Kjære Marianne!
Det er veldig trist å lese om hva du har vært gjennom og fortsatt står i. Det vest tenkelige, skrekken som de fleste kvinner er innom og kjenner på fra tid til annen, men som bare de færreste opplever heldigvis, har nå skjedd deg.
Det er helt uforstålig.- Uten forvarsel. Så brutalt. Så nære terminen og plutselig er alt forandret.
Noen barn klarer seg fint så lenge de lever sammen med mor i hennes livmor,- men de klarer ikke å fortsette livet etter fødselen alene.
Som oftest vil en obduksjonsrapport kunne gi en forklaring når slike ting skjer, men dessverre er det også slik at foreldre må leve videre uten å få vite hva årsaken var til at barnet de ventet døde.
Livet byr ikke på garantier. Det gjør heller ikke et svangerskap. Like lite som vi vet om barnet vi får vil være frisk og vokse seg stor og sterk.
Det er ikke mange genreasjoner siden kvinner måtte regne med å miste et eller flere av sine barn. I vår del av verden kan det vanskelig å forstå, men for kvinner i u-land er dette fortsatt en tung virkelighet.
Du nevner at navlestrengen var blodig. Jeg har ingen forklaring på det. Neste gang du snakker med jordmor som tok i mot barnet ditt kan du evt. spørre om hun har tanker om hvor det blodet kom fra (uten at jeg tror det vil gi noen forklaring)
Selvfølgelig må du bli gravid igjen! Jeg forstår godt at du ønsker dette så fort som mulig, men vil be deg reflektere over følgende:
Tid er i seg selv en kvalitet vi ikke skal undervurdere betydningen av.
Snakker du med kvinner i samme situasjon vil du nok få forskjellige råd. Det som er riktig for en vil ikke passe for en annen o.s.v. Vi som fagfolk sier at det kan være tungt å startet på et nytt svangerskap mens man er i den verste sorgprosesssen. Man drar på en måte sorgen med seg over i neste svangerskap.
Hvor lenge man skal vente må man forsøke å kjenne på selv.
Det er heller ikke slik at om man blir gravid vil sorgen forsvinne. I tillegg kan man få en engstelse som kan være vel så tung å bære. Denne ekstra belastningen kan nok overraske.
Venter du til etter mens kan du kanskje se for deg en livmor som (etter mensen) bygger opp en ny og frodig slimhinne klar til å ta i mot et befruktet egg. Om dette virkelig har betydning vet vi vel ikke, men det kan være et godt bilde på en ny god start.
Håper du har gode empatiske mennesker rundt deg som du kan snakke med og bli trøstet av.
Ønsker deg alt godt og håper du får en lite barn igjen når du er klar for det.
Hilsen Monica.