N.M. 19.06.2005
Spørsmål:
Hei jordmor Monica. Jeg opplevde å måtte ta en ufrivillig senabort i uke 23 pga lite fostervann, ødemer på fosteret og avvik i tarmsystemet. Nå er jeg gravid på ny, 6 mnd etter "fødselen". Jeg er livredd for abort, blødninger, smerter etc. Er det noen jeg kan snakke med om dette, og tror du at det kan skje igjen? Legene kunne ikke si noe om årsaken. Jeg tok/tar ALLE forhåndsregler i svangerskapet, så det føles veldig urettferdig for oss. Håper du svarer meg. Takk.
Svar:
Kjære deg! Det er alltid trist å høre om historier som din, men dessverre hører også de til kvinners liv. Det blir ikke alttid som man forventer i forhold til svangerskap og fødsler.
Livet er dessuten urettferdig. -Det har dere fått oppleve nå, men heldigvis byr det også på mange nye muligheter.
Jeg forstår veldig godt at du er redd! Det er helt umulig å ikke være i det i en situasjon som din. Siden legene ikke har funnet en årsak er det minimal sjanse for at dette skal skje igjen.
Du spør om det er noen du kan snakke med, og jeg håper det er mange.
Du bør oppsøke en jordmor som kan følge deg gjennom graviditeten. Det vil være viktig for deg nå å ha fokus på det friske. Det er jordmødre gode på!
Du kan også snakke med fastlegen din. Hun/han kjenner deg og det er et verdifult utgangspunkt. Du bør henvises til fødeavdeligen der du skal føde, evt. der de oppdaget avviket på barnet du ventet for å bli fulgt opp med tidlig UL og flere UL kontroller underveis. (Dette har du vel fått informasjon om vil jeg tro.)
Trenger du hjelp utover dette kan det være aktuelt med spesialisttjenesten. Det kan jordmor/legen din være behjelpelig med.
Kanskje finnes det en gruppe der du bor, der kvinner som har opplevd noe lignende kan være til hjelp?
Det er viktig at du blir fulgt opp av noen som du har tillitt til, som tar deg på alvor og som kan gi deg/dere informasjon underveis. Det er lov å kjenne etter selv hva du /dere har behod for, og formidle det.
Jeg håper du klarer å stole på kroppen din denne gangen, at du legger det vonde bak deg når du får vite hvordan det står til med barnet du bærer, og at gleden får stor plass etterhvert.
Lykke til videre.
Jeg ønsker deg/dere alt godt!
Hilsen Monica.