Svar: Kjære deg! Av og til står man overfor problemstillinger som kan være svært tøffe å stå i. Det å ikke vite,- når det er skapt en mistanke er vel noe av det vanskeligste. I tidligere tider viste ingen gravid kvinne hva hun bar frem. Kanskje hadde de det like bra eller bedre med sine ”mager”?? Vi lever i en tid der det ser ut som om vi stoler mer på teknikken enn på oss selv og på naturen. Jeg har fulgt flere kvinner og menn som har opplevet noe av det samme som du gjør nå, og har fått oppleve hvordan de led mens undersøkelser pågikk. De led også etter at bekreftelsen kom: ”Det ser ikke ut til å være noe galt med fosteret”, for tvilen lå på lur og meldte seg fra tid til annen. Først ved fødsel der de selv kunne se og fastslå at alt var som det skulle kunne de slappe av. I neste svangerskap ble noe av den samme angsten reaktivert, spesielt rundt ultralydtid.

 Så til ditt spørsmål: Jeg tror ikke det er vanlig å ikke finne urinblæren, men om fosteret nettopp har tisset vil den kanskje være vanskeligere å oppdage. Det er også et annet godt tegn med normal fostervannsmengde, selv om ikke blæren står for produksjonen av urinen ( mengde fostervann og urinproduksjon hører ofte sammen.) Har man ikke urinblære må urinen ledes ut av kroppen direkte fra urinlederene. Det hender jo fra tid til annen at urinblæren må fjernes og urinene ledes ut på magen tilknyttet en pose( akkurat som noen får utlagt tarm). Jeg vet ikke om dette kan trøste deg i denne situasjonen, men jeg håper du kan klare å fylle deg med noen positive tanker også. Ønsker deg lykke til videre!

Hilsen Monica.