Siv 31.08.2010
Spørsmål:
Hei. Vi har vært på ord.ul, og fikk da vite at babyen vår har en spaltet leppe. Om det er en spaltet gane/kjeve greier dem ikke å se, ihvertfall ikke enda. Vi skal til videre undersøkelse på rikshospitalet der de vist nok har et flott team for leppe og ganespalte. Barnet er frisk ellers og alt er som det skal..-men jeg greier ikke å glede meg lenger over magen eller livet som er der inne. Dette er visst nok en grei operajson for babyen å igjennom også, gjort av eksperter på riksen. Men de gjør jo ikke dette før babyen er noen mnd gammel, og er det riktig ille så det er ganen også gjør de ikke operajsonen før babyen er 1 år! JEG gruer meg til å føde dette barnet, jeg gruer meg til å SE på det og vise det frem. Er jeg egoistisk som bare tenker på meg selv i denne situasjonen? Mest sannsynlig vil jeg ikke kunne amme, og det er jo det som binder bånd føler jeg. Er redd jeg skal støte barn fra meg ved å ikke få følelser for det. Gruer meg.... Kjenne rjeg får litt dårlig samvititghet med å tenke slik, siden det er værre ting foreldre kan oppleve med barnet sitt. Men akkurat for meg er dette ille nok.
Svar:
Kjære Siv!
Takk for at du er ærlig og vil dele dette med oss.
Det er ikke vanskelig å forstå at du tenker og føler som du gjør,særlig om det er ditt først barn.
Vi ønsker alle at alt skal være bra med barnet vi venter. I fødselsannonsen sår det ofte: "Helt perfekt".Ord som aldri ble brukt for noen år tilbake. Nå er forventingene blitt så store til hva livet skal by på og inneholde.
Sorgen du nå føler håper jeg du får hjelp til å bearbeide. Det vil gjøre deg i bedre stand til å ta i mot barnet ditt. Du vil også få hjelp av hormonene dine.
Det blir annerledes enn det du tenker nå, når barnet først kommer. Hun eller han vil trenge deg og din omsorg. Bare det vil appelere til det beste i deg. Du vil kjenne hvordan du ønsker å ta vare på, beskytte og verne om. Du vil se ned i to vakkre øyne, få oppleve hvor flott hun/han er, lukte og kjenne den myke huden. Oppleve det sprell levende barnet. Kjenne den varme kroppen på din kropp eller i dine armner, og sakte men sikkert få følelsen av å være mor.
Klarer du å holde fokus på alt som er bra, vil dette også kunne hjelpe deg videre. Det blir en utfordring, men dette klarer du!
"Det vi ikke dør av, det vokser vi på" er det noe som heter. Det er mange før deg som har fått erfare.
Ønsker deg alt godt og håper du kan gi gleden litt større plass etterhvert.
Å være mor er fantastisk. Det vil du også få oppleve.
Hilsen Monica.