jente26 23.05.2006
Spørsmål:
Jeg er gravid i 6 mnd, og har hatt et herlig svangerskap til nå, har følt meg frisk og rask, og ikke minst ganske så fresh. Fått komplimanger om at jeg stråler, og både jeg og samboeren min er så oppslukt av magen og den lille babyen vi skal bli de stolte foreldre til. Men jeg har bekymret meg voldsomt gjennom svangerskapet,og tydd til tårene for hver minste ting, noe som sikkert er helt vanlig. Jeg har vært engstelig for at det skal skje noe med samboeren min,familie og venner, om babyen vår er frisk og lignende. Har slått meg til ro med at dette er noe som følger med svangerskapet, og samboeren min er blitt flink å ringe ofte når han er på reisejobb:) Men i dag brøt jeg helt sammen og begynte å gråte da jeg tenkte på hvordan livet etter fødselen kommer til å bli.. Blir jeg en god mor?er jeg virkelig klar for dette?hvordan blir forholdet mellom meg og samboeren min?osv.Dette er tanker jeg ikke har tenkt før. Jeg er nå kjemperedd for at jeg skal kunne få en fødselsdepresjon når den lille er kommet til verden, pga av mine grublerier. Så mitt spørsmål til deg er om man kan merke antydninger til det før fødselen, hva skjer egentlig når man får det? Dette er sikkert bare hormoner i sving, men jeg fikk skikkelig nerver for å bli mor nå, og ikke minst en slags dårlig samvittighet for at jeg følte det sånn....
Svar:
Kjære deg!
Alle disse tankene som du er fylt med, både gode og vonde hører helt naturlig med i et svangerskap. Jeg forstå godt at de kan skremme vettet av deg.
Gjør et lite ekspriment: Tenk deg om og prøv om du kan finne noe helt annet som byr på samme type ufordringer: Være totalt ukjent med det som skal skje, representere en evig forandring i livet, og gi deg og partneren din helt nye roller.
Ville du ikke blitt REDD???
Jeg vil råde deg til å snakk med jordmor, mor ,venninner med barn, ellers andre kvinner som du har tillitt til. Del tankene med dem.
Mange av oss har dessverre ikke frodige kloke kvinner rundt oss til daglig som kan være veivisere og støttespillere når vi går fra en fase i livet til en annen slik du skal gjøre nå.
Legg bort tankene om fødselsdepresjon. Tenk på prosessen du er i som en viktig forberedelse.
Jeg kan trøste deg med at du får god hjelp av dine hormoner når barnet kommer. Det kan være en tøff jobb å ta hånd om et lite barn, men å være mor er noe at det største man kan oppleve.
Ønsker deg alt godt. Du har så mye flott i vente!
Hilsen Monica.