Hilde 18.11.2008
Spørsmål:
Hei! Jeg har trangt bekken. Kort fortalt: hodet satt godt fast langt ned i bekkenet. Vannet gikk dagen etter termin og alt så lyst ut. To døgn senere ble jeg lagt inn og fikk 1. dose med modningpiller, så en dose til og 14 timer senere startet heldigvis fødselen, men da med lange og kraftige rier. Forsøkte akupunktur, men hadde nok ventet litt lenge, så jeg måtte ty til epidural. Så kom feberen og fikk antibiotika. Riene ble svakere, og fikk derfor drypp, men dette taklet hjertet til fosteret dårlig, så de kunne ikke gi så høy dose som de ønsket. Etter 16 timer med rier og 9 cm åpning ble jeg bedt om å trykke aktivt for å se om jenta mi kunne komme forbi spina. Siden dette ikke ga resultater prøvde vi vakum. Det var heller ingen suksè, så da endte vi opp med katastrofesnitt. 77 timer etter vannavgang ble datteren løftet ut, puls på 55, pustet ikke, store hodesmerter og noe infeksjon, men kom seg heldigvis fort. Dette gikk heldigvis bra.....Men vi fikk en tøff start, hvor jeg ikke fikk lov å reise meg fra sengen, mens jenta vår lå på intensiven. Det gikk 14 timer før jeg så henne første gangen. Dette hadde nok vært lettere å akseptere hadde ikke jeg sagt i fra HVER gang jeg var på kontroll på sykehuset, (hadde komplikasjoner under svangerskap), om at i min familie er det flere, (mor, bestemor, tante), som har hatt katastrofesnitt pga trangt bekken. Ingen hadde journalført dette, så de som hjalp meg under fødselen var ikke klar over denne problemstillingen. Naivt av meg å tro at de noterte det i journalen, spesielt når tilbakemeldingen på bekymringen min var: "Så lenge barnet går ned i bekkenet, så er ikke bekkenet trangt, og det vil ikke være noe problem å føde vaginalt". -> Og dette viste jeg at ikke stemte, bare spør min mor, bestemor, tante..... Jeg ønsket å føde vaginalt, og det fikk jeg ikke. Det kan jeg ikke endre på, men jeg vil anbefale alle om å nevne bekymringene sine i et brev og levere det når de skal føde slik at de er sikker på at dette blir tatt med i betrakning under fødselsforløpet. Jeg sliter fremdeles med dette. 30 mnd har gått, men jeg tar til tårene så fort jeg tenker på dette. Vi har fremdeles ikke forsøkt å få barn nr to, selv om vi nå er mer aktive i forberedelsesprosessen. Mannen min synes heller ikke dette er så enkelt å håndtere. Kan du anbefale en psykolog i Drammensområdet som kan hjelpe oss å komme oss videre?
Svar:
Det er trist å lese hva du forteller.Jeg forstår at tårene kommer og at det er vanskelig å komme videre. Adskillelse fra barnet er nok noe av det tøffeste man kan oppleve etter en fødsel/keisersnitt. Men hvorfor trillet ingen sengen din opp til nyfødt intensiv slik at du kunne se og kjenne henne?
Det er et flott råd du kommer med. Skriv ned vitkige opplysninger/ønsker/tanker og lever dette når du kommer inn til fødsel, evt. send en kopi i forkant.
Jeg har dessverre ikke oversikt over psykologer i ditt distrikt, men det kan fastlegen din hjelpe deg med.
Det kan også være til gode hjelp og ta kontakt med fødeavdelingen der du fødte. I første omgang kan det være at du ikke engang orker å se de som var med deg i dette, men jeg vil likevel stimulerer deg til å tenke over saken. Det at du får fortalt dem hva dette har gjort med deg/dere, at du følges opp med et røntgen av bekkenet, at det lages avtaler for neste fødsel o.s.v. tror jeg vil gjøre deg/dere godt.
Selvfølgelig skal det IKKE skje at opplysninger om familiær trangt bekken ikke noters på helsekortet.
Dessverre disponere vannavgang for infeksjon. Det er nok årsaken til feber, men har ellers lite å gjøre med resten av forløpet.
Jeg håper du klarer å kommer deg videre, klarer å se frmover og unner deg å bli mor igjen. Denne gangen legger du premissene og vet hvordan du vil ha det.
Ønsker deg alt godt!
Hilsen Monica.