegg nevnes en øking i levestandard og sterke, voksne forbilder, skriver Forskning.no.
 
 

Oppdragelse av foreldre

Ulike typer kursing av foreldre er etterhvert et vanlig tilbud. I Laksevåg utenfor Bergen ble det i fjor innført foreldreveiledningsprogram for alle førsteklasseforeldre. Mål: Å forebygge langvarige og kostbare «problembarn».

– Trenger foreldre slike kurs for å klare oppdragelsen?

– Det er ofte de ansvarlige foreldrene som går på kurs – de som trenger det mest, er det ofte vanskeligere å nå frem til,  sier Hans Holter Solhjell.

– Det finnes to typer foreldreprogram. Oppmuntringsprogrammer, som gjør foreldre litt klokere og tryggere i rollen sin, og behandlende programmer, som kun skal tilbys dem som har spesielle behov. Begge deler virker bra, sier Terje Ogden.

– Oppmuntringsprogrammer har også den funksjonen at det skaper en arena for diskusjon. Det er færre sosiale fellesaktiviteter for familier i dag, og samlivsbrudd gjør at mange foreldre mangler den sosiale tryggheten. De blir usikre – gjør jeg rett nå? Skal jeg gjøre sånn eller sånn? Stort sett vet de svaret, men bekreftelsen er viktig, sier Ogden.

– Slike kurs skaper også en anledning til å snakke sammen, om ting som kan være vanskelige å snakke om. At man ikke «fikser» oppdragelsen eller har problemer med ungene er ikke det første temaet som kommer opp når man treffes ellers. Foreldre i dag er ofte på vei mellom to punkter. På vei til jobb, på vei hjem, på vei til trening. Det skaper en urolig situasjon med mye mas, og er ikke den beste rammen for å snakke om hverdagsproblemer, sier Ogden.

– Vi lever i et mer komplekst samfunn i dag, med større krav til sosial kompetanse enn før. Jeg tror foreldre i dag er bedre foreldre enn før, fordi de er mer bevisste, kan mer og vet mer, sier Hans Holter Solhjell.

 
 

Barn og unges lovbrudd

Det er kun personer over 15 år som blir straffet, fordi den kriminelle lavalder er 15 år. Barn under 15 år blir ikke straffeforfulgt.

I 2009 ble det registrert 5 800 straffereaksjoner i denne aldersgruppen 15-17 år her i landet. Det er en viss nedgang fra tidligere år.

De unge ble oftest straffet for veitrafikkforseelser, tyveri og bruk av narkotika.

Det er først og fremst guttene som blir straffet, kun 19 prosent av straffereaksjonene i aldersgruppen 15-17 år var gitt jenter.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

 

Barne- og ungdomskriminalitet i Oslo i 2009

I 2009 sto barn og unge under 18 år for 7,4 % av de registrerte straffbare forholdene i Oslo.

I 2009 ble 1582 personer under 18 år registrert for straffbare forhold i Oslo. 73,3 % var gutter og 26,7 % jenter.

Gutter under 15 ble hovedsakelig tatt for nasking (26,5 %) og vold og trusler (24,3 %).

Blant gutter i alderen 15-17 år var det vanligste lovbruddet narkotika (18,7 %) og vold og trusler (12,0 %).

Naskeri er det vanligste lovbruddet begått av unge jenter. I 2009 utgjorde naskeri 72,8 % av lovbruddene blant jenter under 15 år og 41,4 % blant jenter i alderen 15-17 år.

Tall fra Salto-rapporten 2010, om barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo. 

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelHva er best for barna når foreldrene skiller lag?
Neste artikkelGrønn hodepine
DEL