Sanna 14.08.2007
Spørsmål:
Hei! Jeg er nå blitt gravid, helt uplanlagt og veldig tidlig i forholdet, men koselig likevel når man bare fikk vent seg til tanken. Jeg er 30 år og har ingen barn fra før. Det jeg lurer på er dette - er det veldig vanskelig å få planlagt keisersnitt? Min lege sa at hun aldri hadde hørt om at noen var blitt tvunget til å føde normalt, så da valgte vi å ikke ta abort, for det er en så 'big deal' for meg at jeg selv fikk velge fødemetode. Grunnen til det er ikke smertene, det er ikke engang alle komplikasjonene jeg har hørt og lest om med ødelagte underliv, analfissurer og hva det nå heter alt (selv om dette er ting som gjør at frasen "å føde er det mest naturlige i verden" blir noe meningsløs - hadde det vært så naturlig ville vel alle klart det uten skader?) - det det gjelder er angst. Jeg har slitt med angst i 8 år nå og gått til psykolog i flere år for å bli bedre, noe jeg omsider er blitt. Om en fødsel tar 4 eller 54 timer spiller kanskje ikke så stor rolle for mange, de tar det som det kommer, en ri i gangen, men jeg med mitt kontrollbehov vil føle det som en helt grusom opplevelse. Det er vanskelig å beskrive, men jeg må vite hvor lang tid ting tar, og bare det å få en ri og vite at "dette gjør vondt, og det er ingen ting jeg kan gjøre med det" fratar meg kontrollen så kolossalt at jeg er redd at jeg må tilbake til psykologibenken i mange år pga en sånn opplevelse. Som sagt vanskelig for en angstfri person å forstå, men jeg kommer ikke til å klare å samarbeide under en fødsel og gjøre det jordmor ber om, jeg kommer til å motarbeide henne hele veien (ikke bevisst men det kommer til å skje), og det har vel ikke verken jeg eller bebisen noe godt av? Er dette grunn nok til å få planlagt KS? Har lest alt om komplikasjoner og synes ikke det er noen grunn til å føde vaginalt. I alle fall ikke nå når det er kommet frem at det blant jordmødre og leger er en mye høyere prosentandel som velger KS enn vaginal fødsel når de selv skal ha barn...
Svar:
Jeg forstår at dette er en vanskelig situasjon for deg. Det er helt vanlig å tenke fødsel med en gang man oppdager å være gravid. Det er ikke uvanlig å kjenne seg usikker, engstlig eller fornemme angsten. Når du i tillegg har vært plaget med angst over år, er det ikke underlig at dette føles truende.
Jeg kan garantere deg at du vil bli tatt på alvor når den dagen kommer og avgjørelsen skal tas. Det er din kropp og ditt barn som skal fødes.
Tilgi meg om dette oppleves negativt for deg, men jeg ønsker så inderlig at du skal få en god opplevelse av å være gravid og håper du etterhvert klarer å være her i nuet og ikke der fremme.
Å vente barn er å være underveis på så mange måter. Når den første sterke følelsen knyttet til fødsel slipper taket håper jeg du vil unne deg å være gravid. Du har LANG tid på deg til å finne ut hvordan du vil ha det . Når jeg sier at du kanskje vi se det hele med andre øyne om 9 mnd. håper jeg du klarer å tro meg. Svangerskaps mnd. gir deg mange muligheter til refleksjon og nytenkning. De representerer en viktig prosess. Det er ikke bare et barn som fødes, - men en hel familie og du blir mor.
Jeg håper du finner en god jordmor/lege som kan være
kloke veivisere og støttespillere for deg/dere underveis. Det finnes tilbud til gravide med angst på de fleste fødeavdelinger.
Når tiden kommer og du skal forberede deg til fødsel, vil jeg råde deg til å lese om keisersnitt også. Det er komplikasjonsfare knyttet til inngrepet som du bør vite om. Når du skal foreta valg, bør det være et informert valg.
Ønsker deg alt godt og håper det blir en spennende reise med mange nye gode og positive opplevelser.
Hilsen Monica.