litt redd 08.09.2009
Spørsmål:
Hei! Jeg er nå 28 uker på vei og kjenner at jeg på ingen måte hverken gleder meg over graviditeten eller til barnet skal komme. Mannen min og jeg snakker heller aldri om barnet som skal komme og jeg føler egentlig at folk rundt oss og barna våre er mer spent enn det vi er. Jeg er veldig redd for at jeg ikke skal kjenne noen morsfølelse ovenfor barnet mitt. Er dette vanlig og har du noen ideer om hva vi kan gjøre for kanskje å glede oss litt mer?
Svar:
Så deilig at dere har så mye glede rundt dere!
Det betyr mye god positiv energi som dere kan få ta del i.
Jeg tror det beste rådet jeg kan gi er å forsøke å tenke litt nytt, komme over i et nytt spor.
Der er enda mange uker igjen! Nye gode muligheter.
Av og til er dagene til småbarnsforeldre så travle at det blir liten tid til annet enn å få hverdagen til å fungere på best mulig måte. At det ikke blir mye tid til prat og refleksjon rundt det nye barnet er dere ikke alene.
Mange kan fortelle om en slags angst som av og til melder seg. De opplever å ha det så travelt og slitsom nå at de nesten ikke tør tenke på hvordan det skal bli med enda èn til.
Jeg vil foreslå for deg at dere sammen setter av litt tid til en god prat om saken. Det er viktig å ikke komme med bebreidelser til hverandre om hvorfor det er som det er. Kankskje har partneren din det på en helt annen måte enn deg? At han ikke prater om det må nødvendigvis ikke bety at han ikke er glad eller gleder seg. Kankskje går han rundt og er redd for hvordan du har det?
Vi må prate sammen for å finne ut hvordan den andre har det!
Vær positiv til hverandres opplevelser av situasjonen, still åpne spørsmål og gi hverandre tid til å kunne svare.
Hva med å gå tilbake i tid og snakke litt om hvordan det var da de andre barna var små. Finne gode opplever fra den tiden og dvele litt vde det.
Kanskje trenger dere en helg alene, til bare å være kjærester igjen og få litt påfyll?
Jeg tror ikke du skal være redd for at de gode følelsene uteblir når barnet kommer. Heldigvis hjelper kroppen oss med dette også gjennom alle hormonene som produseres. (Tenk hvor viktig det har vært for artens overlevelse at mor tok godt vare på avkommet)
Du/dere er på ingen måte alene om å føle som du gjør.
Håper du unner deg litt glede etterhvert. Husk at vi kan styre våre tanker.
Hilsen Monica.