BabyHvor mye mat er nok?

Hvor mye mat er nok?

Hva gjør vi når barnet ikke vil spise? Illustrasjonsfoto: iStock
Av Inger Anita Merkesdal 16314
Barnet har forsøkt mange nye matvarer, og spiser kanskje ivrig med begge hender og halve fjeset. Men noen barn er uvillige ved bordet, noen er småspiste og noen virker ikke sultne. Hva gjør vi da?

Det finnes ingen fasit på hvor mye mat barnet ditt skal spise. Hvis barnet ditt har gått lenge, er høyt og lavt og spretter rundt det meste av dagen, trenger det mer energi enn et barn som nylig har begynt å gå, og som ellers trives med å sitte stille. Hvis barnet trives og har det bra, og følger vekstkurven sin, kan du regne med at barnet får nok mat.

I denne alderen anbefales det at barna har fire-fem faste måltider til dagen. Men fordi mange får et fruktmåltid før de går hjem fra barnehagen, er det mange som har fem daglige måltid. Tidlig på ettermiddagen begynner det å bli en stund siden formiddagsmaten, men det er enda en stund til middag. De har lekt og vært aktive, og har gjerne også sovet litt, så nå har de behov for næring. Frukt er fint, du kan gjerne gi dem resten av matpakken eller litt yoghurt på veien hjem.

Les også:
Barnets matvaner starter med deg

Overgrep å tvinge barnet til å spise

Noen spiser så sen middag at det knapt blir tid til kveldsmat. Tilby dem likevel litt å spise og drikke før de legger seg. Det er lenge til neste gang de får mat.

Ikke tilstrekkelig mat

Noen opplever at barnet ikke vil spise, og dette kan det være mange årsaker til. For det første varierer matinntaket hos barn veldig fra dag til dag og fra uke til uke. Dersom barnet spiser lite én periode, men spiser mer i en annen periode, er det helt normalt – og det er er ingen grunn til å bekymre seg. Dersom barnet spiser lite over en lengre periode, er det viktig å veie og måle barnet og følge med på percentilkurvene. Det kan være helt normalt, men det kan også være andre forklaringer. Barnet kan være sykt, det kan ubevisst bruke mat og drikke som et maktmiddel, det kan være sosiale årsaker som at barnet ikke trives, og det kan være samspillsproblemer mellom barnet og omsorgsperson. Da er det lurt å ta kontakt med helsestasjon og drøfte problemet. Kanskje årsaken kan være så «enkel» som at barnet er forstoppet.

Barn som har sære matvaner kan lett få et ensidig kosthold. Det behøver ikke å bety at barnet ikke får i seg nok næringsstoffer. Kostholdet trenger ikke å være veldig variert. Det betyr at barnet ikke trenger å like en rekke pålegg, mange ulike typer frukt, ulike typer grønnsaker og både kjøtt og fisk. Dersom barnet f.eks. kun vil ha margarin (bør være margarin og ikke smør eller smørblandet margarin) på brødskivene, og den eneste frukten barnet liker er eple og den eneste grønnsaken er rå gulrot, er det ikke grunn til bekymring. Vanligvis kan man si at 1-2 matvarer innen hver matvaregruppe (meieriprodukter, kornprodukter, frukt, grønnsaker, kjøtt og fisk) vil dekke behovet, men det kommer selvfølgelig an på mengder barnet spiser.

Og så tran, da. Alle barn trenger vitamintilskudd, og det skal helst være i form av tran. Det vil si, ikke det første året. Da fraråder Helsedirektoratet at barnet får tran. Men hvis barnet er over ett år, og dere som foreldre sier rett ut at dere ikke liker tran, eller signaliserer at dette er vondt med hele kroppen, kan ingen vente at barna skal ta i mot transkjeen med glede. Gi barnet tran uten noe om og men, det er ofte det enkleste. Når barnet får tran, kan det også få et multivitamintilskudd, men ikke to.

Vil ikke, vil ikke!

Når et barn begynner å spise lite, har vi som foreldre lett for å overfokusere på maten. Da får barna et overtak over foreldrene, og det oppdager de fort.

Hvis barnet spiser så lite at det blir forandringer i barnets vekt og vekstutvikling, bør vi reagere. Dette kan bety at barnet ikke er friskt. Men de aller fleste friske barn vil spise nok til at de får det de trenger. Og et friskt barn som skulker et måltid, vil ta igjen det de ikke spiste til neste måltid eller om noen dager. Ikke sjelden ser vi også at barn som er småspiste ved bordet, allerede er mette eller spiser seg mette på småmat som kjeks, frukt eller yoghurt etterpå.

Noen barn har ikke så god plass i magen sin at den rommer tilstrekkelig med mat. Hvis barnet ditt trenger mer næring enn det magen har plass til, kan du begynne å servere mat med flere kalorier per bit. Tilsett for eksempel litt ekstra olje i maten, ikke så mye at barna blir kvalme, eller animalsk fett, men for eksempel en ts. nøytral matolje. Litt ekstra pålegg eller et lite ekstra måltid, kanskje en yoghurt, kan også gjøre godt.

Les også:
Ma(k)tkamp med minsten

Unngå gressing

Måltidene er viktige av flere grunner. Her samles familien og barna lærer hvordan vi spiser ved å ape etter de eldre. Her kan vi ha det trivelig sammen, og gjennom måltidet får vi den maten vi trenger.

Hvis barna småspiser utenom måltidene, kan appetitten reduseres så kraftig at de rett og slett ikke har lyst på mat. Også smådrikking fyller opp plassen i magen og går ut over matlysten. Gode spiseråd er faste måltider, og lite eller ingen småspising innimellom.

Hvis barna ikke liker det de får kan du gi dem ett alternativ, men ikke gi dem fem. Vi kan ikke vente at barna skal like alt, det er heller ikke nødvendig. Men av to alternative retter bør de kunne spise én. Hvis barnet likevel nekter å spise, kan du kanskje fremskynde neste måltid litt, men ikke la det spise eller drikke seg mette mellom måltidene. Da kan barnet lett lære at det er slik det skal være, og det er det ikke.

Bare ikke hjemme

Hvis maten er begynt å bli et problem, kan måltidene bli utrivelige. Vi må akseptere barnas grenser. Når det har spist så mye at det ikke vil ha mer, skal vi ikke presse i dem resten. På samme måte må barna lære seg at når måltidet er slutt, så er det slutt. Da blir det ikke mer mat før til neste gang. Og da vil det sannsynligvis være så sultent at maten går ned på høykant.

Vi ser også at noen barn er uvillige ved bordet hjemme, mens det langer i seg i barnehagen eller hos dagmamma. Kanskje også hos tante eller bestemor.

Et råd for barn som ikke vil spise hjemme, er faktisk å la dem begynne i barnehage. Ofte vil de ganske snart ta etter de andre barna. Kanskje det er triveligere å spise sammen med andre, enn alene hjemme? Dessuten er vi hermere, barna tar etter hverandre. Hvis barnet ditt ikke går i barnehage, kan et alternativ være barnepark.

Hos bestemor og tante serveres det kanskje mat med litt andre smaker, eller det blir satt frem litt ekstra god mat fordi barnet er på besøk. På besøk er det vel også slik at vi har bedre tid rundt bordet. Kanskje bestemor også har bedre tid til å skape ro og hygge rundt måltidet, slik at barnet får ro til å hygge seg.

Les også:
10 kjappe om å spise selv

For mye mat?

Overvektige barn er et større problem enn barn som spiser for lite. Dette handler om feil mat eller feil mengde mat, og ofte om begge deler.

I kosten vår er det en del mat med tomme kalorier. Dette er mat vi kan spise mye av uten at vi føler oss mette. Typiske eksempler er fint brød, pizza, bagetter, sjokolade og hvit ris. Alle disse matvarene har også viktige næringsstoffer, men det metter ikke nok. Også mat med sukker i gir for mange kalorier, og er lett å spise mye av.

Som foreldre må vi sette grenser. Hvis barnet ditt er i ferd med å spise for mye, eller begynner å bli overvektig, bør du reagere. I de fleste tilfellene er det mye hjelp i noe så enkelt som at vi tidlig lærer dem at vi skal spise til måltidene, og ikke utenom. Pass også på at barnet ditt lærer å spise grove melprodukter, kokt mat og grønnsaker.

Hvis en person som trenger lite energi, også er glad i mat og godterier, er det desto viktigere at de lærer å begrense seg. Det er lov med litt av og til, men ikke hver dag. Is er godt, men ikke noe de kan få hver gang de er i butikken.

Hvis du er i tvil og trenger veiledning, kan du be om råd og hjelp ved helsestasjonen din. Det finnes barnespesialister og kliniske ernæringsfysiologer som du kan bli henvist til, hvis det er nødvendig.

Kilde: Klinisk ernæringsfysiolog Christine Gørbitz, Barne- og ungdomsklinikken Ahus

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: