Grethe 08.01.2008
Spørsmål:
Hei! Jeg og min samboer prøver å bli gravid for første gang og må si jeg er kjempe spent på når det klaffer til for oss. Tankene rundt en evt graviditet surrer hver dag med mange spørsmål og forventninger. Må si jeg gleder meg til den dagen da en graviditetstest er positiv!! Men jeg har også begynnt å bekymret meg endel til et evt svangerskap. Du skjønner jeg har arvet det meste fra min mor...vi fikk første mens da vi var på samme alder, har hatt samme intense menssmerter i alle år, samme syklus, mensen har alltid vært stabil i alle år hos oss begge osv... Men når hun ble gravid slet hun veldig. Hun mistet tre barn før hun fikk meg. Alle etter 7-9 mnd; 2 døde i slutten av svangerskapet mens den tredje døde like etter fødsel. Hun holdt også på å miste meg, da jeg kom til verden over 2 mnder for tidlig. Da hun gikk gravid med meg fikk hun beskjed fra legene om at hun måtte holde seg mest mulig i ro for å kunne klare å bære fram meg. Så hun måtte tilbringe hele svangerskapet så å si sittende/liggende. Hun hadde ingen fysiske plager i svangerskapet annet enn kvalme. Når jeg tenker på dette så blir jeg kjempe redd for at dette vil skje meg også, at jeg på en måte "arver" det også fra min mor. Har jeg grunn til å bekymre meg??
Svar:
Det er en helt uvanlig historie du forteller om din mor. Selv om du er hennes datter er det heldigvis ikke slik at det som skjedde med henne også vil skje med deg.
Jeg vil råde deg til å ta saken opp med fastlegen for en helsesjekk og evt. å få en henvisning til gynekolog der dere sammen kan ta opp spørsmål og lufte tanker før du blir gravid.
Ønsker deg lykke til!
Hilsen Monica.