m 07.02.2008
Spørsmål:
Hei! Jeg er nå 9 uker gravid. Jeg og kjæresten min var veldig lykkelige da vi fant ut at vi ventet en liten en. Men nå den siste uken har jeg vært helt fra meg av angst og depresjon. Alle sider det bare er hormoner, men dette kjennes ut som noe større. Alt føles svart og uoverkommelig, og gleden jeg følte har forsvunnet i det mørke hullet som er min hverdag fortiden. Jeg tenker irrasjonelt og sier ting jeg ikke mener, føles nesten ut som noen andre styrer hjernen min. Jeg har en historie av alvorlige ungdoms depresjoner, men har vært medisin fri og lykkelig med meg selv og livet mitt i mange år nå. Men det jeg ærfarer nå ligner veldig på depresjonen jeg gikk igjennom da jeg var yngre. Er dette vanlig at men faller så dypt ned de første måndene? Er det noe som kan gjøres med dette? Er det falig å ta SSRI preparater under graviditeten? Kan stress nivået mitt og det at jeg føler meg ulykkelig resultere i spontan abort? Mitt sinnelag fortiden går ut over forholdet, og jeg er redd for å miste både min kjæreste og barn pga at jeg ikke klarer å "ta meg sammen". Jeg er desperat etter råd!! Tusen takk!!
Svar:
Det er så fint at du setter deg ned og beskriver hvordan du har det. Så bra at du kjenner deg selv og kroppen din så godt at du gjennkjenner tidligere følelser og reaksjoner.
Dette du beskriver høres mer alvorlig ut enn en forventet reaksjon på svangerskapet.
Jeg vil bare si: Ta kontakt med fastlegen din med en gang og få den profesjonelle hjelpen du fortjener. Jo før jo bedre. Alt man kan ta tak i på et tidlig tidspukt er lettere å behandle.Tenk på alle de fine årene du har hatt lykkelig og medisinfri. Det er heldigvis god hjelp å få i svangerskapet også.
Ønsker deg alt godt og lykke til videre!
Hilsen Monica.