Grethe svarer:
Det er trist å høre at du som førstegangsfødende er så redd for å føde. Du er dessverre ikke alene. Jeg synes det er flott at du har tatt tak i dette såpass tidlig i svangerskapet – da har en større sjanse for å hjelpe deg.
Det kan nok være mange ting som er med og påvirker våre tanker og forventninger til akkurat fødsel, og du sier at du er redd for smerten. Som du vet, lever vi i et land der det er trygt å føde.
Likevel ser vi at mange er redde for det ukjente, og tanken på at noe vil skje dem eller babyen i fødsel. Vi lever i et samfunn, der vi har alt av overvåking, mange typer smertelindring tilgjengelig, men likevel er en altså redd for å føde.
Les også:
Ikke bare rosenrødt å være gravid
Mange gravide opplever at de fortelles historier fra andres fødsler, og det er oftest de dramatiske fødslene som fortelles videre, ikke de fine opplevelsene, de er det faktisk flest av! Jeg tror mange forteller disse historiene, for selv å få litt forståelse for at de opplevde det vanskelig, men gravide er ikke de som skal måtte høre på dem. Det tjener dem ikke i det hele tatt!
Du har også selv et valg; hva velger du å fokusere på? Hvis du forteller deg selv gjennom et langt svangerskap, at dette vil bli forferdelig vondt og vanskelig, så legger du på en måte inn en bestilling i underbevisstheten din om at sånn skal det bli! Kan du klare å flytte det fokuset til noe mer positivt? Som at du er skapt til å føde? At du vil få god hjelp, og eventuel smertelindring under fødselen? Det er nok sånn – at det en har fokus på, får en mer av!
