GravidHelse og livsstilDu kan halvere risikoen alvorlige misdannelser

Du kan halvere risikoen alvorlige misdannelser

Allerede tre måneder før svangerskapet anbefales at du, og gjerne også partneren din, tar daglig folat-tablett. Det kan bety en stor forskjell for babyen i magen. Illustrasjonsfoto: iStock
Av Maren Eriksen 27364 Sist oppdatert 03.04.23
Hvert år får rundt 30 gravide beskjed om at barnet i magen har en alvorlig misdannelse innenfor kategorien nevralrørsdefekter. Forskning viser at dette tallet kunne vært halvert om kvinner hadde tatt folat i månedene før de ble gravide, og gjennom svangerskapet.

Så snart det befruktede egget har festet seg i livmoren, skjer noe av det aller viktigste, og sammensatte i det lille embryoet: Det går fra å være flatt, til å krølle seg sammen til et rør. Dette røret er nevralrøret – opphav til sentralnervesystemet – kroppens sikringsskap. Dette lukkes av små humper langs kantene, kalt somitter, og måten de lukkes på minner om en glidelås. Hvis glidelåsen ikke lukkes fullstendig, kan det gå galt. Fryktelig galt.

Nevralrørsdefekter er en samlesekk av misdannelser forårsaket av at glidelåsen ikke ble skikkelig lukket. I nedre ende kan ufullstendig lukking gi ryggmargsbrokk – en tilstand hvor ryggmargshinner med nervevev poser ut gjennom åpningen i ryggraden. Ryggmargsbrokk er en komplisert og sammensatt tilstand med varierende grad av lammelser, urinveis- og tarmproblematikk, utvikling av hydrocephalus (vannhode) og kognitive vansker. Mangelfull lukking i øvre del av nevralrøret kan gi misdannelser som anencephali (manglende hjerne) og acrani (manglende lukking av hjerneskallen). Disse er ikke forenlige med liv utenfor livmoren.

Bra for vordende fedre også
En felles innsats for en frisk familie, kan være å ta folattilskudd sammen med partneren. Det kan gi gunstig effekt på sædkvaliteten, i tillegg til å forebygge nevralrørsdefekter. 

De fleste gravide som får beskjed om at barnet har nevralrørsdefekter velger såkalt senabort. Ifølge Medisinsk fødselsregister var det i 2020 totalt 30 barn med nevralrørsdefekt. 7 av dem var levendefødte, 23 var nemndbehandlede senaborter.

Folsyretabletter fra dag én
En liten tablett, eller en del av et multivitamin beregnet på gravide, daglig fra paret ønsker å bli gravide og fram til barnet blir født, kan utgjøre et hav av forskjell. Ordene folat og folsyre brukes om hverandre, men folsyre er den syntetiske formen at b-vitaminet folat, og er det som fås kjøpt i tablettform eller multivitaminer på apotek og butikker. Vanlige multivitaminer inneholder 0,2 mg folsyre, mens prøvere og gravide anbefales å ta 0,4 mg. Du skal ikke ta dobbelt av multivitaminet, for det kan gi for store doser av andre vitaminer. Det beste er derfor å ta rene folsyretabletter, eller multivitaminer tilpasset gravide.

Årsaken til at tilskuddet anbefales tatt i tre måneder før svangerskapet, er at det ikke fins naturlig i kroppen, men er viktig å ha klart når unnfangelsen og den viktige tidlige utviklingen skjer. I praksis er det ofte for seint å få den viktigste virkningen når man vet man er gravid. Men jo før jo heller, er regelen her.

Men folat er også bra for andre ting. For eksempel for å forebygge blodmangel (anemi) hos babyen. Da holder det riktignok med 0,2 mg som fins i de fleste kosttilskudd.

Ekstra viktig for dem i risikogrupper
Noen svangerskap innebærer høyere risiko for nevralrørsdefekter. Det gjelder om kvinnen tar epilepsimedisiner, og kvinner som tidligere har fått barn med nevralrørsdefekter eller om noen i familien har ryggmargsbrokk. Disse kvinnene bør planlegge svangerskapene slik at de tar ekstra høy dose folat også i tiden før svangerskapet, og for epileptikere, vurderer medisinbruk ettersom en del medisiner mot epilepsi kan være skadelige for fosteret. Disse kvinnene vil få resept på tabletter med høyere doser.

For dårlig informasjon?
I over 20 år (siden 1998) har Helsedirektoratet anbefalt gravide og prøvere å ta 0,4 mg tilskudd av folat daglig. Bruken blant gravide har økt. Tall fra Medisinsk Fødselsregister viser at kun 4,8 prosent av alle gravide i Norge brukte folsyre før svangerskapet i 1999. I 2022 var andelen steget til 46,4 prosent. Likevel betyr dette at det er flere som ikke tar folat før svangerskapet enn de som gjør det. Kvinnene i alderen 40+ år var flinkest (51,7 prosent), og kvinnene under 25 år var dårligst på å ta folat før svangerskapet. I aldersgruppen 20-24 år tok 28,7 prosent folat, mens andelen var 8,8 prosent for kvinner under 19 år.

Det er viktig å ta folat så tidlig som mulig i svangerskapet om man ikke har tatt det på forhånd. Tallene fra medisinsk fødselsregister sier ingenting om når kvinnene begynte med folat, men vi kan jo håpe at de fleste tok det tidlig nok til at det rakk å hjelpe den viktige lukkingen av nevralrøret.

Nesten 9 av 10 gravide  (87,9 prosent) tok i 2022 folat i svangerskapet. Det var en liten nedgang fra året før, da tallet var 88,1 prosent.

Mors bruk av folsyre i svangerskapet etter alder:

Under 19 år: 69,6%
20-24 år: 83,2%
25-29 år: 87,9%
30-34 år: 89,6%
35-39 år: 87,1%
Over 40 år: 85,4%

Kilde: Medisinsk fødselsregister

I enkelte land utenfor Europa er melet folatberiket for at kvinner skal få i seg nok. I Norge har det blant annet vært kampanjer for at apotekpersonell skal informere om folatbruk ved kjøp av graviditetstester, men Ryggmargsbrokk- og hydrocephalusforeningen har også flere tiltak for nå flere kvinner som prøver å bli gravide, eller nettopp har blitt det.

Folsyre i kostholdet
Folsyre fins naturlig i matvarer som brokkoli, spinat, kjøtt, lever, egg, grove kornprodukter, tørre bønner og sitrusfrukter. Det er mulig å dekke dagsbehovet for folat gjennom kostholdet, men gravide anbefales likevel å ta tilskudd. Folat er et vannløselig b-vitamin, og kroppen kvitter seg med det overflødige.

Mulig økt astmarisiko
Folkehelseinstituttet har funnet en sammenheng mellom høye verdier av folat hos mor og en økt astmarisiko hos barnet. De mener likevel det er for tidlig å slå fast en årsakssammenheng mellom folat og økt risiko for astma, og beholder sin anbefaling om tilskudd av 0,4 mg folat daglig.

– Hvis vår forskning etter hvert får betydning for anbefalingen av folat, vil det antakelig være snakk om justering av dose, eventuelt for enkelte grupper, sier Siri Eldevik Håberg ved Folkehelseinstituttet.

De skriver også: "Det er vist at mors bruk av folat tidlig i svangerskapet reduserer risiko for autisme og forsinket språkutvikling hos barnet."

En forskningsgruppe studerer videre på hvorvidt bruk av folat og paracetamol under svangerskapet kan påvirke kognitive utfall hos barnet. Studien skal avsluttes 31.12.25.

Kilder: Medisinsk fødselsregister, Wikipedia, Sunnaas sykehus og Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: