Magni 25.09.2005
Spørsmål:
Hei Monica-jordmor! Er så heldig å være gravid i 23 uke.Ble innlagt i uke 18 med store blødninger (og antatt vannavgang,men dette er usikkert og alt så bra ut etter noen dager), og nå i uke 22 med like stor blødning. Det skjer når jeg sover, og jeg våkner av at "noe skjer", men det er ikke smerter involvert. Har hatt et kobbel av leger til å se på meg, og jeg har lavtsittende morkake og det er antakelig en flik av den som gnisser og forårsaker blødningen. Er sendt hjem m beskjed om at må forvente at skjer igjen, men at det er ufarlig hvis morkaka ikke løsner. Nurket virker helt uberørt av det hele der inne, takk og lov. Jeg er ellers i topp form, men det sliter psykisk å være redd for nye blødninger. Synes jeg har fått vage opplysninger og lurer derfor på: hvor "vanlig" er dette,hvor ufarlig er det, hva er prognosene, er det varseltegn (merket ikke noe i forkant så langt) ,går det ut over fosteret på noen måte og er det noe jeg bør ta spesilet hensyn til ? Hadde satt stor pis på svar, da har prøvd finne gode opplysninger om morkake og er ganske mentalt sliten av å uroe meg for mirkalelet mitt i magen. Hilsen Magni.
Svar:
Kjære deg! Det er ikke vanskelig å forstå at dette sliter psykisk. Jeg har fulgt kvinner som deg som har opplevet å småblø gjennom hele svangerskapet, avløst av større blødinger og sykehusinnleggelser, og som i neste svangerskap uten blødninger kan fortelle om hvor slitsomt det egentlig var. Først da forsto de hva det hadde kostet!
Når du synes du har fått vage opplysninger er det ikke vanskelig å forstå, for graviditet er et prosjekt uten garanti! Alle kvinner er forskjellige. Det er helt umulig å forutsi hvordan ting kan utvikles i hvert enkelt tilfelle, også i ditt. Usikkerhet -ikke vite er noe vi ikke er vant til.
Vi moderne mennesker har kontroll over det meste i livene våre. Vi liker i allefall å tro det.
Med svangerksap og fødsel er det derimot annerledes.
Dette er vanskelig å takle for mange, - også der alt går uten komplikasjoner.
Jeg sier ikke dette for å bagatellisere din tilstand. Den har jeg stor respekt for. Jeg vet hva det koster, men ønsker minne deg og partneren din på hvordan det kompliseres når vi mister kontrollen.
Kanskje må du lære deg å leve med blødningene disse ukene som er igjen. Leve så normalt som mulig uten de store fysiske sprell, og telle uker! For hver uke er du nærmere målet.
Unn deg bare det beste. Be om omsorg og forståelse om humøret er variabelt.
Jeg har dessverre ikke tall over hvor vanlig det er, men uvanlig er det ikke.
Hadde din situsajon blitt oppfattet som svært alvorlig ville du blitt innlagt på sykehus. Kan det være en trøst?
Barnet vil ikke lide av småblødninger som dette. Du vil nok ikke få varseltegn, og må muligens prøve deg frem i forhold til hva du kan gjøre uten at det oppstår blødninger.
Har du tenkt over hva du gjorde dagene forut for blødningene?
De fleste vil nok få beskjed om å avstå fra samleie. Husk at det er mange andre gode måter å være nær hverandre på.
Jeg håper du klarer å glede deg over sommerdagene, nyte hver dag uten blødninger og lete frem til det som gjøre deg glad og som stimulere deg.
Lykke til videre!
Hilsen Monica.