Enslig forsørger

Illustrasjonsfoto: iStock
Av Janet Molde Hollund 4895 Sist oppdatert 22.01.24
Dersom du er alene om den daglige omsorgen for barnet, kan du ha rett på ulike typer stønader. Her kan du lese hvilke.

Når du er alene med barn, finnes det ulike støtteordninger du kan ha rett til. Hvilke ordninger du har rett til avhenger blant annet av barnets alder, sivilstanden din og bo- og arbeidssituasjonen din, skriver NAV på sine nettsider.

Det varierer fra stønad til stønad når du regnes for å være alene med barn. Hvis du søker om flere stønader samtidig, kan du bli regnet som enslig i én sak og ikke enslig i en annen.

Overgangsstønad
Dersom du er enslig mor eller far og har barn under 8 år, vil overgangsstønaden sikre deg inntekt i inntil 3 år. I noen tilfeller kan NAV forlenge denne perioden. Inntekten din avgjør hvor mye du har rett til i stønad.

Dersom månedsinntekten din ganget med 12 er over 652.000 før skatt, vil du ikke få utbetalt overgangsstønad. Du må ha minst 60 prosent av den daglige omsorgen for barnet ditt for å ha rett til overgangsstønad.

– For å overgangsstønad må det yngste barnet ditt være under 8 år. I noen tilfeller kan du få stønad etter at det yngste barnet ditt har fylt 8 år.

– Dersom du er gravid kan du kan motta overgangsstønad for den kalendermåneden du har termin, og for måneden før denne. Dette kommer i tillegg til de 3 årene du kan få overgangsstønad etter at barnet er født.

– Når barnet ditt er under 1 år kan du få overgangsstønad uten å jobbe, studere eller søke arbeid. Ifølge NAV vil det likevel være fornuftig å starte planleggingen av barnepass og/eller utdanning/opplæring så tidlig som mulig.

– Du kan også få overgangsstønad for den kalendermåneden barnet ble født, og måneden før denne, Du må da søke før barnet er 3 måneder gammelt. Dette kommer i tillegg til de 3 årene du kan få overgangsstønad etter at barnet ditt er født.

– For å få overgangsstønad etter at barnet ditt har fylt ett år, må du jobbe, studere eller søke arbeid. Du kan likevel få stønad hvis du ikke kan jobbe, studere eller søke arbeid på grunn av egen sykdom. Dette gjelder også hvis du har sykt barn eller mangler barnepass selv om du har søkt. Det samme gjelder dersom barnet ditt trenger særlig tilsyn på grunn av fysiske, psykiske eller store sosiale problemer.

– Når du har barn mellom 1 og 8 år, må du også jobbe eller studere minst 50 prosent, være registrert som arbeidssøker hos NAV eller etablere egen virksomhet. I noen tilfeller kan du få overgangsstønad selv om du ikke kan være i arbeid, utdanning ellwer annen aktivitet.

Hvis du uten rimelig grunn har sluttet i arbeid de siste 6 månedene før du søker om stønad, har du ikke rett til overgangsstønad. Du kan få overgangssønad etter disse 6 månedene.

Full overgangsstønaden er 2,25 ganger folketrygdens grunnbeløp – 266.895 kroner. Dette tilsvarer ca 22.241 kroner per måned og skattlegges som vanlig arbeidsinntekt. (1G er pr 1.5.23 kr 118.620)

Hvis du tjener 5 000 kroner i måneden eller mer før skatt, reduserer vi overgangsstønaden din med 45 øre for hver krone du tjener over dette. Les hvordan de beregner engangsstønaden her.

Stønad til barnetilsyn
Du kan få stønad til barnetilsyn hvis du er i arbeid eller etablerer en egen virksomhet. Det er en forutsetning at du overlater barnepasset til andre.

Hvis du har en sykdom som gjør at du ikke kan være i arbeid, kan du få stønad i inntil 1 år. Sykdommen kan ikke være varig.

Hvis du kombinerer arbeid med utdanning eller arbeidssøk, kan du få stønad hvis du har utgifter til barnepass når du er på jobb.

Stønaden bidrar til å dekke utgifter du har til barnepass, som for eksempel barnehage, skolefritidsordning (SFO) eller dagmamma. Du kan få dekket deler av utgiftene til opphold. Utgifter til kost, bleier og lignende dekkes ikke.

Du må dokumentere utgiftene til barnepass med faktura som står i ditt navn. Her må utgifter til opphold være spesifisert.

Hovedregelen er at du kan få stønad til barnetilsyn frem til barnet ditt har fullført 4. skoleår. Det er ingen andre begrensninger på hvor lenge du kan få stønad så lenge du fyller vilkårene.

Stønaden dekker 64 prosent av utgiftene til barnepass, som for eksempel barnehage, SFO eller dagmamma. Det betyr at du må betale minst 36 prosent av utgiftene selv. Du kan få dekket utgiftene til barnepass opp til en øvre grense som er fastsatt av Stortinget.

Fra 1. januar 2024 gjelder disse satsene:


  • maks 55.800 kroner i året for ett barn, dvs 4650 kr pr måned

  • maks 72.792 kroner i året for to barn, dvs 6066 kr pr måned

  • maks 82.500 kroner i året for tre eller flere barn, dvs 6875 kr pr måned


NB! Dersom du tjener mer enn seks ganger folketrygdens grunnbeløp (1G=118.620 kroner), har du ikke rett til stønad til barnetilsyn. Fra 1. mai 2023 utgjør 6G en årslønn på 711.720 kroner.

Les mer om barnetilsyn hos NAV.

Stønad til skolepenger når du tar utdanning
Stønaden dekker de faktiske utgiftene du har til studieavgift, semesteravgift og eksamensgebyr når du er enslig mor eller far som tar utdanning som er godkjent av NAV. Du får stønad til skolepenger for ett skoleår av gangen. Du kan få stønad så lenge det er nødvendig med utdanning eller opplæring. Du kan kun få stønaden så lenge du har rett til overgangsstønad.

Stønaden dekker utgiftene dine opp til en øvre grense.

Du må ha minst 60 prosent av den daglige omsorgen for barnet ditt for å ha rett til skolepenger.

Hvis du og den andre forelderen har en skriftlig avtale om delt fast bosted, er retten til stønad til enslig mor eller far avhengig av om du har minst 60 prosent av den daglige omsorgen for barnet alene, uavhengig av hvor barnet til enhver tid bor.

Les mer om skolepenger hos NAV.

Flyttetilskudd
Som enslig mor eller far kan du få støtte til flytteutgifter hvis du må flytte til et annet sted i Norge for å begynne i ny jobb. Dette kan du få så lenge du har rett til overgangsstønad. Det samme gjelder dersom du tidligere har mottatt overgangsstønad og det er mindre enn 6 måneder siden overgangsstønaden opphørte.

Utgifter til læremidler, reise, flytting og ekstra boutgifter i forbindelse med utdanningen kan du søke om å få dekket av tilleggsstønader.

Ekstra barnetrygd og småbarnstillegg
Du kan få utvidet barnetrygd når du bor alene med barn under 18 år. Du kan bare få en utvidet barnetrygd, uavhengig av hvor mange barn du faktisk bor sammen med.

Du kan også få småbarnstillegg. Dette er et tillegg til utvidet barnetrygd for enslige forsørgere som har barn mellom 0 og 3 år, og som også mottar full overgangsstønad.

Utvidet barnetrygd utgjør 2.516 kroner i måneden. Dette får du i tillegg til den ordinære barnetrygden. Du må ikke betale skatt av barnetrygd.

Når du har delt barnetrygd, får du 1258 kr i måneden. Dette får du i tillegg til den ordinære delte barnetrygden.

Småbarnstillegget er 696 kroner og blir utbetalt sammen med barnetrygden.

Barnebidrag
Du har rett til underholdsbidrag fra den andre av foreldrene. Barnebidrag er egentlig et privatrettslig anliggende. Dere kan avtale størrelsen på barnebidraget og inngå en privat avtale uten at det offentlige blir involvert. Dersom du og den andre forelderen ikke kommer fram til en avtale om barnebidraget privat, kan hver av dere søke om å få bidraget fastsatt av NAV.

Hvis barnebidraget av en eller annen grunn ikke blir betalt, kan du få utbetalt et bidragsforskudd fra NAV. Dette er ikke det samme som barnebidrag. Du kan lese mer om bidragsforskudd her.

Kilde: Nav.no

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: