forandring

Hei, jeg har et spørsmål ang disse beryktede hormonene... samboeren min klager over at han ikke kjenner meg igjen, og at jeg blir irritert for ingenting. Mens når vi er med andre, så er jeg blid og fornøyd hele tiden. Jeg veit at jeg til tider er fryktelig irritabel, og at jeg kan frese til uten større grunn, jeg har hatt et tungt svangerskap, etter 2.5 års prøving ble jeg endelig gravid, men har fått erfare både kvalme, tretthet og bekkenløsning. Jeg er 100 % sykemeldt, og har vert det siden påske, har temin 30 sept. jeg har prøvd å forklare at jeg ikke er sur, men at jeg har mye vondt og at dette resulterer i at jeg blir litt grinete, jeg har og unnskyldt meg pga at jeg er hormonell og sier at jeg ikke har helt kontroll. Alikavel henger han seg opp i hvor ille jeg er, og at jeg må kunne be om unnskyldning og innse hvor ille jeg oppfører meg til tider. Jeg blir så frustrert og går rundt med dårlig samvittighet hele tiden, han kaller meg heksa ovenfor kammeratene sine, og benytter hver anledning til å si at det er så ille å ha en gravid dame i hus. Nå griner jeg for ingenting og begynner å syns at situasjonen er rimelig håpløs! Kan jeg virkelig være så ille uten å merke det selv,trenger jeg psykolog hjelp?? Jeg vil at han skal syns at jeg er normal...jeg vil være normal... hva skal jeg gjøre??