Anonym 20.11.2007
Spørsmål:
Hei. Jeg er gravid i niende uke og bor sammen med barnefaren. Før vi fikk vite at jeg var gravid, hadde vi det veldig fint sammen og nyheten gledet oss begge. Men så har ting forandret seg. Jeg har hele tiden syntes at han viser liten intr og forståelse for det som skjer med meg nå. Nå har føleslene mine for han blitt borte. Jeg iriterer meg over alt han gjør og jeg kjenner jeg hele tiden er sint på han. Nå er alt jeg vil og være alene og bo for meg selv. Dette er vanskelig synes jeg, for når jeg fant ut jeg var gravid så jeg for meg at dette ville styrke oss og at vi kunne glede oss sammen. Jeg skjønner ikke hvorfor følesene mine for han er blitt borte og jeg vet ikke om de kan komme tilbake igjen. Dette gjør meg trist. Vet ikke egentlig hva jeg spør om nå men jeg trengte og få ut disse tankene. Setter pris på å høre hva du tenker om denne saken.
Svar:
Jeg forstår godt din frustrasjon. Mange vil nok kjenne seg i det du skriver. Min erfaring med gravide i mer enn 20 år er at svangerskapet ikke er tiden for å ta de store avgjørelsene.
En kvinne fortalt meg en gang at hun plutselig ikke tålte parneren sin da hun ble gravid. Hun kuttet han helt ut og ønsket ikke noen kontakt. Da hun måtte samarbeide med han om samværet for barnet "oppdaget" hun han igjen som med å se med nye briller. Ikke minst kjente hun at alle de sterke følelsene fremdeles var der. Hun var imidlertid for stolt sa hun til å fortelle han det. De ble aldri mer et par.
Det kan være klokt å bruke tiden.
Ta frem det som var godt og fint før. Fortell partneren din hva du ønsker og trenger av omsorg og oppmerksomhet nå. Hvordan kan han ellers forstå det.
Det er svært mange kvinner som ikke kjenner seg selv igjen i de første svangerskaps ukene, som gråter uten å vite hva de gråter for, som bare føler seg trøtte og uopplagte og som har mer en nok med seg selv.
Du kan evt. ta dette opp med jordmor/legen din, evt. ta med partner på kontroll og sammen snakke om forandringene og utfordringene dere nå har som par.
Det kan være til hjelp å tenke på hvordan det er å være mann. De har også sin egen sårbarhet og håndtere, sin egen usikkerhet om de er klare for å bli far, o.s.v. Blir de avvist av partner, kan de også bli usikre på om partneren ikke er glad i dem lenger. En grunn til å trekke seg unna, til ikke å vise interesse for å beskytte seg selv.
VI MÅ ALTSÅ SNAKKE SAMMEN!
Ønsker deg alt godt. Det er svært tøft å være alene i svangerskapet. Det er et stort savn å ikke ha en som er like opptatt og begristert over barnet ditt som du selv er etter at du har født.
Hilsen Monica.