Marte 23.09.2008
Spørsmål:
Hei! I vår opplevde jeg å bli gravid. Noe som ikke var planlagt, men som jeg alikevel ble kjempegla for og gledet meg veldig. Jeg hadde en graviditet utenfor livmoren(i eggstokk) og en inni. Den i eggstokken gikk heldigvis til grunne av seg selv. Da jeg skulle på sjekk i uke 12 vite det seg at fosteret hadde dødd 2 uker tidligere. Men jeg hadde ingen tegn til SA. Dette var veldig vondt. Men det som er enda vondere er at partneren min ikke vil prøve på nytt. Og jeg vet jeg ikke har mulighet til å prøve på nytt på flere år. Min SA skjedde i midten av juli og jeg kjenner fortsatt stor sorg og gråter ofte for meg selv. Alt hadde bare vært mye lettere om jeg hadde fått den gleden av å være gravid igjen. Men man kan jo ikke klare det alene. Jeg lurer egentlig bare på om det finnes noen å snakke med? Eller om noen har opplevd det samme? Mitt største ønske er å bli gravid på nytt. Og jeg tenker på det hele tiden. Ingenting hjelper mot sorgen. Hvilke tips og råd finnes mot denne sorgen? Hilsen M.
Svar:
Det er trist å lese om hvordan du har det. Mange vil kjenne seg igjen i det du beskriver. Det er veldig vondt å miste et foster,- også når utgangspunktet var som ditt, ikke planlagt og for andre,- absolutt ikke passende.
Det er akkurat som om nå man får vite at man er gravid skjer det en umiddelbar tilknytning til det dette lille som vokser og utvikler seg i ens egen kropp. Jeg tror dette må være helt instinktivt. En viktig forsikring for fosterets overlevelse. Dette skjer aldeles ikke med menn, og i hvert fall ikke om graviditeten verken er planlagt eller ønsket.
Mens du og kroppen din bare lengte etter det som dere begge var klar for, er din partner på et helt annet sted. Kanskje til og med lettet og glad?
Jeg kjenner menn som åpent og ærlig har fortalt akkurat det. Som nærmest fikk sjokk da partneren ble gravid. Som ikke kjente seg klar i det hele tatt. Om hvordan den store panikken tok dem.
Men, som også forteller at ved neste graviditet var glad for å ha fått "en prøve periode" som ikke ble fullført.
Jeg håper du ser hvordan vi som kvinne og mann kan være på hver vår ytterkant av sammen opplevelse. Det kan være vanskelig å forstå, det kan smerte, men vi er som du sier helt avhengig av å være to med samme ønske i en så viktig sak.
Det finnes mange å snakke med: jordmor er kanskje den nærmeste, fastlegen, helsesøster, en sosionom, en kontaktlærer, en god venninne , en klok voksen kvinne, din mor , nær familie. Bruke fantasien og se deg rundt.
Jeg håper du vil komme deg videre på en god måte. Livet gis oss heldigvis mange sjanser. Det er fantastisk å være kvinne, men kvinnelivet kan by på store utfordringer knyttet til vær fruktbarhet.
Ønsker deg alt godt.
Hilsen Monica.