Er gutten min for liten til å begynne i barnehagen? Er store barnehager alltid dårligere enn mindre? Er barnet mitt med på et sosialt eksperiment? Det er ikke rart foreldre stiller spørsmålene, eller blir bekymret. Men høgskolelektor Tone Strømøy sier: Norske barnehager er blant de beste i verden.

 

Sist oppdatert: 24. januar 2011

– Vi som eksperter bør være varsomme med å overføre utenlandsk forskning om barnehager til norske forhold, ukritisk, sier Tone Strømøy til forskning.no.

Strømøy er høgskolelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Oslo. Hun har blant annet forsket på barns selvfølelse og gitt ut boken Oppdragelse mellom frihet og grenser. Barns selvfølelse – voksnes ansvar.

– Norske barnehager har klare regler
Strømøy mener at det er for lettvint å sammenligne resultater fra studier av barnehager i utlandet med norske barnehager, siden utenlandske barnehager ofte er mer skolerettet. I norske barnehager står lek mer sentralt. Hun påpeker at de norske barnehagene har klare regler for både antall voksne per barn og areal per barn.

– Førskolelærerne har en solid pedagogisk utdanning, med mye god etikkundervisning. Og det finnes ingen norsk forskning som viser at ettåringer tar skade av å være i barnehagen. Eller at barn generelt tar skade av å være i barnehagen. Barn er forskjellige og har ulike behov. Noen barn har det for eksempel helt fint med å være ni timer i barnehagen, andre har det ikke. Foreldre er stort sett flinke til å finne gode løsninger, sier Strømøy til forskning.no

Lang barnehagedag – også et økonomisk spørsmål
Høgskolelektoren erkjenner at det er et økonomisk spørsmål når mange barn er ni timer i barnehagen. Løsningen mener hun er å innføre 6-timersdag i arbeidslivet. Og så ber hun småbarnsforeldre slappe litt av. På vegne av eksperter som henne selv, sier hun at de ikke må skape mer usikkerhet med svartmaling av situasjonen, og bruk av utenlandsk forskning.

– Mitt inntrykk er at norske småbarnsforeldre er mer opptatt av at barna skal ha det bra enn min egen generasjon var. De leser bøker, de stiller kritiske spørsmål til barnehagen, de følger opp, de baker boller, går på kino, teater og så videre. I tillegg til at begge er i fulle og krevende jobber. Det er et enormt press på småbarnsforeldre i dag. Vi må ikke la ikke ekspertene ytterligere forsterke et område som unge mennesker må være verdensmestere på.

Økende antall ufaglærte

Strømøy er likevel bekymret over utviklingen med at det gis stadig flere dispensasjoner fra utdanningskravet. Resultatet er at det ansettes mange ufaglærte i barnehagene. Dette er noe Utdanningsforbundet jobber aktivt for å endre.

I dag er forskriftene slik: Minimum én pedagogisk leder per 14 – 18 barn når barna er over tre år, og én pedagogisk leder per 7 – 9 barn når barna er under tre år og barnas oppholdstid er over seks timer.

– Praktiseringen av denne forskriften må strammes inn. I dag blir flere barnegrupper utvidet uten at det blir fylt opp med tilstrekkelig antall førskolelærere, sier Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet til utdanningsforbundet.no

Utdanningsforbundet ønsker også at alle som ansettes i barnehager skal ha et minimum av barnehagefaglig kompetanse. I følge Bjerkestrand er dette noe de ufaglærte selv også etterspør.

– Den ulike kompetansen som førskolelærere, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter har må verdsettes. Vi opplever at mange av de som jobber som assistenter i dag etterspør mer kompetanse. Det bør være et krav at alle barnehageansatte har et minimum av barnehagefaglig kompetanse, sier Bjerkestrand.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelSikkerhet på tur
Neste artikkelDavid har rett til en far!
DEL