Hanna
Spørsmål:
Hei Monica.
Det er skrevet så mye om tanker og føelser for kvinnen rundt et svangerskap, men hva med mannen ! Mannen min fortalte meg nylig at han ikke føler noe spesiell glede eller henrykelse ved at han skal bli far. Han klarer ikke føle glede eller stolthet over noe som ikke er her ennå. Og de første 2-3 årene klarer han heller ikke se noe glede over, ikke før barnet kan prate, og han kan komunisere med det. Nå føler han bare likegyllenhet ovenfor svangerskapet, fødselen og den lille babyen vår som snart kommer. Er dette unormale føelser, burde ikke mannen føle glede ved at han skal bli foreldre også?Jeg er nå i 7 mnd, og graviditeten var planlagt, men føler meg veldig trist over hva mannen min nylig fortalte meg, og føler egentlig mindre glede rundt det hele selv også nå, jeg som var så fryktelig glad og spendt.
Svar:
Svar:Kjære deg! Det er helt riktig som du skriver at det fortsatt snakkes og skrives mest om kvinners følelser. Heldigvis er det etter hvert kommet bøker og nettsider for menn, det dannes pappagrupper o.l, men det er fortsatt langt igjen. Selv om det sikkert sårer deg og skaper bekymring synes jeg det er et godt tegen at mannen din har vært ærlig og fortalt deg hvordan han har det. Kanskje har han ikke andre å dele disse tankene med?
Du spør om det er unormale følelser, og jeg vil svare med et nytt spørsmål: ”Hva er egentlig normalt?” Jeg har fulgt menn som har vært usikre på følelsene sine, som har opplevet forandringen som kan skje med gravide kvinner som skremmende, som både har gruet og gledet seg, som føler seg små og er livredde, som tror det blir slutt på ”ALT”, det vil si: det gamle livet med friheten og gutta o.s.v. Her kunne jeg fortsette å fortelle. Jeg kan også fortelle om variasjoner av følelser hos kvinner som verken føler glede eller ønsker seg barnet de venter, men som vet at alt blir annerledes når barnet kommer. Ser du hvor komplekst det er?
Jeg vil råde deg til å ta det opp med jordmor/legen du går til kontroll hos. Likeledes at du foreslår for mannen din at dere går sammen til de resterende svangerskapskontrollene. Jeg tror det er viktig for dere å få dele noen av tankene med en fagperson. Det kan gi muligheten for å avdramatisere evt. få hjelp til å komme videre. Av og til kan psykolog hjelp være til glede og nytte.
Det er svært vanskelig for mange menn å forstå eller klare å sette seg inn i hvordan dette blir i forkant. Det må ofte oppleves. Min erfaring er at når noe er vanskelig kan en lett løsning være å "trekke" seg. Trøst deg med at de små barna som kommer pleier å ta innersvingen på de fleste fedre! Naturen hjelper oss på en måte.
Jeg prøver alltid å stimulere kvinner til å ta vare på sine egne følelser; sin egen glede, sin egen stolthet, spenning o.s.v., (uavhengig av hva andre rundt måtte føle) og ikke la noen få ødelegge dette fine skjøre som er så viktig. Kanskje kan det være til hjelp for deg også?
Gjennom mitt lange jordmorliv har jeg fulgt kvinner som har måttet være både kloke og sterke i denne sårbare perioden i livet deres. Heldigvis har de fleste klart det, og med god støtte har de fått oppleve at gutter langsomt ble voksne ansvarsfulle menn. Jeg håper du får støtte og har krefter til å være både sterk og klok.
Håper det går godt for dere alle tre! Hilsen Monica.