Duli 23.10.2007
Spørsmål:
Jeg elsker mine barn og kunne ikke levd foruten dem! MEN, jeg har en mann som jeg går og irriterer meg over nesten hele tiden. Det er flest dager i året hvor jeg tenker at jeg hadde hatt det bedre uten ham, mens noen andre dager ser jeg hvor glad jeg er for at jeg har akkurat ham. Irritasjonene mine går ut på hvilket språk han bruker til barna, bannskap og tullord som ikke barn trenger og vennes til å bruke, mener jeg. Og vanlige rutiner i hverdagen og hva som ikke burde være lov og hva vi kan overse osv. Det er mye jeg kunne ha skrevet, men da ville jeg aldri blitt ferdig. Jeg er nå gravid med mitt fjerde barn og min mann har i tillegg en sønn som bor hos sin mor, men selvsagt er hos oss når det er muligheter for det. Jeg er klar over at et svangerskap påvirker meg som gravid mye på det hormonelle stadiet, men han blir frustrert over meg, og jeg ser snart ikke fremover lenger. Dette går ut over barna,og spesielt eldstejenta har begynt og vise tegn på at det er mye krangling hjemme hos oss. Hva kan jeg gjøre for og bedre på dette? Kan dette noensinne ordne seg, og isåfall hvordan?
Svar:
Jeg vil råde deg til snakke med jordmor/fastlegen din når du er til kontroll. De kjenner deg og det kan være et godt utgangspunkt i forhold til den tilstanden du nå er i.
De kan også henvise dere til et familie rådgivnings kontor der dere sammen kan få hjelp til å komme videre.
Samliv er ikke enkelt, men med en positiv innstilling til at forandring er mulig, er det meste mulig. Første bud er å kunne snakke sammen og å LYTTE til hva den andre part sier.
Ønsker dere alt godt! Ikke gi opp. Bytt ut problemer med utfordringer og let etter løsninger.
Hilsen Monica.