Amanda 13.12.2005
Spørsmål:
Hei, leser mye her, og setter virkelig pris på at denne siden finnes! Jeg er 24+5, og har hatt det litt tyngre enn forventet gjennom hele svangerskapet. Fødte en frisk gutt for 10 år siden etter et prikkfritt svangerskap der jeg hadde masse positiv energi og veldig få plager. Var ikke forberdt på at det kunne bli så forskjellig denne gang. Er mye urolig for plagene mine, og trenger å høre om jeg er blitt hypokonder siden sist, eller om det er reelle vondet jeg har. - Var kvalm døgnet rundt i 19 uker. - Blødninger i uke 8. (blodansamling i livmoren) - Varierende lavt blotrykk, mellom 80/45 og 105/55 fra dag 1 og frem til nå. - Betennelse i nakkemuskulaturen. (går til kiropraktor) Problemer med å sitte lenge. - Hodepine nesten hver dag siden uke 14 - Fra kvalmen ga seg har jeg vært fysisk sliten av den minste ting, og hvilepulsen er på over 80. - Har hatt ubehagelige kynnere hver dag siden uke 17, mange dager flere i timen hele dagen. - For to uker siden ble livmorhalsen målt til 2,2 cm, og den var i utgangspunktet ca 3,7-4 cm. Er laserkonisert. - De siste 10 dagene har jeg hovnet opp i bena, og jeg verker rett og slett i kroppen av den minste ting. Er så utrolig svak!!! Har egentlig masse tiltak og pågangsmot, men må sitte ned etter 30 minutter med baking, og gjerne sove 2 ganger daglig (ikke fordi jeg er så trøtt, men fordi jeg da ikke er så fysisk sliten når jeg våkner igjen). Det å gå med kynnere (som jeg er redd fører til åpning) og å ha vondt i kroppen og være så utrolig sliten gjør meg til tider også veldig lei meg. Jeg er vant til å være i aktivitet hele dagen, så jeg blir helt fortvilet av at jeg ikke fungerer! Kan det være noe som gjør at jeg har det slik jeg har det? Betyr det at kroppen sier i fra at jeg skal slappe av? Eller skal jeg ignorere det og bare kjøre på? Jeg er 50% sykemeldt, og det er bare såvidt jeg klarer å jobbe 4 timer til dagen.... Legen ville sykemelde meg 100% for to uker siden, men jeg mente jeg kunne jobbe litt til. Skal nå til jordmor på fredag, og regner med at det blir full sykemelding da.
Svar:
Takk for din positive tilbakemelding.
Jeg forstår godt at dette er tøft for deg som hadde det så greit forrige gang. Svangerskap og fødsel knyttes det få garantier rundt, dessverre. Det har dessuten gått 10 år siden sist, og du har riktignok fått mye denne gangen.
Jeg tror forventnigene våre kan være med på å gjøre det vanskelig for oss. Når det ikke blir som forventet, blir skuffelsen stor, planer må endres, vår selv oppfattnng i forhold til hva vi synes vi burde klare o.s.v.
Jeg vil forslå for deg at du prøver å fokusere på ALT du kan og ALT du klarer, og ikke det som ikke går akkurat nå. Svangerskap er heldigvis en midlertidig tilstand. Det går over, og du vil blir den gamle jenta igjen full av energi og krefter.
Kanskje skal du forsøke å gi slipp på å prøve å finne ut hva som er hva, og bare la det være som det er.
Det er da luksus å ha dagene til egen disposisjon. Til å gjøre alt i eget tempo. Til å RUGE, og fylle seg opp med gode opplevelser som gjør både deg og barnet du venter godt, -sikkert også den øvrige familie.
Vær kreativ og se på denne tiden som unik. En gave til deg som utfører denne viktig jobben med å bære frem et nytt liv. Det er jobb nok i seg!
Engstelse bl.a. for å føde for tidlig kan stjele krefter. Det er en stor påkjenning som kan være vanskelig for andre å forstå. Emosjonellt stress kan slå ut selv en sterk, frisk ikke gravid kvinne.
Si noe pent til deg selv hver dag m.t. p. hva du står i , og tillat deg ditt eget tempo.
Jeg vil tro du kan finne roen, og riktig unne deg gode glade uker til barnet kommer.
Lykke til med ny strategi. Ta gode vare på dere!
Hilsen Monica.