Jente 21.
Spørsmål:
Hei Monica. Jeg er en jente på 21 år. Jeg er 9 uker på vei og er så fryktelig redd for å miste barnet.
Jeg har en gutt på 6 år fra før og har hatt en spontanabort.
Kjæresten min forstår ikke hvorfor jeg er så bekymret, og sier at det er best jeg ikke begynner å glede meg før i 4 mnd, men jeg gleder meg noe helt forferdelig samtidig som jeg er redd. Spørsmålet er bør jeg vente med å glede meg og skåne meg selv? Hvor stor er sjansen for spontanabort flere ganger? Jeg var 9 uker på vei da jeg mistet sist. Det er 3 år siden.
Svar: Jeg forstår deg så godt. Denne ambivalensen mellom bekymringen og
glede. Det er imidlertid umulig å be gravide kvinner som gleder seg om ikke å
gjøre det – og heldigvis for det!
Hvorfor er vi så redd for å glede oss? Blir sorgen mindre om vi ikke har
gledet oss? Og hvorfor unner vi oss ikke å være tilstede i den gleden vi har her
og nå? Dette ble mange spørsmål, men jeg tror det er viktig å se litt på hvorfor
vi tenker som vi gjør. Fortsatt henger det kanskje en del gamle forestillinger
igjen om hvordan vi skal oppføre oss i spesielle situasjoner.
Spør du meg om du skal vente med å glede deg, synes
jeg det er så urettferdig overfor de små tapre krabatene som helt alene kjemper
for sitt eget liv, og faktisk også må skape sin egen mor (les mer om
det fantastiske som skjer i Skapelsen
), at ingen skal glede seg over det, og nærmest heie litt på
dem.
Glem alle tall. Tenk positivt. Bestem deg for at denne gangen skal det gå
bra. Bruk energien din på å ta vare på den lille og til å stole på at dere to
sammen er et flott team. Menn tenker nok ikke som kvinner i alle situasjoner, og
det tror jeg bare vi må akseptere. Gode samtaler er likevel med på å føre oss
videre i hverandres verden. Lykke til videre!
Hilsen
Monica