Mann1977 01.01.2006
Spørsmål:
Hei! Ser det er en mammaside, men jeg sender et spøsmål uansett. Jeg er sammen med verdens nydeligste jente, og hun har blitt gravid, noe vi hadde planlagt. Problemet mitt er at hun skifter så sinnsykt i humør hele tiden, fra å ville kose og klemme, til å ikke orke å ha meg i nærheten, blir sint på meg uten grunn, sier jeg ikke må mase, gi henne rom osv...... Jeg blir så frustrert og lei meg! Vil da være en del av hele graviditeten jeg og, vil dele livet mitt med denne jenta! Er så vondt når hun blir sur og sint og ikke vil dele sine tanker med meg. Alt dette gjør meg så usikker på fremtida...... i det ene øyeblikket snakker hun om alt vi skal gjøre i fremtda, for så plutselig å nærmest si at jeg er en plage!! Vet ikke hva jeg skal gjøre, prøver å støtte henne så godt jeg kan, men til tider virker det som om alt jeg sier og gjør blir feil. Blir skikkelig lei meg..... Går rundt og tenker og tenker... Hvis det er sånn fremtida blir kommer jo ikke jeg til å ha det noe bra! Håper du kan komme med noen gode tips/råd..... evt bare litt trøst til en som ikke har det helt bra midt oppe i graviditeten. Vil jo bare gjøre alt jeg kan for å bli verdens beste pappa og kjærste! Skjønner meg ikke på henne lenger.... Hilsen frustrert mann!
Svar:
Kjære deg! Jeg forstår godt at dette du nå opplever gjør deg både frustrert, lei deg og usikker på fremtiden.
Men,- jeg kan umiddelbart trøste deg med at dette er du ikke alene om å oppleve. Det er akkuarat slik det kan være å leve med en gravid kvinne.
Det går heldigvis over!
Om det er noen trøst kan jeg fortelle at det er minst like frustrerende for kvinner å skulle håndtere ambivalensen, de sterke følelsene, alle luktene, svingningene i humøret som de selv ikke forstår, sårbarheten, ikke kjenne seg selv igjen, ikke orke mer enn selv selv og knapt nok det o.s.v.
Det beste du kan gjøre er å sette deg selv og dine behov til side en stund. Det er nå du må vise deg som en voksen KAR! Stol på at den gamle jenta som du er så glad i og som du kjenner, vil komme tilbake. Hun blir som før, iallefall nesten- for hun blir mor også.
Den kjente Modum presten og forfatter; Per Arne Dahl spør : "Hvor er det blitt av Josef?"
Kanskje har dagens menn så mange egne forventninger knyttet til svangerskap og fødsel at det kan bli vanskelig å være den støttende, kloke, tålmodige partneren som kvinner trenger?
Et godt råd kan være å se litt humoristisk på det hele. Klarer du å le litt av det på en hyggelig og omsorgsfull måte blir selv en avvisning ufarlig.
Det kan også være til god hjelp å fortelle partnernen din hvordan du føler det. Men, for all del ikke som en bebreidelse.
Snakk med andre fredre. Snakk med jordmor/fastlegen. Du kan også oppsøke dem alene om du ønsker.
Ikke undervurder din rolle i denne saken. Omsorgen du gir partneren nyter barnet godt av.
Tenk kun dagen i dag og sørg for at hver dag blir gode dager. Slik formes fremtiden.
Ønsker deg alt godt og håper du klarer å være en klok og støttende partner.
Kjæresten din er heldig som har en mann som deg.
Lykke til med en spennende utfordring!
Hilsen Monica.