Anne 02.12.2008
Spørsmål:
Hei, jeg går gravid med mitt 3. barn (skal bli en gutt). Jentene mine er det største i verden for oss, men nå er det blitt viktig å konsentrere meg på det neste også... det er det jeg sliter veldig med. Tredje barnet var ikke planlagt og siden det har jeg stort sett prøvd å ignorere det så vidt jeg kunne. Jeg vet selv ikke hvorfor, men jeg synes vi er så lykkelig nå som vi er og at vi egentlig egentlig ikke "trenger" en til. Prøvde flere ganger å snakke med kjæresten om det, han lyttet, men det var det. Nå er det bare 5 uker igjen og jeg har forsatt ikke lyst til å få en til... kan ikke snakke med noen som helst om det, fordi de ville ikke forstå det. Skammer meg selvføgelig veldig...:,-( I hverdagen er jeg "helt vanlig" og gjør ting som også andre mødre gjør (kjøper klær, lager en liste av det som mangler,...), men føler ikke det samme som før (med jentene). Hva er galt med meg?
Svar:
Jeg forstår godt at dette er frustrerende og føles leit. Det er ingen ting som er galt med deg slik jeg ser det. Du er heller ikke alene om å ha det slik.
Om det kan være til trøst kan jeg fortelle om kvinner jeg har fulgt/møtt som har gruet seg gjennom hele svangerskapet. Som var helt ferdig med å få barn, småbarnsperiode, iferd med videreutdanning o.s.v. og som oppdager at en ny er på vei.
Er det så underlig at det at det ikke bare er lykkefølelse til stede?
Nei, - kvinner bære nok på mange ambivalente følelser knyttet til svangskap, fødsler og barn. Det vet vi som jobber i faget.
Jeg vil råde deg til å gi litt slipp, ikke skamme deg mer, men akseptere det som det er og stole på at det hele blir annerledes når barnet først kommer. Heldigvis får vi hjelp av hormonene våre! Det kan jeg love deg.
Du vil også få kjempe "hjelp" av barna og din partners glede.
Det er fortsatt stort for en far å få en sønn!
Jeg håper du klarer å unne dag noen gode stunder frem til du skal føde, der du tar helt fri fra hva du føler og hva du synes du burde føle, hva du har følt før med jentene o.s.v.
Ønsker deg alt godt!
Hilsen Monica.