angelair 25.04.2006
Spørsmål:
hei jeg har hatt en tøff periode med magesmerter, fra helvete. unskyld utrykket. jeg var inn og ut fra sykehuset de trodde det var en syste som hadde sprekt eller som vred seg om eggleder. da jeg igjenn ble lagt inn mente legene at de måtte gjøre en kikkehulls opperasjon, og godt var det. det er en del risker blant annet pga at jeg måtte ha narkose, pluss at alle inngrep er risikabelt. jeg er ikke mer en i 10 svangerskapsuke. så alt er en risk. vel! da det gjennomførte opperasjonen oppdaget kirurgen at det ikke var en syste men at jeg i tillegg til mit svangerskap ilivmoren hadde et svangerskap utenfor livmoren altså i egglederen, det ente med at de måtte fjerne eggleder itillegg til fosteret. jeg er forsatt gravid med det fosteret som var i livmor. noe jeg er glad for selv om jeg er blitt opplyst om risker i forbindelsme med det som har skjedd blant annet sa og misdannelser psykisk og fysisk. som dere skjønner er jeg veldigbekymret. fikk beskjed om at dette er et skjelden tilfelle. jeg er biltt veldig redd for å miste og klarer ikke glede meg over svangerskapet, noe serlig. jeg gråter mye og vet egentlig lite om hvordan dette vil gå. jeg vet at dette er et skjeldent tilfelle men lurer fælt på om du vet hvordan det har gått med andre i denne situasjonen, gikk resten av svangerskapet bra,? jeg har følelser somer vanskelig og snakke om til mine nermeste, jeg vet at jeg burde men klarer ikke forklare annet enn at jeg er redd, og bekymret.
Svar:
Kjære deg!
Jeg forstår at dette må har vært litt av et smertesjokk både fysisk og mentalt.
Jeg har ikke lest i faglitteraturen eller erfrart som jordmor noe lignende, men deler likevel noen tanker med deg.
Først vil jeg si at det er helt fantastisk at det lille fosteret ditt fortsatt holder seg på plass. Jeg velger å se på det som et svært godt tegn!
(Det hender f.eks. kvinner må operere en blidtarm mens de er gravide, og det går også helt fint.)
Jeg vil råde deg til å be om tett oppfølging i svangerskapet. Du kan be jordmor/fastlegen henvise deg til tidlig UL, evt. få undersøkelsen gjort på et av de større sykehusene med dette som spesialfelt.
De fleste ny- gravide er redde og bekymret, spesiellt i de første ukene. Det er helt normalt.
Når du i tillegg har hatt disse tøffe erfaringene, er det forståelig at denne ekstra belastningen kjennes. Det er viktig at du ikke blir gående med engstelsen og de vonde tankene alene.
Gi uttrykk for hvordan du har det, og be om omsorg. Husk at ingen kan vite hva du trenger om du ikke forteller det.
Håper du vil få det bedre etter hvert som ukene går. Prøv om du kan fokusere positivt. Det lille fosteret trenger alt du kan tilby av kjærlighet og gode tanker.
Ønsker deg/dere alt godt!
Hilsen Monica.