Bekymret
Spørsmål:
Jeg er nå gravid i uke 30 og har termin 21. mai. I noen år siden har jeg slitt med spiseforstyrrelser. Jeg trodde jeg hadde kommet helt over det, men under graviditeten blusset det opp igjen: (Jeg har bestemt meg og er totalt sikker på at jeg nå har sluttet HELT med å kaste opp, men hva med de periodene i svangerskapet der jeg har kastet opp og spist for lite?)
Magen vokser fint og legen sa at magemålet var helt ok, men jeg har ikke lagt på meg noe. I så fall bare 1 kilo i det siste. Jeg kommer jo til å gjøre det nå og fremover til fødselen, men er det for sent? Jeg merker at krabaten i magen min er veldig aktiv og jeg er bekymret.
Jeg jobber enda fullt og er kjempesliten og trøtt. I starten var det snakk om oppsigelse, men det trakk de tilbake da jeg var gravid. Jeg har mistrives i miljøet på jobb en stund, men det begynner å bedre seg litt. Har dette innvirkning på babyen? Bør jeg sykemelde meg?
Svar: Jeg forstår godt et dette er svært vanskelig for deg. Du vet sikkert
bedre enn noen hvor alvorlig spiseforstyrrelser kan være, og jeg har stor
respekt for kvinner som kjemper seg ut av denne vonde måten å leve på.
Jeg er glad på dine vegne for at du har bestemt deg og stoler på at du vil
holde ”avtalen” du har gjort om ikke å kaste opp mer. Det er viktig for både deg
og barnet ditt med et godt og variert kosthold. Forstår at du har skyldfølelse,
men kan trøste deg med at barnet har gått foran deg i den perioden da
næringstilførselen ikke var optimal. Den som ev .har måttet lide, er deg. Er det
ikke en flott måte kroppen sikrer overlevelse for avkommet på?
Det er supert at du nå begynner å legge på deg, og det er aldeles ikke for
sent. Med et fint magemål og en aktiv krabat håper jeg gleden etterhvert vi
overta for bekymringene. Jeg håper du kan unne deg og barnet ditt gode uker
fremover.
Med tanke på sykemelding kan det være en god idé med f.eks. halv eller aktiv
sykemelding. Det er bare du som vet hva du virkelig trenger for å ha det bra, og
det er viktig at du har overskudd til å klare målet du har satt deg. Stort sett
har barnet det bra når mor har det bra. Stress og mistrivsel tåles selvfølgelig
når det ikke er en permanent tilstand.
Det fødes så få barn i Norge at gravide kvinner som bærer på fremtiden burde
blitt behandlet med største omsorg. Det er derfor trist å høre om trussel for
oppsigelse. Mitt beste råd blir derfor: Ta godt vare på deg selv. Dette er tiden
for å produsere noen gode tanker om din nye tilværelse. Til det trenger du
kanskje litt ro og fred?
Jeg ønsker deg alt godt i ukene som er igjen.
Hilsen Monica