Terese
Spørsmål:
Hei Monica! Jeg tror jeg er i uke 9 i svangerskapet. Har hatt litt uregelmessig mens før jeg ble gravid. For litt over en uke siden forsvant nesten alle symptomene mine. Jeg hadde veldig ømme bryster, blødende tannkjøtt, var veldig trøtt osv. Dette er nå nesten helt borte. Vanskelig å si om det er helt borte for man tenker så mye rart. Det er vel brystene mine som først og fremst jeg har merket hele tiden. Har vært litt småuggen på kvelden bare ellers ikke kvalm i det hele tatt. Er alt som det skal være? Jeg har ikke hatt noen blødninger eller lignende.
Hilsen Terese
Svar:
Svar: Hei Terese! Jeg forstår din usikkerhet. Likevel vil jeg helst si
deg at dette burde være tid for glede og ikke bekymring. Samtidig vet
jeg jo at det svirrer hundrevis av underlige tanker i gravide`s hoder. Det hører
med, spesielt i starten av svangerskapet. Sårbarheten er stor. Vi leter etter
tegen, tolker og føler, ønsker oss garantier og vet ikke hva som er
”normalt”.Det er vanskelig å gi råd. Jeg kan heller ikke si noe om hvordan du
skulle eller burde ha det. Alle svangerskap er forskjellige, kvinner er ulike,
og det som er normalt for deg denne gangen vil kanskje være ulikt neste
gang.
Det hender nok at kvinner opplever å ikke føle seg gravid lenger fordi
fosteret ikke lever og hormonproduksjonen avtar. Dette er heldigvis unntakene.
De aller fleste svangerskap ender helt annerledes med et levende barn og stor
glede. Jeg kan fortelle om kvinner som ikke merker noen forskjell i det hele
tatt. De vet bare at de er gravide fordi mensen er borte og urinprøven positiv.
Noen kan likevel ikke tro det, og tester seg opp til flere ganger for å tørre å
stole på testene. Er vi ikke rare? De ømme brystene du forteller om og
trøttheten er ofte symptomer som oppleves svært forskjellig fra kvinne til
kvinne. Det behøver således ikke være noe galt når detter er bort hod deg nå.
Prøv om du kan stole på kroppen din og vær glad for at du ”normaliseres”. Det er
ikke lenge til uke 12. Rundt denne tid kommer livmoren opp av bekkenet og gjør
det mulig å høre hjerteslagene til den lille huleboeren som vokser og gror der
ikke.Og så etterhvert vil de små bevegelser kunne kjennes.Lykke til videre
med en spennende reise ukjent farvann. Du har mye å glede deg til!
Hilsen Monica.